torsdag 10. januar 2019

Med ønske om et riktig lat år!

Første turrenn for sesongen ble tradisjonen tro gjennomført
på Sjusjøen i romjua (Foto: Finn Olsen)
Den siste måneden har det ikke vært mye å høre fra denne kanten - i alle fall ikke på denne "kanalen". Det har sine grunner, men det er absolutt ikke noe tegn på at Bakkerolfen har hatt gått i dvale. Det har bare ikke vært noe tiltak i  bloggeren, juleferie til tross. Litt paradoksalt det der. Når jeg har fri fra jobb og andre forpliktelser, så rekker jeg ingen ting. Når uka er fullpakka av oppgaver så rekker jeg det meste...

Treningshverdagen i den aller mørkeste tida har likevel inneholdt ganske så mange lyspunkter faktisk. Siden forrige innlegg for over måned siden, "Endelig såvidt i gang med skisesongen" har jeg fått med meg to løp i vinterkarusellen Snøkuten, et testrenn og et turrenn. I tillegg opplever jeg både intervalløktene i Stangehallen og mine sporadiske kvalitetsøkter på mølla som trenings-snacks i hverdagen som ellers har vært preget av mye og rolig trening på ski.

Både desember- og januar-løpet i Snøkuten har bydd på prestisjeoppgjør med fetter Jan Erik. Begge har hat gått i hans favør, men ikke mer enn at det har blitt fight  helt til mål. I desember ble det en ufrivillig jaktstart for mitt vedkommende da jeg presterte å komme et halvt minutt for sent til start, mens det nå i januar var jevnt fra start i alle fall.... Ikke så vanskelig å se på pulskurven at fetter'n er med forresten - det blir ikke noen terskeløkt da, nei!
"Tv-rykk" helt  i start på siste Snøkut. (Foto: Stein Arne Negård)
Vinterens to opptredener med startnummer på ski har begge blitt rene staketester. Vårt "unge lovende" Team 55+ inviterte til "Julestak" lillejuleaften og fikk kjemperespons med nesten 20 løpere i alle aldre. 
Team 55+ etter gjennomføring av Julestak anno 2018.
Da Romjulsrennet stod for tur en uke senere var det egentlig mangel på intervalløkter med festesmurning som gjorde at jeg valgte å stille på blanke ski også der. Under de kurante smøreforholdene og det relativt raske føret tror jeg det ville vært "hipp som happ" tidsmessig. Begge staketestene ble greit gjennomført, men helt uten sprut. Det har manglet på overskudd, noe som heller ikke er vanskelig å lese av på pulskurvene. Jeg har til tider ligget 8-10 slag over normal hvilepuls på
40.
Djup staking i siste bakken i Romjulsrennet med pes
av en rød uthvilt djevel...(Foto: Kjell Arild andersen)
Oppsummering av året hører årsskiftet til, og verken trenings- eller konkurranse-messig har 2018 skilt seg vesentlig ut fra de foregående. Her kommer Strava sin oppsummering hva trening angår:



Jeg var litt overrasket over at det ble såpass mange konkurranser i 2018. 55 konkurranser med smått og stort på de 52 ukene vitner ikke akkurat om konkurransevegring. Forskjellen fra tidligere år er imidlertid at jeg har kjørt mange av de 24 karuselløpene som rene terskeløkter. Tl tross for en roligere høst enn vanlig, ble det 31 offisielle konkurranser, 17 løp og 15 turrenn. Legger jeg sammen alle konkurranser har jeg tilbakelagt 64 mil på de 31 konkurransene og vært i konkurransemodus nesten 2 døgn (43 timer). Likevel hender det at folk blir forundra over at jeg ikke deltar selv hvis jeg stikker innom et løp eller skirenn utstyrt bare med kamera.....

Målsettinga for det nye året rekker foreløping ikke lenger enn ut skisesongen. Masters World Cup på Beitostølen i mars blir forhåpentlig det store. For at det skal bli det er nyttårs-forsettet mitt at jeg skal bli latere! Litt tabloid formulert, men det er ingen tvil om at jeg har mye å hente på restitusjon/oppladning/hvile. Det betyr at jeg må og skal holde hviledagen hellig - ikke nødvendigvis søndagen - men bare pålegge meg selv en treningsfri dag i uka også i grunntreningsperioder.
2018 har også skaffet meg nye treningskompiser. Bøddi og jeg
må forøvrig øve på det samme - å ta det rolig på langturer...

Birken-forberedelsene er i gang. Her sammen med team-kamerat Finn
på Dambua den første søndagen på nyåret. 
Jeg må også prøve å prioritere - om ikke bort - så i alle fall ned andre ting. Bakkerolfen har fullt program 16/7 og hviler i praksis aldri bortsett fra de 8 timene med søvn. Jeg liker jo alltid å være i aktivitet med et eller annet, men nå må adrenalin, dopamin og endorfiner styres mer hvis jeg skal yte optimalt. Godt lat år!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar