Mye av greia med staking sitter i hue. Det bare å bestemme seg og ikke tenke på alternativet. Denne gangen endret rammbetingelsene seg og minnet meg på at det fortsatt er lurt å bruke hue. Selv om vi ikke merket det i det hele tatt i start- og målområdet, blåste det 11 m/s dvs. liten kuling på Hedmarksvidda før start. Kombinert med den lette nysnøen som hadde kommet den siste tida, ble det vurdert som uforsvarlig å slippe løperne ut i åpent lende på vidda. Det skulle derfor benyttes en 9 km lang reservetrasé nedi skogen mellom skistadion og alpinanlegget som skulle gås fire ganger. Kjedeligere med opp og ned-løype, men helt sikkert det beste mtp. forholdene. Jeg var ikke oppå vidda på lørdag, men tviler vel på om det hadde vært noe spor å se mellom Gitvola og Brumund.
 |
| Frisk og rask før start! |
Sist helg tvilte jeg på om stavtakene var faste nok og valgte å gå med "stakestavene" som er 2,5 cm lenger (150 cm) enn de vanlige klassisk stavene og med større trinser. På Budor gikk jeg med de vanlige klassiske stavene med små trinser. Ikke spesielt rutinert, kan jeg slå fast i ettertid. Det ble løst, og jeg valgte derfor det minst brukte og kanskje litt tråere sporet helt til venstre oppover på de tre siste rundene. Problemet ble likevel at jeg ble veldig stiv nederst i ryggen, trolig pga. av at jeg ble gående uvant foroverbøyd.
En hel annen sak var at hvis jeg virkelig hadde brukt hue, så hadde jeg ikke stilt til start i det hele tatt. På veg hjem fra jobb på fredag merket jeg en begynnende kløe i halsen. På lørdag morgen konstaterte jeg at det det ikke var blitt noe verre, og at det nok bare satt helt øverst i halsen og ikke var til noe hinder for pusten når jeg kom i gang på oppvarminga. Jeg hadde jo minst to andre alternativer til å bli hjemme. Jeg kunne valgt halvdistansen på to runder, og jeg hadde jo en unik mulighet til å få dekket rennet i rundløypa hvis jeg bare hadde nøyd meg med å være Kondis-reportere....
 |
| Må innrømme jeg hadde lyst til å ta denne retningen ved 3. vending, men hue mitt var med - og da er DNF aldri aktuelt. |
Gjennomføringen av rennet er det ikke så mye å legge vekt på med det utgangspunktet jeg hadde. Jeg vet ikke hvor mye basseluskene hindret meg, men med ti slag over vanlig hvilepuls døgnet i forveien er det jo mulig å skjønne at noe er i gjære.... Det gikk overraskende mye tyngre å komme seg opp for hver runde og jeg raste bakover etter en vel optimistisk startposisjon. De to siste rundene gikk knapt raskere en rolig langturfart. Utviklingen var rimelig lineær siden gps-en viste at jeg brukte akkurat et minutt mer for hver runde og endte opp med 3.33 blank på rennet jeg målte til 37,5 km. Totalt sett ble jeg faktisk et stykke innenfor beste halvdel totalt med 183. plass av 450 som fullførte (og 533 startende på den lengste distansen) og premiert med 10. plass av 31. i mål (men 38 startende) i M55-59 år. Hvordan det hadde gått hvis jeg hadde staket, blir helt hypotetisk, men en ting er sikkert: Det hadde i alle fall ikke gått raskere...
 |
| Så ble det ikke noe elg på meg i år heller, selv om kjerringa krever det hver gang det er noe matnyttig å hente. Det var ikke så lagt unna denne gangen - hvis jeg hadde sluppet den siste runden, vel og merke. |
TOPP-20 M55-59 ÅR:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar