På hei(s)atur i Oslo

Oslo Maraton er gjennomført, godt over forvetningene for min egen del. Etter som jeg stilte til start åtte dager etter UltraBirken, var jeg mentalt forberedt på at det ville bli tungt på et aller annet tidspunkt. Det tidspunktet kom aldri, og hele byturen ble en meget positiv opplevelse. Perfekt vær, masse heiarop fra kjente og ukjente  og i tillegg ble jeg etter hvert skikkelig rusa av den gode løpsfølelsen. Det ble en real heisatur - helt uten bakrus.

Bakkerolfen på heisatur i byen. Her midt i gruppa som ledes av "mosjonisten", Espen Ringom. Foto: mosjonsisten.com

Selv om Bergausts ble plukket opp som avtalt i grålysningen og turen gikk prikkfritt, ble det som vanlig litt stress før start. Jeg hadde for første gang klargjort spesialdrikke for å slippe å gå lei av søt sportsdrikke som under sist helgs ferd over fjellet. To flaske med cola blandet med Ringer var gjort klar, men det var vanskelig å få hjelp av arrangøren til å få plassert de ut. Med god hjelp av Margrethe, Gjermund S' bedre halvdel, fikk jeg det på plass på 30 km i tillegg til ved runding halvveis. Det er jeg takknemlig for i etterkant, og en av de viktige erfaringene jeg tar med meg etter mitt 46. godkjente maratonløp.

Starten ble meget fornuftig i og med at jeg ventet på 3.00-fartsholderen som stod litt lenger bak i feltet. Da "pinnemannen" kom, merket jeg imidlertid etter bare noen få km at jeg det gikk akkurat litt for fort. Jeg lot gruppa gå og innfant meg med det jeg hadde forventet: Sub 3 timer var ikke realistisk i dag.

Halvveis fikk jeg i meg halvparten av den ene flaske med medbragt og parkerte den strategisk slik at jeg kunne ta resten på returen fra Sjursøya. Dermed begynte oppturen! I stedet for en sedvanlig tung start på den andre runden, løp jeg km-tidene ned fra 4.22 til 4.10 fram til 25 km. Det ble ny påfyll etter 28 km, og ved Stortinget etter ca. 30 km fikk jeg med meg neste flaske og tilhørende gel. Oppturen fortsatte, selv om splitttidene viser at det gikk saktere. Fra 30 til 35 km er imidlertid det mest kuperte partiet og km-tidene gikk betydelig opp igjen. Det var her jeg for alvor begynte å få følelsen av å avansere i feltet, og beina var fortsatt fine. Her kom det to kjente travere bakfra i enda bedre driv. Frants og imponerende nok, Sten Gunnar (som også var på fjelltur sist helg), hadde en skikkelig progressiv langtur på gang, og jeg slo følge fram til Schøyen. De var virkelig i siget, og jeg måtte motvillig se de sakte men sikkert forsvinne.

De defensive tankene ble imidlertid raskt glemt da jeg på egenhånd fortsatte å plukke mange kjenninger. Odd Gunnar sleit nok, Håvard hadde ikke dagen sin, Lars Christian trippet fortsatt lett men hengte seg ikke på - og til slutt ble martondebutant Jan Olav rundet på "strafferunden" før Aker Brygge. Oppløpet på brosteinen var forferdelig, men med 4.18 i snitt på de siste 7 km, ble det et av mine to maratonløp hittil som kan kalles veldisponerte. Helt herlig - og med den følelsen i beina. Ingen tendenser til kramper eller stive legger - mot normalt. Konklusjon: Ringer Drink har noe for seg.

Tallenes tale:

3.04.48 - 4.23 min. pr. km i snitt

117. plass totalt (av 1613)

109. plass av herrene (av 1355)

4. plass i NM maraton M50-54 (av 11)

Fra 14. plass etter 10 km til 5. plass i mål i M50-54 (av 107)

Splittider

Bilder: Jeg hadde ingen problemer med å slå om og holde den siste jeg nådde igjen bak meg over målstreken. Foto: Marathon-Photos.

Les og se bilder fra Oslo Maraton på kondis.no