torsdag 18. november 2010

Den evige Snøkut-toer?

Sesongens andre løp i Snøkuten gikk i den 9,5 km lange Nordhagarunden tirsdag denne uka. Det var ingen stor overraskelse at det ble 2. plass i klasse M 50-59 år. Etter at jeg rykket opp ved nyttårstider, har det nemlig blitt fire 2. plasser av fem mulige - bak n'Per som ble totalvinner i karusellen for 45. - FØRTIFEMTE - gang. Den rekorden er det bare Per (Briskelund) selv som kan slå! Det er ett hederlig unntak for den evige femtiårige Snøkut-toeren så langt: Den gode Per hadde Syden-permisjon (?) i det omberammede løpet i Houmsrunden i februar. Da ble det klasseseier på meg, gitt - blant hele to deltakere!

Sjarmen med Snøkuten: Snø, kuldegrader, hodelykter, refleksvester og blinkende lykter i alle kryss som viser veg i mørket. Denne kvelden viste også måneden vegen gjennom skogen. Foto: Stein Arne Negård.
  
Vel, vel, nå er ikke plasseringer verken totalt eller i klassen det store poenget i Snøkuten. Her påskjønnes utelukkende lang og tro tjeneste, dvs. deltakelse i minst fire av de seks løpene for å få den ettertraktede karusellpremien. Fokus er på interne dueller og egne tider fra gang til gang. For min egen del ble det 38.33 på den snaue mila på realt snøføre. Jeg valgte under tvil mine robuste Ascics Gel Arctic med pigger, men det var nok ingen dyd av nødvendighet i 8-10 minus. Tidsmessig var det et av mine aller svakeste løp på 25 forsøk. Sammenliknet med de andre 34 som deltok og min subjektive følelse underveis, kan jeg likevel si meg brukkbart fornøyd med gjennomkjøringen før halvmaraton på Jessheim på søndag. Målet blir da å holde samme fart i 21 km i langt flatere terreng.

Etter 4,5 km er den fryktede Meieribakken unnagjort, og Nordhagarunden svinger inn på samme trasé som Kaashagrunden. Her er det Knut Grønvold som følger rett bak meg. Foto: Stein Arne Negård.
     
Etter å ha ligget som nr 9-10 i starten, jobbet jeg meg framover i feltet og ble 5. mann totalt. Bare "strikk-løperen" Miroslaw Baran ga meg pes av de jeg dro på opp til toppen. Den godeste Miroslaw var forresten blid som en sol etter å ha perset med over tre minutter i  løypa. Morsomt med folk som har sånn framgang, særlig når en selv kan være til hjelp og motivasjon for andre! Denne gangen var mine faste sparringpartnere fraværende, og Miroslaw holdt følge i rykk og napp helt til oppløpet. Med enda fornuftigere åpning blir han nok vanskelig å holde bak seg i senere dueller.
                                
Den evige Snøkut-toer på veg mot mål.
                 
Miroslaw ga seg litt på oppløpet og kom i mål 12 sekunder bak. Begge foto: Rune Bakken
   

1 kommentar:

  1. Kommer snart over, Rolf! Må bare slutte å hoste. Jan Olav

    SvarSlett