På naturis naturligvis

Foreløpig er det ikke noe natursnø å oppdrive på Sjusjøen - bare et hvitt rimlag på bakken som likner til forveksling på det som nok en del venter på.  Isen er imidlertid i ferd med å legge seg på vannene innover fjellet -  og den er i all fall laget på naturmetoden etter 3 - 4 minusgrader de siste nettene. Jeg måtte naturligvis teste gliden på Melsjøen underveis på Nordseter-runden i dag.

På barmark på Sjusjøen

Et tynt islag på Sjusjøvatnet før sola får overtaket.
            

En flott lørdagsmorgen på Fjellstua.
              

Idyll ved vatnet!
      

 Soloppgang over Natrudstilen.
       

Birkebeinerløypa ligger nyfrisert og klar til å bli snølagt.
   

I gang i Stangehallen

Sommerlige temperaturer til tross har jeg sammen med friidrettsutøvere i alle aldre kommet i gang med innendørstreningen i Stangehallen. To onsdagskvelder med ambivalente følelser er allerde tilbrakt i riksanlegget. Med et tosifret antall varmegrader utendørs virker det litt bakvendt for meg å krype innendørs. Som vanlig har de imidlertid blitt mer fart i sakene - eller rettere sagt i svingene - allerede. Litt motsatt det også, men faktum er at jeg år etter år har holdt en langt høyere kvalitet på løpetreninga utenfor sesongen - takket være (litt for) gode treningskompiser og ideelle treningsmuligheter i Stangehallen. Eksempelvis har jeg denne høsten kjørt en fast økt med 6 x 1000 m med 500 m joggepause på flat asfalt i 3.50 - 4.00-fart. På to tilsvarende økter innendørs har dragene gått i 3.30 - 3.40 pr. km med to minutters gåpause.

"Evighetsmaskinen" Ole Peter med cruise-kontroll på 1000 m.

Tor Eivind med ungdommelig fart på sine 300 m-drag.

Det lyser innsats når Ren-Eng-løperne Kjetil og Einar drar av gårde.

Det er alltid et temposjokk å starte opp igjen på 200 m-bane med krappe svinger. Følelsen av å suse gjennom svingen varer imidlertid bare til temposterke ungdommer kommer susende forbi på ytter'n. Det er en fast gjeng av oss som møtes hver onsdag (og av og til også på lørdager når vinteren virkelig fester grepet). Løping under sånne absolutte forhold er "nådeløs", og nivåforskjellene i forhold til treningskompisene lar seg ikke skjule.

Jeg er ikke akkurat "built for speed" og sliter med å holde den farten som hodet fortsatt tror på - men beina protesterer mot å holde. Hittil har det blitt baktropp-løping etter Rune, Reinert og Kjell-Petter som siger gradvis ifra på de fem rundene før jeg kommer ajour og stiller på lik linje klar til start på neste drag. Jeg får sånn sett trøste meg med at jeg "vinner" alle pausene! Moro og glimrende 02-trening er det "åkke som", og jeg er nesten overbevist om at sesongbeste kommer på halvmaraton på Jessheim om 14 dager. Hvis forholdene fortsatt holder seg sommerlige, kan jeg underskride 1.25.20 fra Oslo to måneder tidligere. Dermed vil denne "late løpssesongen" helt uten maraton og ultra faktisk bli den beste jeg har prestert hittil - aldersrelativt sett. Mer om det i mitt kommende innlegg.....

Flere bilder fra trening i Stangehallen 2. november

Hytteplanmila - et løp med kvalitet

Alt har ikke gått helt etter planen denne sesongen, så helgas gjennomføring og resultat i Ringerike, Hytteplanmila, ble en opplevelse av høy kvalitet. Jeg har som Egon nesten alltid en plan, men nesten like ofte som for Olsenbanden er det noe som går galt! Formutviklingen har gått riktig vei i hele høst, men tirsdagens gjennomkjøring i Snøkuten gjorde meg betenkt. Det skyldtes heldigvis bare litt hard trenings-høstferie - som tidligere antatt.


