Tap og vinn med samme sinn!

Etter at konkurransefrekvensen igjen har nådd gamle høyder nå i februar, har det gått bare framover - helt til onsdagens klubbrenn. Turen opp på Varden i Hernes ble nedtur, uten at det bekymrer meg nevneverdig. Den er nemlig enkel å (bort)forklare.

Men for å ta oppturen først: Snøkutens lengste distanse på 11,4 km gikk tirsdag kveld, med en revansjesugen Bakkerolf på startstrek. Løpet skulle egentlig gått i januar, men pga. kuldeperioden ble den forskjøvet seks uker. I desember løp jeg samme runde på nær 50 minutter - med ti dager ganmmelt brudd i armen. (Jeg visste ikke at den var brukket ennå.) Ikke rart jeg med uvant selsikkerhet kunne love meg selv en forbedring av tida mi denne gang! Kort oppsummert funka beina bedre enn forventet. Jeg har jo ikke akkurat ladet opp de siste ukene, og det hadde jo bare gått tre dager siden det 40 km lange Berserennet.

Houmsrunden har 230 m høydeforskjell og tøff for beina begge veger. Jan Olav fra Gjøvik har vært klart bedre enn meg i alle vinterens løp, men ble slått med 15 sekunder denne gang. Det mest atypiske var at jeg seig i fra opp mot toppen og tapte litt igjen nedover. Klasseseier, duelltriumf og en følelse av å ha mer å gå på til tross, var tida det som gledet mest. Over fire minutter raskere enn sist, sier egentlig ikke så mye, men at jeg må tilbake til et ekstremt bra løp i 2005 (44.05) for å finne en bedre tid i Houmsrunden er det største utrpostegnet som er tegnet i treningsdagboka denne sesongen.

Resultater fra Snøkuten 16.02

Onsdag hadde jeg erklært duell med Rune G. i Hernes, og stilte rimelig sigen til start. Valgte å ta skiene den drøye mila opp, og kjente at jeg var dyklig sliten. Ikke først og fremst pga. råkjør på konkurransefronten, men rett og slett alt for lite søvn. Det har blitt mange og sene kvelder foran pc-en den siste uka. Lysløypa på Varden er 3,3 km, og jeg peste rundt på 11.49. Rune på startnummeret foran så jeg ikke mye til unntatt vend vending, og Otto på nummeret bak nådde meg nesten igjen med 30 sekunder. Begge er hakket bedre en meg i klassisk "sprint", men henholdsvis 25 og 41 sekunder styrket ikke akkurat følelsen at "nu går alt så meget bedre". Men, om 14 dager er det nytt klubbrenn i fristil som jeg tradisjonelt har hatt et bedre tak på enn Rune og Otto. Men det er også dagen etter Snøkuten, så da får jeg prøve å være våken i alle fall!

Resultater klubbrenn 17.02.