Et lite stykke Norge på langs

Det meste av tirsdagen tilbrakte jeg i lag med Erik Nossum som er godt på veg til å sette ny rekord løpende Norge på langs. Etter at ruta ble lagt om og gikk ned Østerdalen fikk jeg sjansen til å gi mitt bidrag til å hjelpe Erik litt videre mot målet ved Lindesnes fyr om en drøy uke.

Erik Nossum.

Fra mine begrensa erfaringer med ultraturer vet jeg at det er mye lettere å glemme både endeløse landeveger og smerte i selskap med andre. Når en ultrakollega omtrent på mitt eget nivå har mot til å løpe Norge på langs alene for en god sak, måtte jeg selvsagt slå følge et lite stykke – spesielt når han passerer så å si rett utenfor stuedøra mi.

Det var i mitt hittil eneste 12-timers løp på Bislett i 2007 at jeg stiftet bekjentskap med 56-åringen fra Holmlia og Oppegård IL for første gang. Den gang passert han meg på slutten løpet og lurte meg for en plass på pallen.

Tirsdagens tur startet for min del på sykkel fra Åsta nordover forbi Rena. Ved Hovda, ca. 8 km nord for sentrum, møtte jeg en blid, lett trippende løper og en rød kassebil med Tove ved rattet like bak. Sykkelen ble byttet ut med joggesko og min "Rena Run" på den trafikkerte vegen sørover kunne begynne. Opplegget til Erik var selvsagt velprøvd etter 34 dager på rad på vegen: Times løpeintervaller avløst av korte spise- og drikkepauser og en lengre hvilepause midt på dagen betød lange dager i et meget kontrollert tempo på 7 min. pr km.

En liten og en stor ultraløper! Foto: Tove Nossum.

Vi rakk innom mange temaer i løpet av det fem timer lange samløpet, men alle vogntogene gjorde erfaringsutvekslingen temmelig oppstykket. Det er risikosport i seg selv å bevege seg som mjuk trafikkant på riksvei 3, og i bredden er på det nærmeste selvmord. Trafiikken har Erik bokstavelig talt kjent på kroppen den siste måneden og kunne bl.a. fortelle om hvordan det var å løpe med støvmaske i mørke tuneller i Nord-Norge. Ellers fikk jeg et innblikk i hva et virkelig ultraløp går ut på, noe som vil være nyttig å ta med seg på mine langt kortere utfordringer. Det gjaldt emner som egen motivasjon, løpsopplegg, ernæring og skadeforebygging.

Dagens mål er nådd!

Etter at jeg benyttet sykkelen i Eriks siesta til å flytte bilen nærmere målet, fortsatte vi de til sammen fire milene til Elgstua på Elverum. For Erik ble tirsdagens etappe noen km lenger enn de siste dagene og endte på 66,1 km uten spesielle problemer enn litt lugging i den ene leggen. Imponerende! Jeg var også godt fornøyd med fire mil på beina og fire mil på sykkelen i den til sammen sju timer lange økta. Så gjenstår det å se om det ble vel tett innpå Kongsvinger Maraton på lørdag. Jeg tror imidlertid ikke det! Anslagsvis 1,5 % av Norway Run 2010 var uansett verdt det.