Jeg har løpt Hytteplanmila i Hole på Ringerike en gang tidligere da jeg i 2008 litt skuffet kom inn på 38.25. Mitt private mål før lørdagens løp var å slå den tida, selv om jeg litt bråkjekt hadde meldt meg inn i 37-tallsklubben på facern'n sammen med Tim og Frode. Med to fridager den siste uka håpet (og visste) jeg at det skulle gjøre monn. Løypa var akkurat den samme som for tre år siden, men den store forskjellen var at deltakelsen var akkurat doblet til 670 aktive løpere.
       

Lang, lang rekke langs landevegen på Ringerike!

Hytteplanmila er et kvalitetsløp i mer enn en forstand. Kvantiteten har så avgjort ikke gått på bekostning av kvaliteten selv om det har vokst for hvert år det har blitt arrangert siden 2005. Trolig er  Hytteplanmila det beste arrangementet jeg har deltatt i hvis en ser hva en får for pengene! Her er det rabatt for kondismedlemmer, løpertrøye og sokker til alle deltakere og så mye boller og kaffe/solbærtoddy en orker. Alt tilrettelagt i en kompakt og ryddig arrangement i idrettshallen like ved start- og målområdet.

Det aller viktigste, i alle fall for de som jakter gode tider, er den raske løypa og den høye kvaliteten på løperne i de aller fleste aldersklasser. I år var det sågar landskamp mellom Norge og Sverige innlagt i løpet som samarbeider med et liknende løp hos "söta bror". Vinnertidene ble i år på høyst respektable 28.56 og 34.00.


Det er også oppsiktsvekkende stor forskjell på nivået hvis en sammenlikner med min nesten identiske tid på samme distanse oppnådd i Sentrumsløpet i år som  jo først og fremst har blitt en massemønstring av mosjonister igjen. Avstanden fram til de beste var også omtrent den samme i de to løpene, slik at sammenlikningen er helt relevant. Mens jeg på lørdag totalt hadde 128 foran meg i mål i Hole, var det under 100 flere som slo meg i Sentrumsløpet til tross for at det hadde ganske nøyaktig ti ganger så mange deltakere. Samme forhold gjelder i aldersklassen hvor jeg ble nr. 6 lørdag mot 11. plass på Karl Johan i vår med ca. åtte ganger så mange konkurrenter.

Artig bruk av statistikk som underbygger følelsen av å være rene eliteløperen i de virkelige store arrangementene. Enda mer interessant blir denne statistikken hvis en begir seg utenfor Norges grenser, og min "prosentvise statistikk" toppes typisk nok av fire svenske arrangement: Svinesundløpet, Stockholm Marathon og Borejoggen sommerstid og Vasaloppet når det gjelder turrenn.

Tilbake til planen i Hytteplanmila. Litt lett start den første km pluss min tendens til å rushe avgårde, gjorde at jeg jeg trakk meg godt bakover i under 40-pulja. Jeg hadde også en en liten baktanke med det i tilfelle spurtduell med noen kjente rivaler. Det gikk også helt etter planen. Her er loggede gj.snitt km-tider og puls:

Splitt	Tid	Avstand	Gj.sn. puls
Sammendrag	37:48.3	10,04	159
1	3:26.1	1,00	145
2	3:38.3	1,00	158
3	3:52.0	1,00	161
4	3:55.3	1,00	160
5	3:32.9	1,00	160
6	3:47.9	1,00	161
7	3:53.2	1,00	161
8	3:56.4	1,00	160
9	3:47.8	1,00	159
10	3:50.5	1,00	161
11	0:07.4	0,04	165

Alt i alt et veldisponert løp til meg å være. Den sterke 1. og 5. km skyldes løypas lengste sammenhengende hellinger, og de små pulsvariasjonene er også sammenfallende med løypeprofilen. Det var herlig å registrere at jeg hadde litt å spa på med i den avsluttende bakkespurten. Noe som også ble bekreftet av mellomtidene på resultatlista. Den gikk faktisk unna på 36 sekunder - det samme som vinneren Urige Buta!! Til tross for at jeg der og da tapte duellen med Øystein Ringnes, fikk jeg takket være senere starttid to sekunder bedre tid og kapret 6. plassen i klassen foran nettopp Øystein En aldri så liten taktisk triumf! Det ble fem plasser fram fra 2008 hvor jeg ble nr. 11 med omtrent samme antall deltakere i M 45.
        
Det ble prestert mange sterk milløp i Hytteplan som vil krydre årsstatistikken for 2011 i mange aldersklasser. Vinneren av min klasse, Petter Antonsen fra SK Vidar løp på fantastiske 32.14, et og et halvt minutt bedre enn noen annen 50-åring har løpt mila på i Norge i år.  Ellers var det hyggelig resultater av alle de tre de andre Orion-løperne, Even og Maren, og ikke minst Bjørg som må være godt fornøyd med å gjøre unna distansen nesten halvannet minutt raskere enn i Drammen i september.

Orioner Even, har hatt fin framgang i høst og løp inn på 35.27.

Orioner Maren overasket med klasseseier i den store konkurransen selv om hun ikke var 100% fornøyd med  41.24.

Bjørg (231) i fin flyt vel halvveis i sin første Hytteplanmil.

Her har jeg akkurat passert Øystein (117) som kom sterkt tilbake på oppløpet.

2. mann i M 55-59 år, Torfinn Torp, holder unna for en vilt bakkspurtende Bakkerolf i bakgrunnen.
Foto: Tommy Støa/Arne Brådalen. 

Skuffende Snøkutåpning

Det var ikke bare jeg som var ivrig etter å komme i gang med Snøkuten.
Alle bilder: Stein Arne Negård.

Snøkuten ble løpt i gang av over 300 mosjonister og aktive løpere tirsdag kveld. Jeg tok turen fra "Østerdalens hovedstad" sammen med Kjell Arild til "Hedemarkens løperhovedstad" en gang hver måned hele vinteren, nemlig Byflaten i Veldre. Optimismen var stor etter en meget oppløftende trenings-/ferieuke, forholdene var nærmeste perfeket for en oktober kveld og gjensynet med mange gode løperkollegaer ga ekstra motivasjon.
  
Nær 50 var oppstilt i vinsdstille vær og 5 plussgrader i det høstmørket senket seg i vegkrysset rett nedenfor Kirkekretsen skole. Starten i motbakke er ikke det jeg fikser best, men fokuset var på å åpne kontrollert og henge med opp til toppen. De siste 3 km er lett og "planen" var  virkelig å slippe på og knekke det som var av konkurrenter i spurten.
 
Det viste seg dessverre at jeg bare fikk meg selv å fighte med. Subjektivt sett føltets det ike så verst underveis, men mangel på vante konkurrenter som Kjell-Petter, Settar, Miroslaw og andre vekket mistanke at det gikk saktere enn vanlig. Noen pekepinn på tida underveis har jeg ikke - selv om jeg har løpt Kaashagrunden snart 30 ganger. Etter at jeg heller ikke greide å jobbe meg inn på en eneste rygg i den lettløpte avlutningen, kom den relativt svake tida, 26.34, ikke som noen stor overrskelse selv om jeg følte at jeg ga det jeg var god for. Likevel skuffende svakt og faktisk den dårligste tida jeg har i oktoberløpet i Snøkuten "gjennom alle tider". Hvorfor?
  

Miroslaw Baran var foran i hele Kaashagrunden og var veldig fornøyd med sitt løp.

At det ble et sololøp i 5 km er noe av forklaringen, men med loggført HF-snitt på 154 (91%) bekreftet pulsklokka at jeg holdt akseptabelt trøkk. Unnskyldningen, eller i beste fall forklaringen, ligger vel i at forrige ukes treningsleir på Sjusjøen satt mer i kroppen enn det som jeg er var villig å innrømme. Jeg følte egentlig at jeg trente med overskudd hele tida pga. variert og mye rolig trening. Tre kvalitetsøkter på fire dager i tøffere terreng enn vanlig i siste del av uka var kanskje i meste laget, men det er ikke lett å la være når både legger og lår fungere bedre enn på lenge. Jeg får garantert bruk for de "investeringene" senere på høsten/vinteren, tenker jeg nå. Spørsmålet blir om jeg rekker å ta ut noe overskudd til helgas 10 km på Ringerike. Planen er, den skuffende Snøkuten til tross, å se 37-tallet i Hytteplanmila. En ny spennende helg er i vente.....

Snøkuten 2011-12 er i gang:
Etter 1 km har jeg fortsatt følge av bl.a. Birger Helstad (i rødt) som vant klasse 60-69 år.