 |
| Krampe-Gammel'n tok seg av arrangementet på en utmerket måte, og jeg tok meg av krampene på Jessheim.... |
Jeg debuterte som ultraløper i 2007 og har vært med på alle Eidsvoll/Romerike 6-timers etter det med unntak fra i fjor da jeg var påmeldt men pådro meg influensa etter en iskald triatlon på Toten fire dager i forveien. Her er mine tidligere 6-timers "bragder":
2007 Eidsvoll 6-timers 66,800
2008 Eidsvoll 6-timers 69,600
2009 Eidsvoll 6-timers 70,327
2010 Romerike 6-timers 65,258
Resultattavla ved passeringspunktet var litt vanskelig å følge med på i sola, og GPS-en lurte meg for en del meter i alle svingene på lørdag, men jeg fortsatte ved full bevissthet (?) selv om jeg så at "speedometeret" lå jevnt på 4.35 pr. km runde etter runde. Lett og fin i hele kroppen selvsagt, og det ble kommentert av speaker Heming at det så ut som jeg ikke ville løpe sammen med noen... Det er jo absolutt et poeng i en sånn tålmodighetsøvelse, for jeg merket hvor utrolig lett det var å ligge bak "humørløperen" Frantz noen få runder før vi kom i utakt - og den moroa var over.
 |
| Dette bildet må være tatt på første halvdel...... (Foto: Bjørn Hyjanstorp) |
Det ble tilnærmet 13 km for hver av de tre første timene, og den første "riktige" rundetida kom etter to og en halv time! Sånt går sjelden bra, og det gjorde det heller ikke denne gangen. Maraton ble passert på 3.20 og noe. (Begynte allerede å bli uinteressert i detaljene på det tidspunktet.) Jeg byttet ut mine velbrukte Asics Trainer, som i likhet med i Ulvådalen føltes slitte i såla i forfoten. De nye Mizuno Elexir er ikke blitt ordentlig innløpt ennå og var uvant stive i hælkappene. De ble derfor byttet ut igjen da jeg også måtte på med kompresjonstrømpene i et forsøk på å stogge de første krampetendensene i leggene etter ca. fire timer.
De to siste timene ble det ufrivillige "turmarsj-intervaller". Leggene rykket til hvis ikke forfot-løperen kom seg litt mer på hælene, og etter hvert var det krampetendenser også i magen etter noen hundre meters kontinuerlig løping. Løsningen ble småjogging i 400 m på den mjuke tartanen, gåing i motvind og jogging igjen i medvinden på asfalten. Den ene høydemeteren som måtte forseres etter "terrengpartiet" (dvs. den 50 meter lange grusstien) på hver runde var det nå helt uaktuelt å prøve å "løpe" opp.... På den måten greie jeg å holde km-farten under 7.30 og satte meg et mål om unngå å sette ny negativ-pers på 6-timers, dvs. komme over 65 km som jeg greide å samle i Fetsund i 2010.
Se blogginnlegget mitt fra to år tilbake her: Romerike-6-timers
På slutten av løpet blir fokus ofte endret, og en blir opptatt av feil ting. Jeg var overbevist om at resultattavla viste en runde for lite, og at det var min GPS-som var fasiten. Jeg tynte ut litt ekstra og forsatte selv om jeg hadde bestemt meg for å stoppe etter å ha passert matta for siste gang. Drøyt 600 meter ut på runden var jeg overbevist om at det tippet over 66 km - men den gang ei. Olav hadde selvsagt stålkontroll på det også, og 64,260 km blir stående i statistikken som mitt hittil dårligste resultat - takket være tidenes dårligste gjennomførte løpsopplegg. Tenke ut et løpsopplegg er enkelt - gjennomføre det krever selvdisiplin. Det er jammen rart at det skal være så vanskelig å løpe s-a-k-t-e i tre timer i første halvdel når det blir så enkelt like etterpå.....
Vel, dette var jo bare helgas planlagt treningsøkt fram mot høstens ultimate ultramål - UltraBirken om akkurat 14 dager. For meg var det derfor aldri aktuelt å gi seg etter at jeg hadde fått registrert min 49. maraton. Andre vil sikkert tenke helt motsatt fordi det er noe viktigere som står på spill om ikke så lenge. For meg var det viktig å holde det gående i 6 timer som er forventet løpstid i den langt mer varierte UltraBirken. Dessuten er erfaringsmessig slik "nedtrapping" etter et løp bare positivt (Det skal dog ideelt utsettes til etter målgang!)
Resultatmessig nedtur til tross, er jeg ikke bekymret før jeg tar fatt på de 55 "deiliglekre" kilomterne som den samme Olav kalte det nye fjell-ultraløp fra Sjusjøen om to uker. Jeg vet nemlig at jeg er bedre forberedt til å løpe i terrenget enn på asfalt så langt i år, og jeg ladet heller ikke opp i det hele tatt før turen til Jessheim. (Jeg kjørte 6 x 800 m motbakkedrag med "Treningskara" torsdag kveld.) Dessuten er det mange gode unnskyldninger å finne på i etterkant hvis en nekter å innse at en ikke er bedre: "Det var minst alt for varmt", "vinden ble etter hvert plagsom," "svingene kostet litt ekstra", bla, bla, bla....
 |
| Lars Christian Dørum fikk i likhet med vinneren i kvinneklassen, Cecilie Karlsen, overrakt en særegen premie for bragden i Trondheim - Oslo Footrace i sommer. |
Etter den søte kløe kommer den sure svie, er det noe som heter. Det stemte godt under løpet, men etter to timers svie ble resten av Jessheim-visitten en fryd. Skikkelig sommerlig "after-run" på tribunen ble kronet med flott uttrekkspremie, en Nathan drikkesekk (som nok blir min følgesvenn i UltraBirken), klassevinnerpremie og Hytteplanken, utmerkelsen for tre gjennomførte ultraløp i 2010-sesongen.
Topp-10 plassering var relativt sett også bra, og det ironiske i det hele var at jeg "løp meg opp" tre plasser på totallista etter å ligget på 13 plass hele vegen fram til maratonpassering. Selvsagt fordi tre løpere foran meg ga seg, med eller mot sin egen vilje, men det forteller den endelige resultatlista ingen ting om.
Topp-10 plassering var relativt sett også bra, og det ironiske i det hele var at jeg "løp meg opp" tre plasser på totallista etter å ligget på 13 plass hele vegen fram til maratonpassering. Selvsagt fordi tre løpere foran meg ga seg, med eller mot sin egen vilje, men det forteller den endelige resultatlista ingen ting om.
 |
| Alle klassevinneren i Romerike 6-timers 2012. (Foto: Bjørn Hytjanstorp) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar