Med mer system i skisakene enn på lenge

Klubbrennene i Hernes blir nøkkeløkter fram mot VM-formen.

Den første måneden i 2019 har gått helt som planlagt treningsmessig. Strukturen og flyten i  treninga er på plass igjen etter en litt rufsete avslutning av 2018. Jeg er flink på rutiner i de fleste sammenhenger, men sabla lett å vippe av pinnen hvis jeg må improvisere for ofte. Med en plan som jeg tror på er det  mindre sjanser for at jeg finner på noen dumme sprell...

Januar er brukt til konkurransetilvenning foran vinterens mål på skifronten uten at jeg har sluppet noe opp foran de fire konkurransene jeg har stilt opp i. Disse har vært en løpskarusell, to klubbrenn og et turrenn. Overskuddet er likevel tilbake i godt monn etter bokstavelig talt en tung desember. Både hvilepulsen og vekta er tre enheter lavere enn før jul og i ferd med normalisere seg igjen etter noen overraskende krumspring.

For det første har jeg som en god troende holdt hviledagen hellig, ikke søndagen eller sabbaten, men i min tro er det fredagen som gjelder. Det er ingen tvil om at det er lurt i min alder, og spesielt dette skoleåret hvor jeg har en "baktung uke" med ukas mest krevende arbeidsdag helt på tampen.

For det andre har jeg "mot normalt" holdt meg i skinnet og ikke blitt for ivrig på konkurranser tidlig i sesongen. Konkurranse-trening må til, men det har alt for ofte ført til mangel på kontrollerte økter i sone 3/4. Med startnummer på brystet blir det bånn gass uansett om tanken var en kontrollert økt. Med en kompis i sporet rett foran slakker i alle fall ikke jeg av frivillig.

Jan Erik og jeg etter årets første klubbrenn på Varden.

For det tredje er det mange år siden - om det noen gang har skjedd - at jeg har kjørt to kontrollerte terskeløkter i uka vinterstid, en kortintervall på mølle og en langintervall på ski. Rent praktisk har det passet med mølleøkter i stedet for Stangehallen som ble benyttet fem uker før jul. Det er ingen tvil om at det er mye lettere å kontrollere intensiteten på mølle. Ikke noe galt å trene intervaller med andre, men det blir fort konkurransepreg over det. Man slakker ikke av på farten på de siste to dragene, selv om pulsen allerede har gått i tak. Kontrollerte mølleøkter har helt klart vært avgjørende for at jeg har tålt to intervalløkter og en konkurranse i uka. Filosofien fra i sommer og høst med mer terskeltrening er altså videreført med den eneste forskjellen at den ene økta blir gjennomført på ski.

Konkurransene så langt har vært omtrent som forventet uten at det jeg har gått helt i kjelleren. Unntaket var januar-utgaven av Snøkuten på snaue mila der jeg var fast bestemt å gi fetter'n kamp men måtte se'n slite seg fra et par hundre meter i de tyngste bakkene for tredje gang denne vinteren. De to klubbrennene og siste helgs Trysil-Knut renn har  på langt nær tæret så hardt på systemet som Snøkuten og har i praksis blittt sub-terskel-økter. Jeg har også variert maksimalt og benyttet alle tre teknikker på de tre rennene: Det første klubbrennet på 9 km  ble skøytet, det andre bare staket jeg og i TK-rennet varierte jeg med klassisk-teknikker på det litt tungt føre.

Pallen i Trysil-Knut rennet var godkjent - men ikke mer....

Klubbrenn er kvalitetstid på flere måter. Anbefales på det varmeste!

Som jeg har vært mer bevisst på denne sesongen, så er det naivt av en gammel gubbe som meg å tro at jeg kan stake under alle mulig forhold, jfr. Birken 2018. Det kan godt hende jeg kommer til å gjøre det i år også, men ikke for enhver pris. Snarere prioriterer jeg å kjøre de fleste kvalitetsøktene med feste. Litt fordi at jeg med forbedret lungekapasitet håper på å utnytte det som var forcen min tidligere i motene, men også fordi jeg fortsatt sliter med stive hamstring, nettopp etter ensidig staking - og skøyting. Den aller viktigste motivasjonen for å gå mer med feste er imidlertid at det vil bli stakefrie soner i Masters World Cup på Beitostølen som bare er en drøy måned unna.
       

Den siste måneden før veteran-VM gjelder det å spisse formen med mindre trening og noen kortere økter med høyere intensitet. Konkurranselysten må stogges, og konkurranseplanen min inneholder pr. dato bare ett langløp til, Trysil Skimaraton, tre uker før det braker løs på Beito fredag 8. mars - på min 59. årsdag. Det er en viss mulighet for at jeg velger ett renn til. Siden det også er ukentlige klubbrenn på en halv times varighet tre av de fem ukene som gjenstår, så det vil det være overskuddet - og ikke lysten som bestemmer. De er nemlig ikke like godt synkronisert bestandig! Kanskje blir hodelyktrennet i Ørtjernrunden 10 dager før VM-debuten den siste gjennomkjøringa før årets definitive "højdare".

Team-capsen er på plass, og målet er at den skal bli lagt merke til på flere premieutdelinger ...

Her er rammeplanen som følges for uke 2-10/2019:

	Man	Tirs	Ons	Tors	Fre	Lør	Søn	Uke
Akt.	Løp/ Ski	Styrke	Ski/ Løp	Ski	Fri	Ski	Ski
Type	Int-k	Sirkel	Tempo/ Int-l	Lkj-r	Rest	Konk/ Int-l	Lkj-r
Sone	3	0	3	1	0	4	1
Dist.	10 km	0	15 km	20 km	0	40 km	30 km	115 km
Tid	50 min	1 t	1 t	1t30 min	0	2t30min	2 t	9 t