Årets første ultraløp

Søndag var vel en av årets varmeste dager, og hva passer vel da bedre enn å løpe en drøyt 50 km lang konkurranse? Ulvådalen Ultra, bare en maratons avtand fra trappa hjemme, sto på programmet. Et lite "nisjeløp" arrangert av Runar Thorstensen, opprinnelig fra Løten, som har hytte ved Graslandet lengst inn i dalen vest for Flishøgda. Årets løp var den tredje utgaven og det andre for min del. Som erklært i mitt forrige innlegg her på bloggen, er alt fram til UltraBirken for trening å regne og plassering og resultatet i seg er av underordnet betydning. Før gikk løpet i pinsen, men var i år flyttet til august for at vegene skal rekke å tørke opp etter vårløsningen. Med noen sjeldne dager med oppholdsvær i forkant, ble underlaget tørt og fast i år. Varmen skal vi ikke klage på, men det var nok et sted mellom 20-25 grader under løpet.

Runar gir sine instrukser før start.

Inn til "pitstop" etter 42,2 km!

Vi var 18 stykker som løp i år. Fire ga seg ved maraton-passering, og tre startet en time før. Det viste seg i etterkant at en av dem, Tor Idar Lillekroken, hadde løpt temmelig jevnt med meg. Som på Kongsvinger Maraton helga før, ble det også et sololøp denne gang. Jeg hadde selskap av Odd Gunnar Tveit til toppen ved Kalbrenna etter ei drøy mil, men deretter ble det å løpe sitt eget løp.Vinneren av løpet, Thomas Leth-Olsen, var i en klasse for seg, og jeg lå hele tiden på 2. plass i feltet. Det var imidlertid bare så vidt til slutt, og jeg måtte skjerpe meg for holde Håvard Ellefsen bak meg på den siste av de åtte gangene vi løp en 4,6 km lang veg fram og tilbake (fire ganger tur-retur). Jeg åpnet adskillig roligere enn for to år siden da jeg kom inn på 4.03.47 etter å ha passert maraton på akkurat 3.15. Søndagens passeringstid etter 42,2 km var 3.23.57, og ukas langtur ble totalt på 4.13.44. Ikke så veldig forskjellig utvikling fra to år tilbake annet enn at det gikk litt saktere hele tida. Litt skyldtes nok varmen, men Kongsvinger maraton i beina fra åtte dager før gjorde sikkert sitt til at jeg fikk det litt ekstra mot slutten.

Det å løpe i varmen er ikke noe problem annet enn at det er enda viktigere med nok drikke og påfyll av mer enn bare karbohydrater. Jeg var direkte "slakk i draget" i perioder midtvegs og fylte nok på for lite fra start. Ellers gjorde jeg en interessant erfaring med bytte av sko. Jeg løp mesteparten av løpet med Asics Trainer, men pga. en liten tendens til blemme under den ene foten, byttet jeg til Salomon Speed Cross. Det føltes ikke bra! De var rett og slett for høye under hælen, og jeg stivnet enda mer til i leggene. Jeg er avhengig av å få brukt leggene, og avsluttet med de samme skoene som jeg startet med. Mulig jeg må revurdere skovalget under UltraBirken, eller legge klar et par ved passering Sjusjøen etter 4 mil når jeg kommer så langt?

Asosial? Jeg har de to siste helgene løpt 75 km av 94 km i konkurranse helt alene!