Brå avslutning på turrenn-sesongen

Maks. O2-test på rulleski avsluttet skisesongen "på alvor" i år. 

Vinteren 2020 ble ikke som alle andre, og jeg kan ikke huske så ustabile skiforhold hjemme i Elverum siden jeg flyttet hit i 1979. Med Korona i stedet for snø, ble det også en tidlig exit fra skirenn. Det er likevel ikke noe synd på meg som konkurrerte flittig fra sesongstart og likevel rakk nesten like mange skirenn som i fjor, nemlig 11 (i tillegg til 3 løp i Snøkuten).

Nå er det jo verken påske eller slutt på skiføret ennå, og jeg har slette ikke tenkt å sette bort skiene. Med påske på Sjusjøen og snødybde som nærmer seg to meter er det bare å glede seg - hvis det fortsatt blir fri tilgang til Guds frie natur. Da kan det også bli mange turer med konkurransepreg kjenner jeg meg selv rett siden alle skirenn naturligvis er avlyst pga. smittefaren.

Det kan nok tenkes at det blir en del som prøver seg på "Privat-Birken" i år, og jeg har også lyst til å prøve å gå tilnærmet i konkurransefart - men motsatt veg. Jeg ble jo ikke smittet av Birken-viruset før den ble enveiskjørt fra Rena til Lillehammer tidlig på 90-tallet, så jeg må jo prøve andre vegen også. Ikke så lurt å gjøre det forsøket lørdag 21. mars tror jeg, men jeg tenker å «ligge på været» helgene før påske og slå til når det ligger an til en rekordføre i Birkebeinerløypa - gjerne med vinden i ryggen og sola i ansiktet.

Det var ikke noe toppløp i sesongens siste turrenn, men det ble da toppen av pallen i Moraløpet 1. mars.
(Foto: Jan Erik Bakken) 

Utviklingen de siste dagene med tiltakene for å begrense smitten av korona må selvsagt tas på alvor, men siden jeg også trives godt i mitt eget selskap langt fra folk regner jeg pr. dato med at jeg kan vedlikeholde formen selv om det blir flere måneders startnekt i offisielle konkurranser.

Før start i den siste konkurransen på flere måneder i Snøkuten 3. mars. (Foto: Stein Arne Negård)

Den «offisielle» skisesongen ble ellers avsluttet på en litt spesiell måte for mitt vedkommende. Jeg meldte meg nemlig på et forskningsprosjekt i forbindelse med Birken, og jeg var tilfeldigvis på testlaboratoriet på Terningen Arena tirsdag kveld da Birken offisielt ble avlyst. Jeg fikk nyheten rett etter at testinga var gjennomført bl.a med testing av maksimalt oksygen-opptak på rulleskimølle som en helt ny opplevelse. Resultatet var omtrent som forventet, selv om jeg tror at jeg ville scoret litt høyere ved testing på løpemølle.

For anledningen har jeg plukket fram igjen alle resultater fra mine maks. VO2-tester som jeg i 35-45-årsalderen gjorde nesten halvårlig. Forrige test ble gjort da jeg fikk en "test-pakke" i 50-årsgave for akkurat 10 år siden. Alle tidligere tester er gjort ved løping på tredemølle, mens testen i år altså ble gjort i diagonalteknikk på rulleski. Jeg vil for øvrig komme tilbake til det min deltakelse i det amputerte prosjektet ved en senere anledning.

Maksimalt oksygen opptak 1993 - 2020:
År	Vår/høst	Maks. HF	Vo2 l/min	Vekt	Vo2 ml/kg*min
1993	Høst	178	3,960	70,5	56,6
1994	Høst	178	4,130	70,0	58,9
1995	Høst	173	4,240	70,0	60,6
1996	Vår	165	4,250	73,0	58,2
1996	Vår	170	4,330	70,0	61,9
1997	Vår	172	3,560	70,0	50,9
1997	Vår	164	3,950	69,0	57,3
1998	Høst	156	3,570	69,0	51,7
1999	Vår	164	4,190	70,0	59,9
2000	Vår	162	4,489	71,0	63,2
2000	Høst	165	4,252	71,0	59,9
2002	Vår	160	4,763	70,0	68,0
2003	Høst	160	4,357	70,0	62,2
2004	Høst	162	3,959	69,0	57,4
2005	Høst	167	4,356	68,0	64,1
2006	Høst	163	4,471	69,0	64,8
2010	Vår	166	4,350	67,5	64,4
2010	Høst	156	3,803	67,0	56,8
2020	Vår	154	3,640	69,3	54,7

Som tallene viser har kapasiteten gått drastisk tilbake på ti år. Jeg trengte ikke en maks.-O2-test for å finne ut det akkurat, siden alle objektive resultater har pekt en vei - nemlig nedover. Jeg har testet lavere én gang tidligere enn som 60-åring, men det resultatet betviler jeg påliteligheten av. Også de to testene fra 2010 spriker usannsynlig mye, men det kan jo ha noe med at vårtesten er den eneste som er foretatt et annet sted enn de alle de andre som er utført ved Formtestsenteret ved tidl. Høyskolen i Hedmark.

Hva nå, tenker nok mange mosjonister såvel som aktive idrettsutøvere. Jeg betviler at det blir noen massemønstringer verken i idrettslig eller i andre sammenhenger på denne siden av sommeren, men jeg håper selvsagt at ting normaliseres raskere enn prognosene tilsier. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tatt innover meg alvoret i situasjonen før den siste uka, og opplever det hele fortsatt som litt surrealistisk. Det er imidlertid ikke dommedag, og med litt sunn fornuft skal skal vi vel komme oss gjennom denne krisa også. Det er vel heller ikke for egoistisk å tenke at det bare er å trene på slik at formen kan holdes ved like eller kanskje også bedres til neste løp (til høsten) - i 60-årsklassen?

Stor stas å bli 60 år på Kondis-landsmøte 7. mars
- selv om formen beviselig aldri har vært dårligere. (Foto: Finn Olsen)