Jubileum i Vintermaraton

Søndagens halvmaraton på Jessheim ble resultatmessig en nedtur med 1.28.02 og 4. plass i M 50-54 år. Med 15-årsjubileum og flott porselenvase med inskripsjon med i bagen hjem, ble imidlertid den  skuffelsen fort glemt. Dessuten har dette blitt en tradisjonsrik avslutning av sesongen for min del. Her møtes mange av de faste milslukerne som jeg jevnlig har målt krefter gjennom sommerhalvåret. Siden 1996 har jeg fått med meg ti hele- og fem halvmaraton i akkurat den samme traséen. Jeg har altså løpt denne runden 25 ganger nå, og kan i alle fall ikke skylde på at jeg ikke kjenner løypeprofilen.

Flott 15-årsvase ble årets beholdning etter Jessheim-turen.

Det er nok ikke noe annet enn en vel optimistisk åpning å skylde på denne gangen. Jeg hadde imidlertid bestemt meg for å prøve å holde 4-blank fart fra start, men allerede før jeg var halvveis røk det skjemaet. Det gikk noen sekunder for fort på de første fem, og jeg hadde tydeligvis ikke nok km i beina i den farten. Det er andre egenskaper som skal til for å greie å krige sånn på terskel, i forhold til å cruise rundt i maratonfart. Så da har jeg fått meg en ny påminning på at "det er ittno som kjæm tå seg sjøl", som Vømmøl sang. Ultraløping avløst av en måneds fokus på kortintervall for å fart på beina, holdt ikke. Distansetreninga har blitt glemt etter Oslo Maraton.

Tilbake til løpet på Jessheim. Forholdene var lagt mer vinterlige enn lenger nord på Østlandet, og på gang- og sykkelstiene var det helt håpløst å få feste i den løse snøen. Det ble derfor en del virring blant enda hardere trafikkanter uti vegbanen, uten at mange sekunder gikk tapt for min del. Riktignok sløste jeg bort litt krefter der jeg var lovlydige og fulgte gangvegen, men jeg var først og fremst "for hissig på grøten" fram til den første drikkestasjonen. Her var jeg i (litt for) godt selskap, med bl.a. Håvard Ellefsen, Svein Ole Braaten, Steinar Lien og Frode Monsen. Passering 7 km ble gjort noen lunde samlet for pulja på 27.30,  et halvt minutt foran foran mitt skjema.

Les Frodes blogginnlegg her: Jessheim Vintermaraton.

Oppegård-gutta Frode og Steinar som jeg hadde følge med henholdsvis 7 og 10 km. Her rett etter målgang, med Frode som den mest fornøyde.

Etter den første drikkestasjonen fulgte et parti hvor det var til dels vanskelig å få feste, samtidig som det er løypas hardeste parti med en sammenhengende stigning på 1,5 km. Faktisk er høydeforskjellen i løypa rundt Jessheim i følge min Garmin FR 305 overraskende nok 60 m. Det ble strekk i gruppa hvor spesielt Håvard og Svein Ole virket sterke. Også Frode slengte seg på da det toget gikk. Steinar og jeg ville gjerne prøve, men måtte la det bli med tanken. Mila ble passert på drøyt 40.30, et halvt minutt bak skjema. Resten av løpet ble en kamp om å holde moralen oppe. Det kom opp et par små grupper bakfra og km-tidene ga beskjed om at det gikk saktere selv om pulsen stadig ble høyere. Det var beina som ikke var vant til kjøret denne dagen.

Tida ble den den dårligste av mine fem halvmaratonløp siden debuten i 1996, og Lars fra Høvik-joggen kom på slutten og henviste meg til 4. plassen i klassen. Ikke den halvmaraton-prestasjonen jeg ønsket å bli registert med i år, men jeg får glede meg over at fetter Jan Erik viste god Bakken-stahet i ett av sine få løp på distansen i år. Med drøye tre minutter på plassen bak meg, var han meget godt fornøyd med "nederlaget". Også dagens styrmann på Elverum-skuta, Ole Peter, kunne innkassere en ny klasseseier i årets siste viktige konkurranse. Trysil-troikaen, Arne, Jan og Knut var også på plass, og løpsgeneralen i Øverbygda gikk seirende ut av "prestisjeoppgjøret" med Margrethe B. på halvmaraton.

Jan Erik og Ole Petter kjempet en jevn fight på Jessheim.

Nå er fokuset allerde flyttet over på skisesongen for min del, og det er bare en drøy måned til det første turrennet går av stabelen på Sjusjøen. Vintermaraton er unnagjort, så NÅ kan snøen bare komme i bøtter og spann!

 Løpslogg - Garmin Connect