Kald og rolig november

November måned bar preg av at løpsesongen var på hell, og skisesongen ikke har kommet ordentlig i gang ennå. Det siste må  snømangel og kulde delvis ta skylda for. Det ble den roligste måneden på over et år målt i trenings-timer og km. Siden det ikke er dumt med en liten sesongpause, er vel ikke 30 treningstimer og 370 km noen overdreven restiusjonsperiode akkurat, men det har jeg heller aldri fått til. For noen år tilbake haddde jeg f.eks. bestemt meg for å ta fri en hel uke etter Vintermaraton - men sprakk på onsdag. Jeg måtte bare ut og røre på meg! Siden har jeg ikke prøvd, og jeg kan ikke huske at jeg har hatt to treningfrie dager på rad heller. Endorfin-avhengigheten er ikke mulig å bli kvitt.

Treningsrapport - STÅ-PÅ

November har inneholdt to løpskonkurranser med resultater noe under middels, men ellers ganske variert trening. Spinning, styrke, løp med og uten staver samt skitrening i både klassisk og fristil har stått på programmet. Den beste følelsen har jeg hatt under intervalløktene i Stangehallen, men det er vel ganske naturlig Det vil alltid gå tungt i oppstarten av en ny sesong, og det også en av grunnene til at jeg holder det meste gående året rundt. Jeg husker med gru en av mine første løpeturer en vår etter at jeg nesten bare hadde gått  på ski hele vinteren. Det var ikke lett å løfte de knærne!

Siste helga i november skulle skisesongen egentlig kommet ordentlig i gang med en "treningsamling" på Sjusjøen sammen med kollega Erling og Trond fra Odal'n. Det ble mange mil - foran tv og pc. Både WC i Kuusamo og Bislett 24-timers ble fulgt meter for meter, men kan vel neppe noteres i treningsdagboka?

Trond og Erling på sosial treningsleir på Sjusjøen i helga.

15 minus og nordavind gjorde at lørdagens tur langs vegen fra Storåsen ble begrenset til halvannen time. Søndagens økt på kunstsnøen i Natrudstilen ble av samme omfang, men med noe bedre kvalitet i "opp og ned-løyper". Det var hardt å gå riktig diagonal i kneikene selv om skiene satt som klistret på den kalde og trå snøen. Lårene ble fort stive, gitt. Nå blir det nye høydeopphold de neste to helgene. Da får jeg håpe på færre kuldegrader og flere dm med snø. Foreløpig er det bare brukbart med grusskia selv på 900 meters høyde. Merkelig!