Fra suksess til fiasko i Birken - del 1

Etter årets store begivenheter i Birkebeinersporet har jeg mest lyst til å sammenlikne meg med Ole Brumm. Den velmenende tøybamsen greide som kjent ikke å velge mellom melk og honning. Selv om jeg hadde honning i solbærsafta i Camelbaken over fjellet, var det å velge mellom StafettBirken og Birken som ga meg assosiasjonen....

Som de to foregående årene var svaret mitt: "Ja, takk begge deler" da det ble aktuelt å forsvare Elverum kommunes ære i StafettBirken på fredag som oppkjøring til Birken. Det gikk jo ganske bra for to år siden, og i fjor ble jo StafettBirken redningen for en gira birkebeiner. Med et like sterkt mannskap i år og både en 1. og en 2. plass å forsvare, var det med en uvanlig ro og forventning jeg stod klar på Kvarstadsætra for å gå løs på 3. etappe fredag formiddag.

Føreforholdene var mildt sagt vanskelige da jeg avslappet skled ned fra Sjusjøen til starten på etappen etter rå ha "parkert" ankerkvinne Lill Hege på stadion. Nullføre og nysnø gjorde det vanskelige å få feste med Swix-rådet som var VR55. Det ble både et og to panikklag med VR62 for å være på den sikre siden opp Kvarstadlia og over Midtfjellet.

Temperaturen steg tydeligvis godt over null, og bare få fraspark etter at Rolf S hadde ankommet Kvarstad mer presist enn NSB, skjønte jeg at her ble det bruk for staketreninga mi. En god del fredagsbirkebeinere hadde jo passert, og hovedsporet på Birkebeinerbanen var allerede speilblankt. Dermed var det å søke ut i "turistsporet" til venstre nederst i lia. Det hjalp ikke det spor (!), og det var ikke mulig å få feste "på perrongen" heller. Dermed ble det 12 km med staking kun avbrutt med  løping i fiskebein. Det gikk greit nok - der det var bratt nok - men jeg måtte virkelig skjerpe meg for å ikke gå over i glidende fiskebein da stakemusklene ellers trengte litt avløsning.

Jeg hadde i bakhodet at jeg ikke skulle gå helt i kjelleren hvis det ikke var nødvendig for å forsvare en pallplass. Som årets selvutnevnte lagleder hadde jeg regnet med at Hilde GP's familielag ville bli våre hardeste konkurrenter i miks-klassen. Ganske så riktig hadde Kjell gjort jobben sin og skaffet oss et forsprang på Ida GP på det meget vanskelig føret opp til Skramstad. Rolf S måtte naturlig nok la den svenske landslagsprinteren (og Ida GP's sambo) Johan Edin, passere på den lengste etappen.

"Same procedure at Kvarstad": Same name, same place, same time...

Jeg hadde regnet med at vi ville bruke noen minutter lenger tid under de rådende forhold, og var bare så vidt klar etter et kvarters jogg med staver langs Åstaelva da Hilde la i veg med bare et par proffe herrelag foran seg. Noen få minutter senere dukket OL-medaljøren fra Sarajevo - og Sørskogbygda - opp, overraskende nok nesten på sekundet på samme tid som ifjor. Jeg hadde et herrelag på skuddhold foran meg, men ingen i trusler like bak. Her kunne jeg gå mitt eget løp uten å kave og sløse for mye med krefter.

Etter å jobbet meg sakte men sikkert inn på Team Non-gStop før Midtfjellet, var jobben gjort. Jeg var rimelig sikker på å kopiere den flotte 2. plassen fra ifjor. Hilde regnet jeg med ville øke noe på meg uansett.... (Det viste seg å bli 45 sekunder til Hilde - som også "la igjen" feste ved Kvarstad) Det glatte sporet ga god glid innover mot Sjusjøen, og de små kneikene etter Fjellelva og opp mot stadion har jeg spesialtrent stakeintervaller i mange ganger.

Lill Hege var selvsagt på plass ved nettinggjerdet, og jeg kunne overlate reflekspinnen til den drevne ankerkvinnen på en sikker 2. plass. Jeg ble imidlertid ganske overasket over min egen etappetid (48.40) som var nesten på sekundet lik fra mine to foregående år under helt andre rammebetingelser. God glid, ja vel, men å forsere Kvarstadlia og Midtfjellet uten feste på nesten samme tid får jeg nesten ikke til å stemme....

Ved å studere GPS-loggene mine for de tre identiske etappene mine, fant jeg i etterkant ut at jeg brukte to minutter mer til toppen av Midtfjellet som er ganske akkurat halvveis på etappen, og jeg staket og gled tilsvarende raskere på den lette halvdelen.

For å få foreviget målgangen, slengte jeg meg tilfreds i bilen og rakk ned til Birkebeiner skistadion akkurat i tide til å ta i mot den blide ankerkvinnen. Eiendomsjefen, idrettskonsulenten, kroppsøvingslæreren og helsesøsteren hadde avsluttet det drøyt tre timer lange kommunale, tverr-etatlige Birken-prosjektet på (nest) best mulig måte.

Lill Hege kunne upresset sikre 2. plassen uten mulighet til gjøre noe med Tove LP på ParkettPartners suverene miks-lag som bestod av tre damer! Da er det bare "å bøye seg både i støvet - eller hatten"....

Resultater - tre beste:

Plass	Navn	Startnr.	Pulje	Skramstad 1. etappe	Kvarstad 2. etappe	Sjusjøen 3. etappe	Mål 4. etappe
Klasse: SX, (Stafett Mix)		Makstid:
1	Parkettpartner As, Ida Gjermundshaug Pedersen Johan Edin Hilde Gjermundshaug Pedersen Tove Lundgård Pedersen	40289	2	00:45:12	01:41:39	02:29:34	03:07:57
2	Elverum kommune, Kjell Karlsen Rolf Storsveen Rolf Bakken Lill Hege Bjørklund Heramb	40293	2	00:39:58	01:45:25	02:34:05	03:12:31
3	Skog og landskap, Bjørn Håvard Evjen Knut Ole Viken Kaja Maria Stabursvik Kari Winquist	40306	2	00:48:24	01:55:05	02:45:48	03:30:06

Alle resultater - StafettBirken

Helmaks med HalvBirken

Teten i HalvBirken etter 500 m. (Foto: Kjell Arild Andersen)

Birken Skifestival er i gang, dvs. første helg er unnagjort på strålende vis for arrangører og over fem tusen løpere på de tre arrangementene, Ingalåmi, UngdomsBirken og HalvBirken. Jeg fikk med meg alle tre, men av logiske grunner med startnummer bare på sistnevnte...

Forrige uke kjørte jeg forresten også en skikkelig "fartsprøve" i hodelyktrennet i Hernes. 13 km i fristil på et fantastisk skiføre som resulterte i ny pers i løypa med nesten 5 minutter og 36.09 på 13 km, dvs. 21 km/t i snitt og 51 km/t nedfra Hovindberget uten lys i skumringen ga bokstavelig talt spenning i hverdagen. Moro å gå fort på ski, og nok en herlig fight med - og prestisjetap for eleven min, Ole Andreas.

Resultater fra Nymorunden 11.03

Sjusjøhelga innledet i god tid før fredagskosen med en tomilstur i aftensol over Nordseterfjellet og Elgåsen. Lørdag ble viet damene i Ingalåmi med kamera på magen i sola. Det ble 7 kjappe km ned på morgen og 7 halvkjappe motsatt veg midt på dagen. Jeg prøvde å holde igjen og gå helt rolig, men det var jaggu meg ikke lett når skiene satt perfekt, løypene var som støpte, "konkurrenter" foran på skinnene og formen i anmarsj...

Søndag gikk det bokstavelig slag i slag med horder av ungdommer på tur ned lia helt fra klokka 9 på morgenen. Jeg kombinerte derfor rollene som fotograf og skitester i det fantastiske været med 5-6 kuldegrader, vindstille og merkbar "påskesol". Jeg hadde nok en gang bestemt meg for å optimalisere et par med tanke på staking, og testet ut  klisterskiene mine med glider i festesonen mot kaldskiene med feste (to lag Swix VR55 dekket med VX43). Struktur, glider og rill var ellers helt identisk, bortsett fra at kaldskiene var nyslipte, mens klisterskiene ikke er slipt på to år. Testene viste minimale forskjeller, og dermed var det lett å velge feste også denne gangen. Jeg har slitt litt med stivhet i ryggen, og samtidig tenkte jeg at det ville være en stor fordel å ha feste i stigningen over Gjestbuåsen.

Jeg fikk litt problemer å skifte mellom Birken-fotograf og -deltaker og måtte stille meg opp i pulje 1 helt uten oppvarming. Som typisk "slow starter" i den eller så lette utgangen ned- og østover Birkebeinerløypa, ble det et typisk temposjokk og flere kom susende bakfra. Jeg unngikk så vidt å bli felt av en som tryna rett foran meg og kjørte bokstavelig talt over beina på karen. Lenger til høyre ante jeg mer action i en av de to litt kritiske svingene på den første kilometeren. Etter målgang ble jeg klar over at det var fetter'n som hadde blitt kroppstaklet i ren hockeystil.

Jeg angret litt på oppladningen da jeg allerede før Kroksjøen merket at jeg ikke greide å utnytte fordelen det burde være å bruke beina i stedet for å stake som mange rundt meg gjorde. Over Gjestbuåsen som er den eneste motbakken å snakke om etter 6 km, ble jeg direkte frastaket mens jeg prøvde å få beina til reagere. Litt roligere tempo opp fra Sagmyra i går og heller litt mer futt før start, fant jeg ut ville vært lurere

Ved Midfjellkoia 3 km senere begynte maskineriet å funke, og stakinga "hemmatt" til Sjusjøen var det trøkk i. Opp fra Fjellelva og i den siste slake moten før stadion var rollene byttet om, og det var jeg som staket fra flere som slo om i diagonal. Det samme gjentok seg på et par steder senere også hvor profilen bikke såvidt oppover. Betryggende å vite foran neste helg, hvis festet er helt borte eller beina har gjort sitt før Midtfjellet..

Tre kjente løpere sett bakfra som har skrevet seg inn i skihistorien med litt forskjellig skriftstørrelser..... (Alle foto: Kjell Arild Andersen).

Thomas 

Jan Erik 

Rolf

Gliden var jevngod med de aller fleste jeg kunne sammenlikne meg med, og rennet kunne gjerne vært lenger! Festet funka også nede ved BB-stadion samtidig som 32.26 på de siste 14 km forteller om god fart nedover. Maksfarten var forøvrig 50,5 km/t like før passering i bunnen av Birkebeinerbakken, nå omdøpt til Martins Monsterbakke, har jeg sett.

På årets rekordføre kunne jeg notere løypepers med fem minutter og under kvarteret bak vinneren, Anders Mølmen Høst fra Lyn Ski. Thomas Alsgaard var klart best i min klasse, 40 år +, mens jeg såvidt havnet på side 2 på resultatlista, dvs. nr 51 av 351 i gubbeklassen. Det var også oppløftende å bare se to ungjenter foran og samtidig som jeg dro (med litt rotten hjelp) av med seieren i prstisjeduellen med fetter'n med nøyaktig ett minutts margin. "Det går likar no...." Kan jeg synge videre på DDE sin vise neste lørdag, tro?

Stakerolfen på hugget! (Foto: Stein Arne Negård)

Tankeleser: "Hvor er fetter'n?" (Foto: Stein Arne Negård)

Min HalvBirken-statistikk:

Dato	Tid	Vinner	Etter	% etter	Plass	Delt.	Kl-plass	Kl-delt.
2010	1:25:05	1:10:21	0:14:44	20,94	34	459	23	169
2012	1:20:09	1:04:28	0:15:41	24,33	64	713	28	275
2013	1:22:35	1:03:14	0:19:21	30,60	183	1071	59	415
2015	1:15:31	1:00:37	0:14:54	24,58	194	973	51	351

REPORTASJE MED RESULTATER PÅ KONDIS.NO

Comeback i Knavelbergrennet

Rune på veg mot mål på Pruterud lørdag.

Knavelbergrennet i Stange er et av de lokale turrennene jeg har deltatt minst i. Faktisk må jeg helt tilbake til 1996 for å finne min siste - og eneste deltakelse i skogene mellom Hedmarken og Øvre Solør. Kanskje var det mitt svake løp den andre vinteren som  turløper som har skylda for at jeg ikke har vært med siden? Siden jeg skippa Vasan i år, var det endelig duket for comeback i Åsbygda IL's snille løypeprofil på lørdag.

Det kunne liksom ikke gå dårligere enn sist i dette tilfelle. Som lista til venstre fra 10. februar 1996 viser, var det ikke mange bak meg selv i de eldste klassene. Jeg husker ikke så mye fra det rennet, annet enn at det var en reservetrasé vi gikk det året og at jeg var dyktig sliten i armene etter mye staking i den 25 km lange løypa.

Resultatliste - side 2 fra 10.02.1996

Natt til lørdag slo det om fra fint "påskevær" til kraftig vind og mildvær. Det var rimelige ruskete i løypene da Rune og jeg ankom Pruterud, men det skulle imidlertid ikke bli det største problemet. Løypemaskina kjørte igjennom begge de to rundene vi skulle gå rett i forkant og fikk frest vekk det aller meste av kvist og kvast. Vinden var riktignok merkbar på de åpne områdene i skogen, men det var alle varmegradene og og den relativt nye snøen som bekymret meg mest på forhånd.

Jeg hadde forberedt meg for to scenarier: Rubb eller staking på blanke ski. Panikken bredte seg i smørebua da det viste seg å bli enda flere varmegrader enn prognosen tilsa, så jeg klinte på litt universalklister - på feil skipar på morran. Klisterskiene var tenkt brukt til å stake på, men både Rune og jeg skjønte at det ble for tungt på det sugende føret selv om traséen absolutt innbød til det med under 100 meter høydeforskjell.

Med bange anelser om hva klisteret ville samle på de tre milene, og brukbar effekt med sandpapiret på klisterskiene, endte jeg opp med rubb uten noe lurium oppå. Slett ikke det dummeste jeg har valgt i årets turrenn.....

Knavelbergrennet skulle egentlig gått den andre helga i januar i år, men da var det for lite snø på 500 meters høyde i Stange. Denne helga kom det 50 løpere til start, noe som selvsagt ikke var noen toppnoteringa akkurat, men forholdene på løpsdagen skapte ikke akkurat noen kø ved etteranmeldingen. Dessuten var det jo den store Vasalopphelga som er et must for mange her i "grenseland".

Skihytta på Pruterud ligger flott til.

Etter en sedvanlig slow start jobbet jeg meg fra en stor gruppe og opp til to andre løpere ved den første drikkestasjonen etter 12 km. Derfra og inn hadde jeg følge med duoen Torbjørn Kulset og Even Bjerke som jeg også fightet med i Trysil-Knut rennet i januar. Jeg hadde mer enn nok med å henge på på de få rene glistrekkene, men det sugende føret krevde jobbing hele vegen. Motoren funka bra med uvanlig mye dobbeltak med fraspark og til og med diagonalgang i tilnærmet flatt terreng. Jeg prøvde meg og droppet den siste drikkestoppen for å få en luke, men jeg ble raskt glidd inn igjen i en lite nedoverkjøring. Oppløpet var spesielt med en 100 meter fiskebeinsbakke opp til skihytta på Pruterud. Jeg valgte feil spor på jordet der også starten gikk og kom i bakleksa i spurten. Jeg greide/orka ikke å beinfly opp og kom sist inn av trioen som 11. mann totalt av de 46 som fullførte begge rundene. Fire løpere ga seg etter den første runden på 17,5 km, noe som selvsagt blir fristende på en tung dag og passerer start- og målområdet underveis....

Torbjørn (med ryggen til) og Even (til høyre) som jeg kjempet med underveis i prat med evigunge Olaf Knai umiddelbart etter målgang.

