Annerledes-sesongen på godt og vondt

Sammen med "Team Seigmann-kollega" Jarle
etter en Kondistrening i høst. 

Løpesesongen 2020 er definitivt på hell. Nå gjenstår det bare å pynte litt på de to korteste distansene i Kondisløpet så setter jeg strek for både virtuelle og virkelige løp. Nå er det på tide å komme seg på ski!

Høsten har egentlig ikke vært så mye annerledes enn den pleier å være for en konkurranse-junkie som meg med "mætti" (som vi sier herover) lange løp. Jeg er litt i tvil om hva jeg skal regne med i konkurransestatistikken min, men har landa på at alle virtuelle løp som det blir satt opp resultatliste i teller med, bl.a. Oslo Maraton og diverse løp i Kondisløpet.

I motsetning til våren som ble preget at masse korte, sjøllaga og virtuelle løp har det "som normalt" blitt mye langt og seigt i høst. Siden det åpnet opp igjen for vanlige løp igjen i slutten av juni har det blitt seks virkelige løp og fire virtuelle løp: En 10 km, fem halvmaraton, tre maraton og et seks-timersløp på ganske nøyaktige 300 km til sammen. 

Det mest spesielle i år er at jeg har løpt uvanlig mye og likevel konkurrert omtrent som normalt. Jeg har i praksis ikke periodisert i det hele tatt og bare matet på med km. Faktisk er det allerede klart at 2020 blir året med flest løpte km, og at jeg kommer til å passere 3000 løpte km allerede etter 11 måneder. 

Håpet var at med såpass mange km i beina ville gjøre utslag på tidene på løp fra halvmaraton og opp. Distanser under mila har jeg gitt opp å stoppe tilbakegangen på, men med mye langt og seigt hadde jeg trodd jeg skulle heve meg igjen med 20% mer trening enn noen gang tidligere.

"Problemet" er trolig at jeg har blitt stadig mer glad i å trene, mens all logikk tilsier at en bruker mer tid på å restituere seg med åra. Det er mitt evigvarende dilemma - kvantitet eller kvalitet. Jeg trøster meg med at det i alle fall er livskvalitet i verdensklasse i de fleste av de drøyt 600 treningstimene jeg har hatt gleden av å gjennomføre i år!

For å sjekke nivået på de ulike kontrollmålte distansene jeg har løpt, så har jeg følgende % av toppnivået for 60-åringer: 

Distanse - tid - Wava-tabellen (2015-nivå)
     5 km - 0:22:23 - 71,33 (Kondis påskecup - virtuelt)
   10 km - 0:46:28 - 70,59 (Sentrumsgateløpet)
21,1 km - 1:37:56 - 72,55 (Norgesløpet)
42,2 km - 3:30:15 - 71,46 (Oslo Maraton - virtuelt)

Som antatt fikk jeg best uttelling på NM halvmaraton i Norgesløpet 3. oktober, mens den beste gjennomføringen nok var den virtuelle Oslo Maraton på hjemmebane som vi gjennomførte som tre runder om Skjefstadfossen mellom Elverum og Heradsbygd 14 dager tidligere. 

To kjente elger i Elverum etter at Oslo Maraton virtuelt var unnagjort 19.09.

Synsing ligger ikke for meg, jeg vil helst ha fakta og i alle fall tall som bygger opp om synsinga. I tillegg til veterantabellen over, er det Kondis' veteranstatistikker et objektivt mål på hvordan jeg ligger an innen 5-årsklassen. På den har jeg ikke figurert på mange år, så det var et klart mål å i all fall komme meg inn på listene når jeg i år rykke topp en klasse - også før koronaen slo til. Godt hjulpet av mangelen på løp som helt opplagt har gjort konkurransen betydelig lettere i år, er jeg inne i det gode selskap på de to lengste distansene.

På maraton er 3:32:33 fra Perseløpet det 6. beste tida i M60-64 år i de (få) vanlige løpene som er blitt arrangert. På halv er jeg på  20. plass med 1:37:56 fra NM halvmaraton. 

Årets beste prestasjon iflg årsstatistikken i Perseløpet maraton 18.10.
(Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Summa sumarum føler jeg at jeg har en del å gå på hva disponering av lange løpe angår. Tidsoptimisten i meg er nok en del yngre enn den biologiske og går derfor stadig på nye blemmer. Det beste beviset på det er det faktum at jeg føler meg lik sprek bare timer etter både 6-timers og maratonløp selv om jeg er helt gåen underveis. Med skikkelig appetitt rett i etterkant er jeg som ny, og kramper og andre vondter forsvinner som dugg for solen neste dag. 

Jeg har også bommet på nærings- og væskeinntak før et par av de lengste løpene i år. Jeg har aldri vært plaget av kramper underveis i løp tidligere, men det skyldes høyst sannsynlig mangel på salter og mineraler i det jeg lagrer i kroppen på forhånd, vel så mye som det jeg drikker underveis. Man lærer så lenge man prøver å levere...

FLERE BILDER FRA SESONGEN KOMMER!