Søndagens langtur ble lagt til myrene på Flishøgda, et yndet turområde for oss elverumsinger vinterstid. Faktisk har jeg ikke mer et par turer på sommerføre der oppe, og da med utgangspunkt i Ulvådalen vest for høydedraget som har veldig mye til felles med terrenget på Budor. Denne gangen parkerte jeg ved Trysilvegen og tok bena fatt nordover grusvegen til Flissætra før jeg kom inn på traséen jeg kjenner godt fra vinterlige utflukter.
På tørt land igjen etter å ha vasset over Botningskjølen.
Planen var å kombinere en multetur og en god langtur i terrenget med tanke på UltraBirken. I utgangspunktet var jeg litt uenig med meg sjøl hva som var viktigst. Hvis det var lite multer å se, ville det bli desto mer tid til gamping over myrene. Var det mye bær ville de disponible timene gå med til det, og antall kilometre ville bli færre.
Det visste seg snart at jeg var litt for seint ute med tanke på multefangsten. Med unntak av noen "øyer" utpå de aller bløteste myrene, hadde det nok vært folk før meg. Det som stod igjen var også overmodent, så noe matauk å snakke om kan jeg ikke skryte på meg. Det holder vel sånn akkurat til multekremen på juleaften for vår lille familie. Vi snakker alstå her desiliter - ikke liter!
Dermed bar det relativt raskt videre innover langs merka skiløyper, men "real offroad" sommerstid. Jeg visste at det var bløtt der skiløypene går om vinteren, men jeg må innrømme at jeg var litt i tvil om myrene på Botningskjølen ville bære en kar med skostørrelse 40 når jeg så sumpområdene som lå foran meg! Det holdt, men med bløtmyr til langt oppå leggen ble løping rett og slett for tungt på sine plasser.
Utsiktstårnet på Skallberget
Fra nordhellinga på Skallberget tok jeg "Jensstien" nedover til Karlbrenna, bare for å gjennoppfriske vårens positive ultraopplevelse på vegen videre mot Nysætra. Derfra bar det på "Berit-stien" opp på Skallberget for å nyte utsikten bl.a. mot Trysilfjellet i nord-øst og Nordhue i vest. Været var herlig og sikten god! Ingen grunn til å snakke om bomtur når en får med seg dette.
Utsikt fra Skallberget mot Trysilfjellet
Nest siste etappe var ned til Rokstadbakkvollen, hvor det kryr av folk på fine vinterdager. Gjerne når det er litt kaldt nedi "grøfta til høyre for Hamar" trekker turglade østerdøler opp hit for å få seg en søndagstur og nystekte vafler servert av noen ildsjeler i Elverum Turforening. Det var først her det slo meg at jeg ikke hadde observert et eneste levende vesen verken med to eller fire bein på hele turen. Først da jeg tok de siste fire kilometrene på grusvegen, møtte jeg folk - i bil. Ja, ja, jeg og Garmin greide oss bra alene vi. Kameraten min avslørte at vi hadde vært ute i drøyt tre timer og hadde tilbakelagt 21 km. Av disse var nok drøyt halvparten med høye kneløft. Godt å ha i beina når jeg stiller til start på Rena 18. september skulle jeg tro?
Idyllisk og uvanlig stille på Rogstadbakkvollen denne søndagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar