Fra nedtur til opptur i Femundløpet

Vårsesongens siste konkurranse ble en aldri så liten skuffelse i forhold til egne forventninger. 1.25.35 på 20 km i Femundløpet var riktig nok akkurat ett minutt raskere enn i fjor, men da var det uvanlig varmt ved Femundens sydlige strand. Jeg var såpass optimist etter vårsesongen som har gått helt etter planen, at jeg erklærte meg klar for pers i løypa som jeg har løpt ti ganger siden debuten i 1996. Beste tida er tre år gammel og lyder på 1.22.48, mens den svakeste er fra 1997 da jeg hadde 1.28.36. Altså var lørdagens prestasjon tre minutter for dårlig. Nedtur!

Fra starten av Femundløpet 2010. Foto: Erik Tvedt

Forholdene var ganske så ideelle for løping, bortsett fra at det var bløtere i terrenget enn på det jeg kan huske. Det hadde nok likevel ikke så stor negativ betydning, og det forklarer i alle fall ikke hele misforholdet mellom ambisjon og resultat. Det var bare ikke dagen på lørdag! Følte meg tyngre enn uka i forveien da jeg var i konkurransemodus og gjennomførte fire konkurranser (5,5 + 2,5 + 10 + 5,5 km) på åtte dager (mandag - mandag). Det er vel akkurat der forklaringen ligger på nedturen i Femundløpet. Systemet sier ikke i fra før etterpå. Selv om jeg trente bare rolig de siste fire dagene, fikk jeg ikke nok hvile mellom slagene. Kanskje alderen begynner å tynge likevel? I tillegg kan nok noe bortforklares med at det har vært noe i lufttveiene den siste uka. Har faktisk hatt en par netter med skikkelige hostekuler. Det har ikke vært noe problem på de rolige treningsøktene, men når systemet skal ventilere maks kan det ha hemmet meg noe.

Middels fornøyd femundløper i mål. Foto: Erik Tvedt

Reportasje med bilder og resultater

Opptur I:
OK! 2. plass i klassen og dagens 7. beste tid er ingen katastrofe, og i skrivende øyeblikk er nedturen allerde glemt. Jeg valgte nemlig å kline til på nytt på Elverumstrimmen på mandagskvelden, og jammen løp jeg likt som for 14 dager siden  - 21.12. Det er tangering av den beste tida jeg har notert i min 5,5 km lange testløype de to siste sesongene, dvs. av nesten 30 løp! Utfordringen nå når ferien begynner for alvor blir ikke å få trent nok, men å trene fornuftig. Fem uker uten konkurranser blir også en utfordring. Jeg kan ikk love at jeg greier å følge den planen, men jeg skal prøve. Tipper det blir noen private testløp når jeg har kommet et stykke ut i juli.

Opptur II:
Turene til Femundløpet er alltid av det trivelige slaget, så også i år. Med en fast menighet på deltakerlista, blir det mange "åssen-er-formen-samtaler" ved Femundsenden. I år gikk også turen opp og ned på et blunk takket være livat resiefølge av fetter Jan Erik og fru Bjørg. Ekstra hyggelig med fetter'n tilbake i løpsammnheng siden vi har hatt utallige dueller de siste 15 årene. Han stilte i sitt første løp siden Birkebeinerløpet i fjor og plasserte seg pent og pyntelig på pallplass i klassen vår. Jeg satser på mange harde dueller med fetter'n i framtida. Det er utrolig motiverende, og jeg vet det er gjensidig. Her gjelder Bakken-prinsippet: Det viktigste er ikke å vinne, men å slå fetter'n.

En litt sigen fetter på målstreken!

Opptur III:
En ekstra opptur på "nedturen" til Elverum sørget Bjørn Tvedt for. Han er den mest ungdommelige og sosiale 70-åringen jeg vet om. I tillegg til å holde et vannvittig høyt sportslig nivå, er han en fenomenal miljøskaper. Han og Magne Martinsen fra Trysil er nå alene om å ha deltattt i samtlige Femundløp. Lørdag tok han turen fra Brumunddal for 43. gang (!) og inviterte klubbkamerater og andre kjente på pizza på kaféen i Engerdal etter løpet. En tradisjon som Veldres veteran i superklasse selvfølgelig har etablert. Dette var visstnok for fjerde året på rad. I tillegg tok Tvedt jr. (Erik) seg av fotografering for meg (og kondis.no) mens jeg løp, så da er min sportslige nedtur til Femundløpet dokumentert, evaluert - og glemt.

Ha en riktig god sommer. Jeg er så synsk at jeg herved kan love alle endorfin-avhengige masse herlig treningsvær! (Det er det nemlig uansett...)