Skuffende Snøkutåpning

Det var ikke bare jeg som var ivrig etter å komme i gang med Snøkuten.
Alle bilder: Stein Arne Negård.

Snøkuten ble løpt i gang av over 300 mosjonister og aktive løpere tirsdag kveld. Jeg tok turen fra "Østerdalens hovedstad" sammen med Kjell Arild til "Hedemarkens løperhovedstad" en gang hver måned hele vinteren, nemlig Byflaten i Veldre. Optimismen var stor etter en meget oppløftende trenings-/ferieuke, forholdene var nærmeste perfeket for en oktober kveld og gjensynet med mange gode løperkollegaer ga ekstra motivasjon.
  
Nær 50 var oppstilt i vinsdstille vær og 5 plussgrader i det høstmørket senket seg i vegkrysset rett nedenfor Kirkekretsen skole. Starten i motbakke er ikke det jeg fikser best, men fokuset var på å åpne kontrollert og henge med opp til toppen. De siste 3 km er lett og "planen" var  virkelig å slippe på og knekke det som var av konkurrenter i spurten.
 
Det viste seg dessverre at jeg bare fikk meg selv å fighte med. Subjektivt sett føltets det ike så verst underveis, men mangel på vante konkurrenter som Kjell-Petter, Settar, Miroslaw og andre vekket mistanke at det gikk saktere enn vanlig. Noen pekepinn på tida underveis har jeg ikke - selv om jeg har løpt Kaashagrunden snart 30 ganger. Etter at jeg heller ikke greide å jobbe meg inn på en eneste rygg i den lettløpte avlutningen, kom den relativt svake tida, 26.34, ikke som noen stor overrskelse selv om jeg følte at jeg ga det jeg var god for. Likevel skuffende svakt og faktisk den dårligste tida jeg har i oktoberløpet i Snøkuten "gjennom alle tider". Hvorfor?
  

Miroslaw Baran var foran i hele Kaashagrunden og var veldig fornøyd med sitt løp.

At det ble et sololøp i 5 km er noe av forklaringen, men med loggført HF-snitt på 154 (91%) bekreftet pulsklokka at jeg holdt akseptabelt trøkk. Unnskyldningen, eller i beste fall forklaringen, ligger vel i at forrige ukes treningsleir på Sjusjøen satt mer i kroppen enn det som jeg er var villig å innrømme. Jeg følte egentlig at jeg trente med overskudd hele tida pga. variert og mye rolig trening. Tre kvalitetsøkter på fire dager i tøffere terreng enn vanlig i siste del av uka var kanskje i meste laget, men det er ikke lett å la være når både legger og lår fungere bedre enn på lenge. Jeg får garantert bruk for de "investeringene" senere på høsten/vinteren, tenker jeg nå. Spørsmålet blir om jeg rekker å ta ut noe overskudd til helgas 10 km på Ringerike. Planen er, den skuffende Snøkuten til tross, å se 37-tallet i Hytteplanmila. En ny spennende helg er i vente.....

Snøkuten 2011-12 er i gang:
Etter 1 km har jeg fortsatt følge av bl.a. Birger Helstad (i rødt) som vant klasse 60-69 år.