Lørdag var det klart for mitt årlige 6-timers løp. Romerike 6-timers på Fetsund er videreføringen av Eidsvoll 6-timers som jeg har deltatt på de tre siste årene med stadig bedre resultat. I år skulle persen pyntes på nok en gang! Fra 66,8 km i 2007 til 69,6 km i 2008 og etterlengtede 70 + i fjor var det realistisk å satse på 72 km i år. Alle mine tre tidligere forsøk har hatt hodeløse åpninger, så nå var det det tid for å bruke hodet og rutinen!Treningsgrunnlaget for den slags utfordinger er udiskutabelt bedre enn noen gang, og oppturen under Kongsvinger Maraton for fjorten dager gjorde meg sterk i troen. Dessuten hadde jeg lagt en plan for første gang. Det skulle vise seg å gå akkurat som for Egon Olsen: Alt var timet og tilrettelagt for det store kuppet - men så var det noe som klikka...
De tre første timene gikk helt etter planen sammen med Ole Peter (Bergaust), som forøvrig debuterte på 6-timers løp i Fetsund i en alder av 64 år. Vi løp jevnt og fint i 5.00 fart og passerte maraton på 3.31 - helt oppskriftsmessig. Deretter begynte problemene for min del, mens Ole Peter malte videre nesten i samme fart. Jeg ble stiv i leggene, og lårene var også tunge. Løypa gikk mer på grus enn asfalt, og inntil da trodde jeg at det ville være en fordel. Jeg vet ikke helt sikkert hvorfor det ble så fort tung. Litt skal man jo kjenne det utover i et ultraløp! Jeg fulgte regimet mitt med inntak av næring hver halvtime fra start før jeg følte behov for påfyll litt oftere. Kompresjonsstrømpene kunne også med fordel vært benyttet, men ellers var det ikke mye som kunne vært gjort annerledes på selve løpsdagen.
Keep smiling! Ole Peter, Harald (like bak) og ego dannet en synkronisert
Hedmarks-trio de første timene. Foto: Ole Arne Schlytter
Etter at jeg rundet 50 km etter vel fire timers løping, var jeg såpass gåen at jeg hadde jeg bestemt meg for å gå resten. Å stoppe helt opp er aldri noe alternativ for meg. Man bryter bare ikke et løp! Dette ville imidlertid ikke bli noe resultat å skrive hjem om, så jeg ga egentlig helt blaffen. Hue var nullstilt, og jeg fant ut at jeg skulle da greie 60 km selv om jeg gikk og rusla på - Romerike. Etter halvannen runde (3 km) med turmarsj, greide jeg likevel å bryte meg i gang igjen. Dermed ble det 32 og en halv rundtur, eller 65 258 m i mitt fjerde 6-timers løp. Mitt dårligste resultat med det beste treningsgrunnlaget og det beste løpsopplegget. Nedtur!
Alt har jo sin årsak, og i etterpåklokskapens åmd tror jeg at det nok var Kongsvinger Maraton, og ikke minst treninga den første uka etterpå som har "skylda". Jeg var utrolig lett og fin i kroppen rett etter det løpet, og det ble nok litt tett mellom hardøktene uka etterpå. Full spiker i Elverumstrimmen to dager etterpå og 10 x 800 m Yasso-intervaller på fredag ble i hardeste laget. Det hjalp tydeligvis ikke med to hviledager den siste uka. Da kopieres i alle fall ikke den resepten de fire ukene som står igjen fram mot mitt ultimate sesongmål: UltraBirken.
6-timers løp i en rundløpe på 2 km virker kanskje som galskap for utenforstående, men faktum er at det er meget sosialt - og utrolig vanskelig å deppe for lenge. Du blir dyttet i gang igjen, så og si. Løpet i Fetsund med Olav (Engen) som løpsleder var ikke noe unntak: Topp service, fin løype og bare blide mennesker i alle slags tempo. 20. august 2011 er NM i ultraløp lagt til Romerike 6-timers. Da står det en revansjesugen løper på startstrek med en enda bedre plan i hodet! Jeg mener fortsatt at jeg er i stand til å greie 72 km.
Råskinnet Rita i farta! Foto: Ole Arne Schlytter
Var ikke min egen prestasjon mye å glede seg over, manglet det ikke på gode løpervenner som lyktes. Først og fremst Rita (Nordsveen) som løp seg til landslagsplass med 75,5 km. Ikke akkurat flaut å være Orion-løper med en sånn forgrunnsfigur! Også "parkamerat" Ole Peters 68,9 km er det grunn til å ta av seg hatten for. Det er det klart beste resultat i Norge gjennom tidene for en løper i 60 +. Imponernde - men ikke veldig overraskende for meg som vet hvor godt forberedt han var til debuten.
PS! Ironisk nok tok jeg min første klasseseier i et 6-timers løp. Jeg var faktisk 12 km foran nr. 2 i klasse M50-54 år, og ble nr. 14 av de 96 som deltok. Ikke ultra-dårlig, men den relative prestasjonen er og blir underordnet de absolutte standardene som bestemmes av timer, minutter og sekunder - eller i dette tilfelle - kilometer og meter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar