Lørdag var avgjort riktig dag å ta årets lengste skitur langs Troll-løypa fra Venabygdfjellet til Sjusjøen. Fredag blåste det som kjent mer enn friskt over hele Østlandet, og søndag ville nok blitt en sugende og skyet opplevelse etter en natt med varmegrader. Den 16. utgaven av verdens lengste endags turrenn var forøvrig terminfestet til forrige lørdag, 2. april - også da var det grått og trist....Lørdag 9. april fikk derimot drøyt 500 løpere en god vind i ryggen, sola i fleisen og knallharde og rekordraske spor fra morgenen av - akkurat som i Troll Ski Marathon anno 2010 hvor alle rekorder ble knust. Riktignok var vinden på de 2,5 første km merkbar før vi snudde den ryggen, men deretter ble det en meget tro kopi av turen et år i forveien for meg. I fjor perset jeg i min tredje 95 km på 5.23.01 - i år kom jeg inn på 5.24.45. Altså 1 minutt og 44 sekunder lenger tid - omtrent akkurat den tida jeg måtte vente i kø på smøreservicen ved Lisetra etter 70 km. Jeg stoppet på akkurat samme sted også i fjor, med den forskjellen at det ikke var noen kø før "min faste smører", Petter Leistad, dro skiene over klisteret.
Like før start kl 8 på Venabygdfjellet i et par minus og frisk bris. Rennleder Turi Elise Kaus til høyre.
Vel, selv om det meste gikk bokstavelig talt på (trikke)skinner underveis i løpet, var det tilløp til kaos i forberedelsene i år. Fredag ettermiddag greide jeg å reise fra den ferdigpakkede baggen samt Camelbaken i gangen hjemme, og måtte bruke Kjell Arild som varetaxi senere på kvelden. Lørdag morgen hadde bussen som jeg tok fra Sjusjøen i femtida på morgenen fått nok da den så vidt hadde tatt fatt på bakkene opp fra Ringebu. Vi ble sittende i bussen en halv time, men ble hentet i tide og rakk starten med grei margin. Skiene var nesten ferdigsmurt for mitt vedkommende, så den store panikken spredde seg ikke. Jeg valgte til tross for erfaringen med overflødig festevoks utenpå klisteret i fjor, å følge Swix-rådet om å pakke det inn i år også. Kall det gjerne et motsatt panikklag, siden det jeg fryktet at is- og universalklisteret ville gi vel godt feste i starten hvis det kom til å ise i drivsnøen. VR55 var det eneste som var å finne i sekken. Selv om anbefalingene gikk på VR50, la jeg på to tynne lag og var rimelig trygg på det ville duge.Alle gode ting er tre - og det fjerde følger gjerne med, heter det i rimet. Min fjerde Troll-reise ble nemlig nok en eventyrlig opplevelse. Etter en litt trå start kom jeg og skiene mer på glid etter hvert. Akkurat samme utvikling har jeg hatt i alle tre langløpene i år (Vasan, Birken og Troll), og er nok en kombinasjon av at jeg har et godt grunnlag, åpner fornuftig og at skiene (strukturen og glideren) fungerer best på området rundt null. De har vært merkbart tråere sammenliknet med jevnbyrdige konkurrenter på litt kaldere føre i starten alle tre gangene.
Det ble ikke den store sosiale happeningen akkurat, siden jeg plukket en del løpere relativt raskt, og noen av de raskeste på 45 km som nådde meg igjen suste forbi i samme øyeblikk. Jeg stod der og staket avgårde og kikket på de hvite viddene rundt meg (som ikke var så hvite som ifjor). Det gjaldt også å følge med på sporet, siden det var kjørt på snø for å dekke barflekkene som hadde forårsaket hyppige "brudd på skinnegangen".
Den enste down-perioden kom etter den tøffeste stigningen ved Keiken og videre i det relativt flate partiet mot Lisetra. Her var det mye rusk i løypene etter at vinden hadde tynnet merkbart i bjørkeskogen dagen i forveien. Samtidig tror jeg at jeg ikke var like flink med næringsinntaket i denne fasen. Det er alfa og omega å tvinge innpå noe spesielt når en begynner å bli litt likesæl. Pausen ved Swix-stasjonen ble brukt til påfyll av frisk cola pluss en gel, og dermed var det mer å gå med igjen opp mot Pellestova. De 15 siste kilometerne er en eneste lang, men veldig kupert oppløpside: Langs Reinsvannet, over Nordseterfjellet, Appelsinhaugen og så er det gjort. Dvs. det var jo i nedkjøringene mot Sjusjøen at sola hadde tatt mest, og suget var merkbart i rødklisteret. Med enkelte skyggepartier gikk det i rykk og napp, men bare med nesten-fall.
Til tross for at fetter Jan Erik med familie kom meg i mot med moralsk oppbyggende tilrop rett før Nordseterfjellet, og jeg kvitterte med "barneskirenn", skjønte jeg at 5.23.01 ble i hardeste laget i det som etter hvert minnet meg mer om et realt påskeskirenn. Lua hadde jeg planer om å putte i sekkelommen for å få farge også i panna. Det ble imidlertid glemt i fokuset på persen som jeg så gikk ut i samme øyeblikk som jeg fikk øye på vårt "fritidsparadis" på Fjellstua på høyre side av løypa 500 m før stadion.
Løpslogg på Garmin Connect
2005 6:06:24 24 120
2007 6:00:16 62 222
2010 5:23:01 118 326
2011 5:24:45 91 323
Det var system i premieutdelinga på Sjusjøen Høyfjellhotell i år. Her er det bl.a. Reidar Matre (i midten) som venter på sin velfortjente premie.
Dermed erklærer jeg skisesongen 2010-11 for avsluttet! Skulle det bli noen skiturer på det som er igjen av snø, bli det nok på skaraføra på morgenkvisten og med kakao, kvikk-lunsj og appelsiner i stedet for startnummer. Potensielle påskeskirenn blir, ikke overraskende, avlyst etter tur allerde, så det ligger an til hele 14 dagers "sesongpause". Faren for abstinens er imidlertid overhengende, og finner jeg et startnummer i "den stille uke", kan jeg ikke love at det ikke bli tilbakefall..... God påske!
Det ble cognac-glass i belønning som bare skal tas fram ved de virkelige laaaange anledninger etter 9. plassen av 51 i klasse 50-54 år etter at jeg litt skuffende havnet på 15. plass som upremiert listefyll etter løypepersen for ett år siden.
Fakta Troll Ski 2011:
Navn: Rolf Bakken
Klubb: Hernes IL
Klasse: M51-55-95
Tid i mål: 05:24:45
Km/t: 17,55
Mellomtider:
Passering Km Tid
Gopollen 50km 2:45:30
Liesetra 75km 4:04:32
Sjusjøen 95km 5:24:45
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar