Lørdagen opprant som den perfekte Birkebeinerdagen på Sjusjøen. Jeg hadde gjort unna startnummerhenting og sørget for noen obligatoriske oppgraderinger på utstyrsfronten i Håkons Hall fredag ettermiddag, og var like klar som morgensola over Snørvillen.
Årets nyhet, MotbakkeBirken, var varslet med målgang halvannen time etter starten på Stampesletta kl 7, og jeg var på plass med kamera i den siste bakken akkurat i tide til å få med meg Roger Aa Djupviks historiske triumf. 143 løp "feil" veg i debuten, et tall jeg tror vil stige drastisk de kommende årene. Det er like mange syn på hva som er det rette Birkebeinerløpet som det er styrker og svakheter blant oss løpere. Alle vil jo ha et løp som passer seg selv best! O-løpere vil ha mest mulig terreng, skiløpere og motbakke-spesialister vil at løpet skal snus og asfaltsubbere som meg vil ha mest mulig veg. Sånn sett hadde vi fått viljen vår denne gang, siden det nok en gang var gjort endringer i traséen, denne gang motivert av store nedbørsmengder i forkant.
Årets nyhet, MotbakkeBirken, var varslet med målgang halvannen time etter starten på Stampesletta kl 7, og jeg var på plass med kamera i den siste bakken akkurat i tide til å få med meg Roger Aa Djupviks historiske triumf. 143 løp "feil" veg i debuten, et tall jeg tror vil stige drastisk de kommende årene. Det er like mange syn på hva som er det rette Birkebeinerløpet som det er styrker og svakheter blant oss løpere. Alle vil jo ha et løp som passer seg selv best! O-løpere vil ha mest mulig terreng, skiløpere og motbakke-spesialister vil at løpet skal snus og asfaltsubbere som meg vil ha mest mulig veg. Sånn sett hadde vi fått viljen vår denne gang, siden det nok en gang var gjort endringer i traséen, denne gang motivert av store nedbørsmengder i forkant.
Vinner av MotbakkeBirken Roger Aa Djupvik.
Prinsipielt er jeg erke-konsentrativ når det kommer til løype-lengder og -traséer siden jeg er over gjennomsnittet opptatt av å sammenlikne egne prestasjoner fra år til år. Med årets midlertidige (eller blir det permanente) løsning, tror jeg det er den sjette varianten jeg løper fra Sjusjøen siden jeg som birkebeiner-pioner deltok i det først løpet i 1998. Når løpet nå gledelige nok har vokst seg stort og sterkt, håper jeg "pubertets-eksperimenteringen" snart er over slik at jeg igjen får anledning til å konstatere hvor langt aldringsprosessen har kommet det siste året. Egoist? Nei da, vi som sverger til løping liker absolutte størrelser og skylder ikke på punkteringer, kjedebrudd, galt dekk-valg/trykk, feil struktur eller for billig smurning. Vi nøyer oss med å skylde på oss selv og for dårlig trening når det ikke går som planlagt!
Tilbake til løpet hvor jeg hadde "en rimelig god følelse" i forkant. Siste test på onsdag var meget lovende, og ryktet om lettere løype styrket selvtilliten. Jeg seedet meg likevel ned fra pulje 1 til 2 rett før fristen gikk ut av av tre gode grunner:
1. Jeg åpnet for hardt i Drammen uke i forveien og ville ikke ødelegge et løp til på samme måte.
2. Jeg tok på meg jobb for lokalavisa og trengte tid til å ta bilder av starten i begge eliteklassene.
3. Det er nettotid i pulje 2 i motsetning til pulje 1 hvor tida går for samtlige i pulja i det skuddet går.
.
Tet-trioen skilte seg ut i den første bakken i mennenes eliteklasse
Tet-trioen skilte seg ut i den første bakken i mennenes eliteklasse
Orion-damene Ragnhild Bolstad og Margrete Ellingsbø (bildet) ble begge blant de fem beste i sine klasser.
Sjusjønabo Geir Strandbakke imponerte igjen med sterk løping og seier i M45.
Det viste seg raskt at jeg ikke hørte hjemme verken i pulje 1 eller 2 i den halvannen km lange motbakken i starten. Glad var jeg også for at jeg ikke eksperimenterte med å løpe MotbakkeBirken først. Lårene var veldig tunge, og jeg forsvant bakover i feltet som en fjert i motvind før jeg hadde passerte kulen oppe i hyttefeltet og kunne ta i bruk litt andre muskler. Gradvis kunne jeg slippe mer opp utfor og følte jeg fløt bra over steinene og gjørmehullene før Nybu. På den nye og slett ikke så lette stien fra Sjøsætervegen til Mesnasaga, gikk det igjen saktere. Det var ikke lett å komme forbi uten å svi av for mye krefter "off piste" så jeg ble liggende i køen. Derfra var det lettløpt, men kanskje litt monotont til vi kom inn i kjente bakker i lysløypa som var nyasfaltert for året. Jeg trives til vanlig godt på asfalt, men beina mine merket på de få hundre meterne at det var en heller malplassert - enn kjærkommen avveksling i denne sammenheng.
Kristen Aaby vant min klasse, M50, med over fire minutter på Oddmund Roaldkvam.
Det viste seg raskt at jeg ikke hørte hjemme verken i pulje 1 eller 2 i den halvannen km lange motbakken i starten. Glad var jeg også for at jeg ikke eksperimenterte med å løpe MotbakkeBirken først. Lårene var veldig tunge, og jeg forsvant bakover i feltet som en fjert i motvind før jeg hadde passerte kulen oppe i hyttefeltet og kunne ta i bruk litt andre muskler. Gradvis kunne jeg slippe mer opp utfor og følte jeg fløt bra over steinene og gjørmehullene før Nybu. På den nye og slett ikke så lette stien fra Sjøsætervegen til Mesnasaga, gikk det igjen saktere. Det var ikke lett å komme forbi uten å svi av for mye krefter "off piste" så jeg ble liggende i køen. Derfra var det lettløpt, men kanskje litt monotont til vi kom inn i kjente bakker i lysløypa som var nyasfaltert for året. Jeg trives til vanlig godt på asfalt, men beina mine merket på de få hundre meterne at det var en heller malplassert - enn kjærkommen avveksling i denne sammenheng.
Pål S, jevnbyrdig klasse-kamerat i M50, var av de få som kom bakfra på den siste mila og jeg måtte prøve å slå om. Dermed ble det nok noen hundre meter over terskel, før jeg snublet i en heller lav terskel eller noe liknende. (Jeg så den ikke en gang.) Den røde singleten ble fjern en stund, men likevel en god motivasjon på de siste 5 km. Ned ved Lysgård ga jeg som alltid jernet på den stødige grusstien og avsluttet med stil, følte jeg selv i all fall. Splittidene vil fortelle hvor mange jeg passert på andre halvdel. Etter den defensive starten ble det nok noen titalls i pulje 2 i alle fall. Helt motsatt utvikling enn i Drammen seks dager før, men ingen av de to var i nærheten av et optimalt løp. Nå må fokuset rettes mot å optimalisere forberedelsene og løpsopplegget i felt med 7500 halvmaraton-løpere i Oslo på søndag.
Målsettingen om å sette pers plasseringsmessig i mitt første ordinære Birkebeinerløp i M50 ble ikke nådd. Jeg står med tre 18. plasser fra før og nr. 26 av 400 er ikke nok til å utheve seg i rekken. Totalt ble jeg for øvrig nr. 377 av de 6129 som fullførte. Heller ikke noen årgang som bemerker seg i positiv retning, selv om jeg selvsagt vet at det blir vanskeligere å hevde seg i klassen jo større deltakerantallet blir. Her er Birkebeinerløp-historien min oppsummert med mine absolutte verdier:
Dato År Km Tid Pl.tot. %-tot.Pl.kl.%-kl. Kl.
19.09.1998 21,3 1:30:40 93 1133 8,2 20 136 14,7 M35
19.09.1998 21,3 1:30:40 93 1133 8,2 20 136 14,7 M35
18.09.1999 21,3 1:29:29 152 1794 8,5 20 249 8,0 M40
15.09.2001 21,3 1:40:57 502 1716 29,3 81 236 34,3 M40
14.09.2002 21,3 1:29:25 174 1914 9,1 23 286 8,0 M40
13.09.2003 21,3 1:30:17 160 2017 7,9 26 260 10,0 M40
18.09.2004 21,3 1:31:50 182 2143 8,5 28 296 9,5 M40
10.09.2005 21,3 1:32:15 242 2555 9,5 18 285 6,3 M45
16.09.2006 22,0 1:34:25 274 2835 9,7 27 309 8,7 M45
15.09.2007 22,9 1:42:12 280 3198 8,8 29 347 8,4 M45
20.09.2008 23,5 1:40:26 175 3867 4,5 21 378 5,6 M45
19.09.2009 20,6 1:26:45 232 5024 4,6 18 455 4,0 M45
18.09.2010*73,0 8:26.03 18 89 20,2 2 8 25,0 M50
17.09.2011 23,5 1:41:07 377 6129 6,2 26 398 6,5 M50* UltraBirken
Løpslogg - Garmin Connect
Resultat Birkebeinerløpet 2011:
Resultat Birkebeinerløpet 2011:
Startnr: | 2045 | |||
Navn: | Rolf Bakken | |||
Klubb: | FIK Orion | |||
Klasse | Menn 50 - 54 år, M50 | |||
Plassering: | 26 | |||
Tid i mål: | 01:41:07 | |||
Makstid | 01:55:14 | |||
Mellomtider: | Nybu | Spiten | Kanalen | |
00:19:42 | 00:32:41 | 01:18:45 | ||
Antall merker: | 13 ( + 1 UltraBirken) | |||
Antall deltatt | 13 ( + 1 UltraBirken) |
Hei, må si meg litt uenig med deg: dette skal jo være et terrengløp og da må vi unngå for mye grusveg!
SvarSlettIkke noe galt med terrengløp, Anne-Brit. Jeg var med på et 73 km langt et i fjor på denne tida. Min preferanse er relatert til egne resultater. Jeg hevder meg beste på flatt og lettløpt "terreng" - også kalt asfalt - selv om jeg bare trener i terrenget....
SvarSlett