Førstemann til 21 i Trysil Skimaraton

Trysil Skimaraton på Østby er det skirennet nest etter Birkebeinerrennet og påskerennet Narkuten som jeg har gjennomført flest ganger. Den tredje lørdagen i februar tok jeg selvsagt turen til Østby også i år og var førstemann i mål av oss tre som har gått 21 av de 23 utgavene. 

Hvorfor jeg ikke var der i den 2. utgaven i 2001 og i 2016 er veldig logisk: Jeg gikk andre skirenn, nemlig Hafjell Skimarathon for 7 år siden og min første TSM-skulk fikk jeg da jeg var bortreist av familiære årsaker men kompenserte med både skirenn og et karuselløp i Solør samme dag. Gyldig fraværsgrunn for så vidt, men den gangen visste jeg jo ikke at det kom til å bli en rekke å skryte av.

Trysil Skimaraton hadde jeg i utgangpunkt tenkt å stake rett og slett som trening til en mulig Stake-Birk om fire uker, men pga. mye nysnø og antatt løse forhold gjorde jeg klar skia med V45 som bankers feste. Da jeg våknet til melding på telefonen om at løypa var lagt om til to runder nedi skogen pga. kraftig vind og snødrev i den øvre delen, skiftet jeg taktikk igjen. 

Skøyteskia stod klare til kommende oppgaver, og dermed tok jeg meg en halv time bedre tid med  frokost og jobb fra morgenen av. Den største fordelen med stake på blanke ski er at du slipper å bruke tid på å teste om skia sitter og ofte justere med nervelag under midten. Å teste gliden på flere par ski er ikke noe alternativ for meg. Jeg velger alltid skøyteskia når det er i nærheten av null, og stakeskia er kun aktuelle hvis det er kaldere. Da er det gjerne litt tråere føre og jeg velger å gå med feste. De DP-skia er ikke mye brukt i konkurranser for å si et sånn. Bomkjøp for rett og slett. 

Jeg hadde satt meg opp i først pulje med en hensikt. Da sliper jeg å krige om plassen i køa i den lange bakken rett etter at det blir innsnevra til to spor. Baktropp-løper i pulje 1 passer er slow-starter mye bedre enn front-kriger i pulja bak. Likevel var det i den første bakken jeg var oppe og hilste på Jan Kristian, Inge og noen andre harde stakere før de forsvant i lettere terreng. En positiv erfaring å ta med seg hvis Skramstadsætra skal passeres på blanke ski også i år.

Jeg liker egentlig godt å løpe flere runder i en og samme løype f.eks. på maraton. Merkelig nok har nesten ingen turrenn jeg har deltatt det konseptet. Det har kun vært reserveløsning i Trysil-Knut-rennet ved flere anledninger, men jeg tror flere renn på andre siden av svenskegrensen har det. 

Jeg synes både kontrollen med eget løpsopplegg  og andre løpere som man møter ved vendinger er motiverende. Ulempen med en rundløype er jo at svake sjeler blir fristet til å hoppe av halvveis hvis de har en dårlig dag eller bommer med smøringen. På Østby valgte over 20 stykker den lettvinne løsningen på problemet. Det er en helt irrelevant problemstilling som aldri sniker seg inn i hue mitt. Det har rett og slett ikke vært noe alternativ i de vel 1200 scenariene foreløpig, og sånn kommer jeg fortsatt til å tenke i overskuelig framtid. 

80-åringen Jan har nok det samme tankesettet som meg tydeligvis. Gaven tryslingen nylig fikk på sin 80-årsdag var nemlig startplass på halvmaraton i TSM. Den gaven fikk en vond bismak skulle det vise seg. Han ble nemlig felt av det samme som jeg tok opp i min forrige skimaraton-rapport fra Sjusjøen, en henslengt gél i sporet. 

Den rutinerte mosjonisten kom seg kom seg til mål, men fik konstatert både kragebein- og ribbeinsbrudd.! Enda en god grunn for å sanksjonere alle søppel-løperne, uansett nivå. Ingen har det travlere på på skirenn enn at de kan ta med seg plasten hjem eller i alle fall til neste matstasjon. Når proffene har ressurser til å ha egne langere langs løypa, kan de jaggu fungere som søppelplukkere også. Vi andre kan putte det dit det blir plukket fram fra. Ferdigsnakka!

En uheldig "enarmet banditt" på vei mot mål!

Det har selvsagt vært mye forskjellig vær og føre på TSM siden 2000, men jeg har nesten alltid kommet hjem med en god opplevelse fra Østby. Årets var intet unntak. Det var absolutt ikke vindstille på myrene ut på hver runde, og det var nok hovedgrunnen til at jeg brukte ca. fire minutter mer på andrerunden. Da ble jeg som så ofte før stående alene å glane på egne skitupper, og da går minuttene fort.

På førsterunden hadde jeg noen rygger å gjemme meg bak, og jeg hadde også hyggelig selskap av Dagsrevyens Ingerid Stenvold (som ble 5. dame) et like stykke. Jeg husker hun gikk fra meg forrige gang hun var på Østby, i 2009 fikk jeg vite i forbi farten. Denne gangen fikk jeg "revansje".

På andre runden ble det meg mot meg selv helt til jeg fikk øye på den raske frekvensen til Lin-Iren som var viste deg å være 4. dame i sporet. Jeg rakk bare å komme meg opp i ryggen på henne før den lange stigningen opp til den siste matstasjonen før hun trippet lett fra meg i diagonal mens jeg slet med å holde stakefrekvensen oppe.

Stake-generalprøven gir jeg meg absolutt godkjent på selv om det ble mer jobbeføre enn jeg normalt ville stake på. Jeg er også ganske overrasket over at jeg hadde marginalt høyere både snitt- og maks-puls med samme løpstid enn i forrige helgs skøytemaraton på Sjusjøen. Jeg visste jeg var piggere nå, men jeg pleier jeg å ligge betydelig høyere i puls både på skøyting og variert klassisk enn i ren staking. Jeg lå også denne gangen litt høyt fra start ift. ideell pulskurve, men det er ekstra viktig å finne riktig pulje fra start på ski.

4. plass av 20 i klasse M61-65 år og nr. 106 av alle 355 startende er mitt klart beste renn i vinter. Nå skal jeg trappe ned på mengden og kjøre noe korte maks O2-økter på ski. Jeg skal bare ta ekstra seigt skirenn til først: Öppet Spår i fristil allerede på mandag.

Nu jäklar, nu kör vi!

Resultatliste M61-65: