Friske dueller i fristil

Skisesongen er på hell, men jeg er langt fra lei. Klistertubene har jo ikke vært oppe av smøringskofferten en gang, et bevis godt nok for at vi har hatt en stabil og fin skivinter. Med rekordsein påske blir det nok sikkert bruk for dem i år også. Det er imidlertid lettvint å switche over til skøyteski på vårsnøen for å slippe å bli seig på fingrene. Det har blitt noe mindre "skræving" denne sesongen, rett og slett fordi det har vært så stabile og fine forhold. Tidliligere har forholdet mellom klassisk og fri teknikk vært 2 til 1 i antall km for meg, men så langt i sesongen 2010-11 er status nærmere 3 til 1. Her er antall km på ski de siste årene fordelt på teknikk:

Antall km 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11(pr.03.04)

Fristil     423     691     748     634     540     483
Klassisk   1159    1092    1188    1222    1286    1354
Totalt     1582    1783    1936    1856    1826    1837

Den siste uka har det blitt to jevne og morsomme dueller i fristil. Så langt har det bare blitt noen få klubbrenn på 3 - 5 km i stilarten. Det siste klubbrennet i Hernes var som vanlig en runde i lysløpya på Varden. Det hadde visst nok status som klubbmesterkap også. Topp preparert trasé, glimrende føre og lyst og trivelig da starten for de første gikk klokka halv sju. Det var ingen ting i vegen med motivasjonen min heller siden favoritt-konkurrent, Otto, var på plass. Jeg hadde selv kjørt opp forventingene etter at vi utrolig nok kom inn på samme tid i Birken for halvannen uke siden. Med så kort distanse visste jeg egentlig hva utfallet ville bli. Otto har nemlig klart mer fart i kroppen en ultra-hurtigheten min. Jeg kan ikke huske sist jeg slo ham i lysløypa, men sesongen under ett kan jeg jo skilte med to triumfer, i Røsjørennet og Vasaloppet.
   

En av de få gangene jeg har kommet i mål før Otto i vinter var her i Røsjørennet.
             

Otto var heldigst med trekningen og startet minuttet bak i årets klubbmesterskap. Skjønt her er det full spiker, hjertet i halsen og garantert melkesyreopphoing senest i langbakken. Den er ikke er så lang men går parallelt med unnarennet i den gamle Nødselbakken, og er for bratt til at jeg greier på padle helt opp! Slik ble det denne onsdagen også, selv om det gikk fortere enn noen gang. Jeg klokket meg inn på 9.28 på 3,5 km og ventet spent på utfordreren - som kom fire sekunder for tidlig. Vel, vel, godt forsøk, men det holdt ikke helt denne gangen heller.

RESULTATER FRA KLUBBRENNET I HERNES 30. MARS

         

Duellen om seieren på Budor stod mellom Torgeir Bekkemoen og Lars Stenseth.

Søndag stilte jeg og favoritt-fetter´n op i Budorklassikeren, som pradoksalt nok er et fristilrenn over 15 km. Tidligere har den gått opp alpinbakke på Budor og deretter i en lett runde om Målia og Ruskåsen. Det var nok derfor flere av de få "gamlingene" som stilte opp som gruet litt for fem runder i konkurranseløypene ved Gryllingsætra. Fordelen er imidlertid at man kan kontrollere farten og konkurrentene lettere, tenkte jeg. Det ble med tanken!

Jeg fikk lagt på noe "lurium" under skiene, og fikk hjelp av min gode fotograf-medhjelper fra Vang, Stein Arne, til en kjapp børsting og rilling. Så var jeg klar etter litt oppvarming i kjent stil med kamera på magen. Starten på hver runde er hard, men jeg syntes det gikk overraskende rolig i det 11 mann store feltet. Teten seig selvfølgelig litt ifra, men ikke mye på de to første rundene. Jag hadde god kontakt med Gudbrand Lien og passerte etter hvert også Ivar Hesselberg Indby, mens fetter Jan Erik var på behørig avstand bak halvveis.

Ikke noe å si på skøyteteknikken til Gunnar Kavli som er inne i sitt 70. år.

       
Trolig som en kombinasjon av at både "luriumet" (les: Hydrex) og kreftene i lårmuskulaturen var oppbrukt, gikk det straks  tyngre i den bløte og møkkete snøen. Et fall i 360-graders svingen midtvegs, hjalp heller ikke siden Ivar og Jan Erik nok ble motivert av at avstanden krympet igjen. Jeg gikk kraftig opp i rundetider, men greide å skjerpe meg opp siste gangen. Likevel kom Ivar på meg nede på stadion, og med 30 års aldersforskjell sier det seg selv åssen den spurtduellen gikk. Jan Erik hadde nok også tatt meg hvis det hadde vært litt lenger til mål. Ham nærmet seg faretruende og trodde også at det var en runde igjen da vi svingte mot mål. Vel, vel, tre sekunders seier i den meget prestisjetunge duellen teller uansett. Dessuten ble det den beste kvalitetsøkta på veldig lenge. Jeg må tilbake til fjorårets løpeseongen for å finne snittpuls på 156 og maks. på 165. Bra jobba!

Her er rundetidene som bevitner den ikke helt positive løpsutviklingen: (Kan vel nærmeste kalles en sprekk?)

Runde:    Tid       HF-snitt HF-max.

1:      8.06      156      165
2:      8.32      158      163
3:      9.14      156      165
4:      9.25      155      161
5:      9.26      157      160
15 km: 44.43      156      165

             

Ingen sure miner selv om det ble fettertap for Jan Erik denne gangen.

         

Jan Erik har aldri vært nærmere i våre få oppgjør i vinter og er virkelig motivert og på gang etter ribbeinsbruddet før jul. Flere knallharde fetter-dueller er helt klart i vente. Herlig! Ingenting motiverer som konkurransen fra mitt tre år eldre søskenbarn. Slagordet oss i mellom har alltid vært:

Det viktigste er ikke å vinne, men å slå fetter´n! 

I  hans fravær i vinter har jeg flittig benyttet Otto-mottoet: 
                

Det viktigste er ikke å vinne, men å slå'n Otto!

REPORTASJE MED BILDER OG RESULTATER FRA BUDORKLESSIKEREN

         

NB! SE FLERE BILDER FRA BUDORKLASSIKEREN ØVERST I HØYREMARGEN!

PS! LØRDAG 9. APRIL SKAL TROLL-LØYPA (95 KM) OKKUPERES FOR 4. GANG !