Klasseseier ble ren bonus i dobbelt forstand. Gavekort fra Sport1 på 350 kr er ikke dagligdags her i gården. (Sist gang jeg vant klassen min i et skirenn var i Moraløpet i 2008!) Det viktigste av alt med impulsturen til Stange var likevel bekreftelsen på at skiformen er stigende. Dessuten ble det jo god preppetrening for vanskelige forhold. Bare ti minutter etter totalvinneren er også bra, selv om deltakelsen ikke var all verden. Vinner Oddvin Offigstad og toeren Jan Olav Beitmyren, som forresten staket hele rennet, er uansett gode målestokker.

Aasmund Talleraas kjemper seg opp den siste og eneste bratt bakken i Knavelbergrennet.

Bjørn Tvedt og Sindre Jordet på de siste metrene.

Noen tok ut mer enn andre i spurten....

REPORTASJE PÅ KONDIS.NO

ALLE RESULTATER

Mot lysere tider!

Med to helger uten konkurranser måtte savnet kompenseres med dobbel "kvalitativ moro" midt i uka. Derfor stilte jeg til start med nyinnkjøpt hodelykt i klubbrennet både i Strandbygda på mandag og i Hernes på onsdag.

Bildet: Ukas høydepunkt: Vafler og kaffe på Varden etter klubbrennet i Hernes sammen med Magnus, Lars og Otto. 

Forholdene var noget vanskelig begge dager, og dermed ble det litt hektisk (tanke)virksomhet i "smøretrailen" også. Jeg prøvde ut et par forskjellig løsninger, men kan vel konkludere med at jeg ikke var spesielt heldig med valgene noen av kveldene. Mandag var det nysnø og nullføre i Ørtjernrunden på vel 16 km. Jeg hadde rubbet opp et par, men slurvet nok litt med sprayen. Med tendenser til "is i rubben" turde jeg ikke annet enn å starte med voks. Som mange av de andre 16 i feltet slet jeg med festet helt til jeg var nesten på toppen av løypa. Det ble dermed en del løping utenfor sporet, men med brukbar glid ble det 55 minutter på runden som jeg heldigvis kan gå nesten i blinde. Den nye hodelykta var nemlig ikke så lett å holde på plass, og lyste ikke opp mer enn skituppene....

Onsdag var det Nymorunden med motsatt profil, dvs. nedover i starten og opp på Hovindberget i Hernes igjen mot slutten av de 13 kilometerne. Plussgrader og blanke spor gjorde at jeg "ikke gadd" å smøre og endelig turde å satse på å stake hele runden. Det ble bare en betinget suksess. Føret var sugende og fristelsen til å småløpe smale fiskebein i alle små kneiker ble for stor. Det virket som en evighet, men med 46 minutter ble det ikke mer enn et par minutter opp fra det forrige rennet i fristil på skikkelig trått kaldføre tidlig i februar.

Fin trening i å mestre utfordrende forhold og bra armtrening, ble det i alle fall. Selv om det nok ikke var riktig føre å profittere på blanke ski, fikk jeg bekreftet at det går mot lysere tider for Stakerolfen. Det blir det god bruk for når det snart kommer noen lengre utfordringer utpå senvinteren....

Resultater Ørtjernrunden 23.02.2015:					Resultater Nymorunden 25.02.2015:
Plass	Fornavn	Etternavn	Tid		Plass	Navn	Etternavn	Tid
1	Marius	Osvold	00:48:00		1	Magnus	Engehaugen	44:01
2	Ulf Erik	Strand	00:50:44		2	Magnus	Enger	44:03
3	Svein	Nordaas	00:50:45		3	Otto	Grafsrønningen	44:20
4	Helge	Sveen	00:52:42		4	Kjetil	Finstad	45:29
5	Arve	Gjermundshaug	00:52:45		5	Amund	Sigstad	45:48
6	Svenn Martin	Søgård	00:54:56		6	Rolf	Bakken	46:17
7	Rolf	Bakken	00:55:04		7	Svenn Martin	Søgaard	46:18
8	Magnus	Kolstad	00:55.07		8	Ole Andreas	Grøtting	47:02
9	Kjetil	Finstad	00:55:59		9	Ole Martin	Nyberget	48:43
10	Rune	Løchting	00:56:14		10	Lars	Mosnes	56:16
11	Even	Lindaas	00:56:46
12	Rune	Alme	00:57:14
13	Espen	Sletten	00:57:16
14	Øystein	Nordaas	00:58:03
15	Elisabeth	Westby	00:58:19
16	Marianne	Harviken	01:01:52
17	Joar	Kleiva	01:03:32

Årsbeste i Trysil Skimaraton

Tore og Inge på startstreken. (Arrangørfoto)

Trysil Skimaraton er gjennomført nok en gang, og årets utgave troner høyt opp lista av 15 gjennomførte maraton på Østby for min del. Det ble også utvilsomt årsbeste i skisporet, selv om jeg bare er 90 % fornøyd totalt sett....

Det er jaggu moro å kjenne at kroppen og hodet spiller på lag, og ekstra moro når mange av mine "argeste" konkurrenter kommenterer Bakkerolfens skigåing i positive ordelag. Forholdene var, i motsetning til i fjor, til  å bli i godt humør av på lørdag, men det er jo tross alt gjennomføringen og resultatet som bestemmer om det har vært en mer eller mindre "god dag på jobben" for oss egoister.

Som sagt så fungerte det meste denne gangen. For å være litt filosofisk, tror jeg at drivkraften i de fleste "konkurransegale" som meg, ikke er å vinne, (men heller ikke "bare" å delta). Det er jo i praksis umulig, og i heldigst fall noe en kan ha så mål i den aldersklassen en hører hjemme. Det vil jo også være mange tilfeldigheter som avgjør suksessen eller fiaskoen hvis det skulle være alfa og omega. Nei, jeg tenker ofte på at målet mitt er det optimale løpet i forhold til trening, form, alder osv. Sånn sett var jeg nærmere enn på lenge i helga.

Forberedelser både dagen i forveien og på selve løpsdagen ble gjort i ro og mak og alt som var planlagt ble gjennomført. Det er  jo ikke alltid en tar seg tid til det en vet bør gjøres, men denne gangen ble skiene klargjort med glider et par dager i forveien og festesmøring kunne også legges fiks ferdig kvelden i forveien. Ikke noe stress og heller ingen overraskelser på tampen. Mat og drikke, reise, plassering i feltet, oppvarming - alt gikk på autopilot. Man må jo øve på alt til "eksamen" for å være trygg på alt det en kan ha kontroll på til senere hvor det alltid blir mye pes rundt en.

Jeg blir alltid ønsket hjertelig velkommen til Trysil Skimaraton. (Arrangørfoto)

Trysil Skimaraton midt i februar har ofte vært en slags "tentamen" for meg i så måte, og et renn jeg har lagt litt mer i enn de som kommer tidligere på vinteren. Jeg har derfor også gjort noen av mine bedre prestasjoner akkurat der, skjønt jeg ofte har ventet litt for lenge med å slippe opp på mengdetreninga.

Den siste uka nøyde jeg med en rolig skitur på mandag og en redusert intervalløkt på ski med tre Hernes-kompiser på tirsdag. Styrketreninga ble omtrent halvert, og jeg supplerte med et par korte joggeturer. Det ga subjektivt sett ønsket effekt og jeg følte meg lettere i kroppen, men hvilepulsen er fortsatt unormalt høy! Det tyder forhåpentligvis på jeg har "mer å gå på"- hvis ikke så  må forklaringen være at slagvolumet og dermed også arbeidskapasiteten er lavere enn tidligere. "Taim vil sjåv!"

Hvem var egentlig BB (Bilens Beste) på lørdag? Bakkerolfen rakk så vidt å ta fram kameraet før Basteskår (David) var i mål - men gikk 7-8 km med knekt stav...

Jeg fulgte smørerådene til Swix og gjorde ingen andre avvik enn at jeg la Marathon-glider istedet for LF/HF 7 som var anbefalt. På festesonen fulgte jeg oppskriften fra bunnen av med ett lag med VG30, VR30, VR40 og VR45 før jeg la et par tynne lag med den nye VX43. Når jeg  anså meg 90 % fornøyd etter lørdagens bravader, var det nok en gang gliden på skiene som manglet for å kunne sette prikken over i-en. David som jeg tok turen sammen med på lørdag, hadde lagt samme glider og hadde "kjempeglid", så det var nok ingen smørebom heller. Festet fungerte tilnærmet optimalt, og rillinga var også etter boka med rett og lett 1 mm. Dermed er det nok strukturen i såla som må friskes opp? Jeg ble frustrerende nok i tur og orden kjørt inn av to grupper ned igjen fra Ryskdalen etter å ha tatt igjen en del "kapasiteter" (etter min målestokk) oppover. Jeg måtte deretter bruke veldig mye krefter for å henge med tilbake over myrene, og i de siste stigningen måtte jeg meget motvillig slippe noen plasser.

Like moro som egen framgang er andre "gamle, gode" skikompiser som viser at alder bare er et tall!
Her er Olav i kraftfulle dobbeltak med fraspark inn til et av sine beste renn på mange år.
I tillegg må jeg bare ta med stakemaskinen Olaf som vant klasse 61-65 på 2.16. Det kaller jeg rå staking!
Også Morten imponerte med å ta 2. plassen i klassen min på samme måte - og nesten samme tid som Olaf. 

Ali i alt en stor opptur for meg og innenfor det som jeg ofte har hatt som en slags standard i litt større turrenn -  den beste 10-prosenten - og altså, treffende nok, 90 % bak. (Nr. 7 av 68 i klassen og nr 63 av 679 totalt)

TSM-tallenes tale anno 2015 ble  som følger:

Plass klasse	Plass kjønn	Plass total	Punkt	Km	Tid	Splitt
7	68	70	SK	1	7:23.7	7:23.7
5	56	58	MT Ut	13	48:12.5	40:48.8
5	57	59	MT Inn	29	1:37:48.4	49:35.8
7	60	62	FV	41.7	2:22:15.7	44:27.3
7	61	63	Mål	42	2:23:05.0	0:49.3
Min (nesten) intakte TSM-statistikk:
Dato	Km	Tid	Plass	Delt.	Kl-plass	Kl-delt.	Klasse
12.02.2000	42	02:37:45	21	108	21	97	M
10.02.2001	42	DNS
09.02.2002	42	02:31:13	12	49	12	46	M
08.02.2003	35	01:56:48	10	68	10	61	M
21.02.2004	42	02:08:18	6	69	6	58	M
19.02.2005	42	02:28:07	31	176	31	157	M
18.02.2006	42	02:27:29	36	251	36	209	M
17.02.2007	42	02:40:43	26	251	5	30	M46-50
23.02.2008	42	02:12:35	25	239	6	24	M46-50
14.02.2009	42	02:28:58	53	320	5	33	M46-50
20.02.2010	30	01:52:43	73	421	6	35	M46-50
19.02.2011	42	02:29:10	100	507	13	47	M51-55
18.02.2012	42	02:29:55	107	718	9	70	M51-55
16.02.2013	42	02:26:24	79	710	5	77	M51-55
15.02.2014	39	02:30:24	92	706	7	77	M51-55
14.02.2015	42	02:23:05	63	679	7	68	M51-55

"Bottom line":
Jeg gjorde mitt nest beste Trysil Skimarton hvis jeg ser på plassering totalt i rennet, bare overgått av 6. plassen av 58 løpere i 2004. Nå er det altså med flere løpere bare i min aldersklasse, så det er ikke akkurat noe relevant sammenlikningsgrunnlag. Ser jeg på plassering i femårs-klassen min (innført i 2007), er det bare de to siste årene hvor jeg har vært lenger framme relativt sett.  

Reportasjen min med alle resultater og over 200 bilder på kondis.no: 

Favorittriumfer i Trysil Skimaraton

Min Trysil Skimaraton 2015 på Strava:
(Pulsmåling ikke aktivisert!)