3 X Mora og 2 X U

14 dager etter Romerike 6-timers var konkurranse-abstinensene merkbare, og jeg fulgte planen og stilte sist lørdag opp i det helt nye halvmaratonløpet, Morakuten, i Rendalen. Det var også siste del av den nystartede Moratrippelen som jeg tok med meg siden jeg slengte med med på sykkeldelen i juli.

Jeg var nok mer optimistisk før løpet enn det virker her. Foto: Morten Gustu.

Løpet var altså et nytt, positivt bekjenskap, og det var jammen nyheten i løpetøy-kolleksjonen min også! Jeg gikk dagen i forveien til innkjøp av en kort løpetights av typen 2XU i str S. Herligere løpebukse har jeg ikke kjent. Nei da, jeg har ikke betalt for å skrive dette, men jeg må jeg si jeg likte føleslsen som dette pølseskinnet ga både mine rectus femoris og ikke minst gluteus maximus.Skal ikke påstå at det ver derfor jeg vant løpet, men jeg følte i alle fall at jeg var smidigere i de nevnte, meget sentrale partier denne gang. Og med trua kommer en som kjent langt!

Ubetalt reklame på bloggerolfens lår! Foto: Morten Gustu.

Back to the facts: Oppladningen til Morakuten var ikke all verden. Den bestod stort sett bare av fridag på fredag, og ellers helt standard uke for meg. Dvs. 5,5 km med full spiker i Elverumstrimmen på mandag, styrkeøkt med bra kvalitet på overkropp på tirsdag, Yasso-intervaller (6 x 800 m) på onsdag og 18 km rulleskikarusell med bra trøkk på torsdag. Følgelig ikke veldig lettbent på start lørdag formiddag.

Det var ikke det store feltet som la avgårde på to runder i den nokså kuperte og drøye 10 kilometeren, men et par gode målestokker ble observert før start. Det ble som antatt følge ut på den første runden av min jevnbyrdige konkurrent i 50 + både sommer og vinter, Jan Erik (Gjerdalen), i tillegg til Severin (Myrbakken)som normalt er strået vassere. Begge hadde vært plaget med skader i sommer, så vi hadde for så vidt reservert oss passende mye før start alle tre.

Ingen av de andre ville være med på farten vår, så vi dannet raskt en ledertrio. Etter en del stigning oppover Moravegen, slapp vi oss først bratt nedover på en sti med flott utsyn over nordenden av Storsjøen. Deretter gikk det opp igjen på den samme vegen og litt tilbake igjen før det bar opp i skitraséen for Moraløpet. Her var det grovplanert med gravemaksin, men nokså ulendt og med enkelte bløte hull. Jeg oppdaget til min overraskelse at Severin slapp, og at heller ikke Jan Erik ville ha noe hardere kjør. Positive tanker gikk umiddelbart til sommerens "off-track"-trening. Asfaltsubberen hadde kanskje fått lagt om steget litt likevel?

Etter å ha dratt mesteparten av løpet, slet jeg imidlertid i de seige stigningene på grusvegen ut på "andra varvet". Jan Erik er nemlig en dreven motbakkeløper og gjør det blant annet veldig bra i Geiranger Halvmaraton hvert år. Jeg greide imidlertid å skjerpe meg, og med god tro på at kompresjons-tightsen gjorde sitt, var vi oppe. Med et allerde avdekket overtak i de lette partiene, var trua på seier til stede. Ca. 1 km før mål går det en del nedover på sti, så jeg ventet med å slå til der.

Ungdommen måtte ufrivillig bøye seg for gamlingen etter et heftig spurtoppgjør.

Foto: Morten Gustu.

Det virket  - men på vegen, rett før målgang på skoleplassen, hører jeg plutselig kjappe skritt bak meg. Kommer'n Jan Erik tilbake? Det var imidlertid en av ungguttene i trimklassen som hadde disponert kreftene for godt og ville leke med et gammetl skinn. Dermed ble det en real spurt på oppløpet likevel. Tror nok jeg tapte den på fotofinish, men totalseieren på historiens første utgave av Morakutens halvmaraton var et faktutum. Moro å vinne unasett, selv om jeg er litt usikker på hva nesten 1.34 i denne løypa står for. De to habile ungguttene som var klart raskest på  10 km, løp inidlertid bare marginalt raskere på den halve distansen, så jeg må si meg fornøyd. 3 x Mora i 2010 og 2 x U er herved notert på plussida i årboka.

REPORTASJE MED RESULTATER

FLERE BILDER