Medaljehøsten fortsatte med et nødskrik i Drammen på søndag, og jeg avsluttet med det også sommersesongens nasking av gratismedaljer. Helga i forveien ble det to av billigste - og edleste sort på rulleski, og bronsen som jeg bokstavelig talt fikk i halvmaraton-NM i Drammen var heller ikke den helt store bragden. Jeg ble nemlig nr. 4 i 50-54-årsklassen og skulle strengt tatt stått utenfor "pallen" etter et hodeløst løpsoplegg som ga 1.27.08 i sluttid. Reglene i friidrettsforbundet sier imidlertid at en må være medlem av en klubb tilsluttet NFIF for å få medalje i NM. Så da 3. mann på resultatlista, Ole Kjell, var så grei å gjøre oppmerksom på at Lillomarka O-lag faktisk ikke er en friidrettsklubb, så ble det medalje på meg denne helga også. Takker og bukker for det, selv om jeg er mer opptatt av prestasjonen og tida enn "glitter og stas". Det er som kjent ikke gull alt som glitrer!
Bjørg i gang med den 10 km lange Byrunden i Drammen på søndag.
Både blidere og mindre grå-blek på Bragernes Torg enn sist Jan Olav tok bilde av meg etter Åsathlon på Toten.
Den store NM-høsten er forsåvidt avlyst etter tre nokså flatterende medaljer. Deltakelsen på NM Ultra gikk fløyten pga. "triathlon-sjuken" i august, og den mulige NM-starten på maraton i Oslo den siste helga i september har jeg nå skrinlagt. Jeg var ikke i mål i Drammen på søndag før jeg hadde bestemt meg for å gjøre et realt forsøk på samme distanse i Oslo om 14 dager. Jeg har nemlig et og annet å rette opp i løpsopplegget og vil gjerne få bokført en anstendig tid på de 21 097,5 meterne i år. Mellom der kommer Birkebeinerløpet, men det er, uansett trasé, ingen godkjent halvmaraton.
Thomas Alsgaard tar stadig nye utfordringer og skal debutere på maraton i New York i november. Søndag vant han mila i Drammen med god margin.
Tilbake til løpet i Drammen hvor jeg gikk i fella og åpnet altfor hardt. Selv om jeg visste meget godt at 4-blank fart var et edruelig mål, ble jeg ble revet med i 3.40 på de to første kilometerne. Ikke spesielt rutinert, og løpet var kjørt før jeg var halvveis. Da hadde jeg kommet opp i den km-tida som jeg hadde planlagt å starte på. Derfra ble det gradvis tyngre, og snittet endte på 4.09. Jeg tror likevel at fartsgrunnlaget og formen er god nok for sub 1.25, og vil derfor ta med meg hodet til Oslo og prøve igjen.
På de fem dagene mellom Drammens(halv)maraton og Birkebeinerløpet blir det nå formtopping så det holder! Mandag, dagen etter NM i Drammen, valgte jeg pga. helt friske bein å kjøre igjennom 5,5 km i Elverumstrimmen som en real terskeløkt. Det gikk overraskende nok bare marginalt saktere enn da jeg prøvde for fullt en uke i forveien. Tirsdag la jeg inn den første av ukas to fridager. Onsdag morgen kom en ny bekreftelse på at formen endelig er i anmarsj. ØG-stafetten mellom de to leirene i Østerdal Garnison, Terningmoen og Rena leir, gikk av stabelen, og jeg var satt opp på den første (og lengste) løpsetappen for Elverum kommunes lag på velkjent asfalt gjennom Leiret. Klok av skade fra søndag ble det en mer kontrollert åpning, og jeg kunne avslutte med stil uten å gjøre skam på arbeidsgiveren. Det ble 4. plass både på etappen og på laget etter at sju etapper med både løping, sykling, orientering og håndgranatkasting var unnagjort. Jeg gjorde unna den ikke veldig lette 4 km lange etappen på 14.20 og følte at det fungerte bedre enn på lenge. Torsdag kliner jeg til med 7,5 km motbakkeløp i rulleskikarusellen opp til Sørskogbygda før jeg tar en fridag på fredag og setter kursen mot Sjusjøen og årets mest pretsisjetunge løp for min del, Birkebeinerløpet. Jeg sier som Harald i "Senkveld": Jeg har en rimelig god følelse denne gang!
Tommelen opp (og tunga ute) umiddelbart etter 1. etappen på ØG-stafetten onsdag morgen. Til venstre Ulf Erik Strand som også hadde generalprøve før BB-løpet og til høyre tidtaker Magne Almås. Foto: Line Rustad.
Apropos Birkebeinerløpet så er jeg nå glad for at jeg ikke gikk for Ultra-varianten i år. Jeg ville nok følt meg litt snytt når den utrolig nok "måtte" avlyses. Det hadde nok neppe skjedd hvis det var 15000 syklister som måtte skaffes en farbar veg over fjellet i løpet av 14 dager! Hva med å løpe sykkeltraséen i verste fall?
Det vanlige Birkebeinerløpet, eller PingleBirken som jeg kan tillate meg å kalle den etter mine Birkebeiner-stunts det siste året, er altså lagt om pga. alt regnet. Den vil bli 2 km lenger og gå mer på grusveger. Begge deler passer meg bra, og jeg både håper og tror at formen og hodet er på plass lørdag morgen. Jeg kjenner at det er i ferd med å skru seg til etter at både det ene og andre har vært "feil gjenga" siden Femundløpet ved St. Hans-tider.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar