tirsdag 23. januar 2018

Staking, surkling og snorkling rundt Furnesåsen

Etter fri sist helg, var det var på'n igjen lørdag morgen. Med unntak av Vasan og Birken er det ikke noe renn som jeg pleier å stille på så som starter så tidlig som kl 0945. Furnesåsen Rundt er drøye to mil og passer godt å ta med seg i første del av sesongen. Det er godt å speede opp litt og prøve å holde trøkket opp en drøy time uten å legge så mye i det annet enn som god trening.

Dilemmaet ble igjen feste eller blanke ski. Nysnø, nykjørte spor og kurant blåføre var gode argumenter for det første - i tillegg til "mørdarbakken" rett etter starten. Med unntak av de aller beste, landet de fleste på den løsningen. Jeg kjente litt på gliden - og pusten - og bestemte meg for å satse blankt. Det avgjørende var egentlig at jeg følte at jeg pustet gjennom en snorkel. Det surklet skikkelig i bringa når profilen og pulsen gikk opp, og åndenøden var absolutt mer merkbar i diagonal-teknikk enn i "do-teknikk" i motbakkene.

Rune og jeg var ute i god tid i grålysningen og fikk i alle fall god nok posisjon i startfeltet. Da starten gikk etter litt om og men, ség jeg derfor sakte men sikkert bakover blant de snaut 90 morgenfuglene - de aller fleste menn i godt voksen alder. De aller fleste høydemeterne kommer på de tre første kilometerne, men der må de fleste ut i fiskebein åkke som. Et minutt eller to la jeg nok igjen i do-stilling nede på jordet, men plutselig var jeg sammen med en gruppe på fire-fem mann ved idylliske Vollkoia. Dermed var mye av jobben gjort!

Inne på myrene var det  verken løst eller spesielt trått, og som i mine bedre stakerenn i fjor distanserte jeg løpere med feste i de slake stigningene. Nedturen var nok en gang at jeg ble distansert av løpere med festevoks under skiene på de rene glistrekkene. Litt pga. vektforskjeller men jeg har noe å gå på mht. glid tydeligvis. Jeg har gått på flourfritt på kaldføret som har vært i alle tre rennene hittil i sesongen, og hvis jeg ikke husker feil så har jeg brukt Swix CH6 hver gang. Det er kanskje en idé å bruke opp restene av flourprodukter før det blir forbudt? Jeg sparer vel ikke miljøet ved å kaste det i søppelsekken, eller?

Nedkjøringen til stadion var ikke noe problem på tørrføret, og jeg kom meg inn rett under 1.15 på de drøye to milene. (Tidene ble ganske akkurat et minutt feil på de fleste pga. trøbbel med starttida - trur eg!). Sist jeg gikk akkurat samme runden med feste i 2015 var jeg to minutter raskere, men jeg tror ikke jeg tapte noe på å stake meg rundt i den forfatningen jeg var i på lørdag....

Arild debuterte som stakemaskin i Furnesåsen rundt og nærmere seg med stormskritt bafra.
Neste gang er det ikke sikkert jeg rekker å få opp kameraet, Arild?
Konklusjon: En fin stakerunde med bra trøkk hele vegen som endte som listefyll på klasselista - uten at det spiller noen som helst rolle denne gangen. Totalt sett ble jeg også godt gjemt nedi sekken som akkurat 50. mann. Furnesåsen Rundt ble likevel et stavtak eller to riktig retning, så Trysil-Knut - se opp!

REPORTASJE MED MANGE BILDER PÅ KONDIS.NO: 

Halve moroa med turrenn er den sosiale greia etter løpet.
Her er det Jørgen og Rune som har det "helt ålreit" over kaffekoffen. 








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar