Krisepsykiatrisk selvhjelp

Det ble mer grønn-mandag enn blå-mandag på Kroksjøen.

Den første hele treningsuka i 2013 ble formmessig en berg-og-dal bane. Etter en fullt godkjent stakemaraton på Budor sist lørdag, ble de neste dagene overraskende tunge. Jeg følte meg ikke sliten i det hele tatt etter bare å ha brukt overkroppen i to og en halv time, men det gikk blytungt på søndagens skøytetur. Først trodde jeg det bare var pga. at et ble litt seint lørdag med kondis-publisering ++, men nå tror jeg må si som Thomas Alsgaard at kroppen har blitt så gammel og treig at den bruker lang tid på å si i fra at den er sliten også....

Etter en lett joggetur hjem fra jobb på mandag, var jeg imidlertid klar nok for 11,4 km i Snøkuten på tirsdag. Beina føltes helt fine på oppvarmingen, og det var desto mer sjokkerende at det bare var såvidt jeg kom meg over toppen i Houmsrunden uten å måtte gå. Med habil skiform tre dager i forveien hadde jeg ingen annen naturlig forklaring enn total mangel på  kavlitetsøkter på beina "siste 30 døgn". Det var faktisk min aller dårligste tid i Houmsrunden noen sinne (50.31 på 11,4 km). Det var mitt andre over 50 blank, og det første var under helt håpløse forhold for et drøyt år siden. Tirsdag kveld var det egentlig fine forhold, og jeg var nesten mottakelig for krisepsykiatri etter å ha lest denne lista:

Terapien ble som vanlig. Fortest mulig på'n igjen for å bevise at så dårlig er jeg ikke. Dermed ble vinterens første klubbrenn i klassisk stil på Varden gjennomført som planlagt - og med helt forventet resultat:

Ikke den store godfølelsen akkurat med glatte ski på den skapre føre, men likevel noe ganske annet enn dagen i forveien.Torsdagens sirkeltrening begynte blytungt, men før jeg var ferdig hadde kroppen våknet til live, og fredagens kortintervall (10 x 1 min) på mølla gikk som en lek før både frokost og jobb.

I helga ble jeg ganske så frivillig "værflyktning" da jeg skjønte at det ville bli mindre kaldt i høyden, og fra fredag ettermiddag til mandag formiddag ble det seks økter på Sjusjøen med mye rolig trening i rundt 10 minusgrader (Det var nok opptil 10 grader forskjell fra enkelte kuldehull til godværet på toppene.) Av de seks øktene ble det tre i klassisk på 80 km, en i skøyting på 25 km og to økter løping på tilsammen 15 km. Det beste med hele helga var imidlertid at beina ville skynde seg ned igjen fra Elgåsen på helgas femte økt søndag ettermiddag - og det var ikke fordi det var spesielt kaldt!

Det lover bra siden det kommende helg er veteran-KM på 1500 m og 800 m i Stangehallen som jeg slenger meg med på hvis jeg får det til å pass innimellom funksjonærjobbinga. Uansett vær og temperatur blir det seks økter innendørs denne uka og jeg lar ski være ski, så får jeg håpe beina er litt mer med på leken slik at det ikke blir nye runder med krisepsykiatrisk selvhjelp....

10 dagers program i praktisk krisepsykiatri (må leses nedenfra og opp):

Noen bilder av "terapeutisk verdi" tatt lørdag og mandag morgen:

Fra Snultra på lørdagens tur i drømmeland.

     

Pellestova minnet om gammel storhet.

Sjølportrett fra Neveltoppen!

Det "kokte" i Fjellelvas utspring ved Kroksjøbrua mandag morgen før sola stod opp.

Rett før sola slapp til viste gradestokken på Midtfjellkoia 21 blå, men det var også det eneste som minnet om blåmandag på stakerunden over Gjestbodåsen. 

Jeg var nesten hjemme igjen før sola tittet opp over Sollifjellet og satte punktum for helgas "krisepsykiatriske selvhjelps-program."