Snøkuten uten sprut

Litt haltende på veg til nok en negativ pers. (Foto: Stein Arne Negård)

Desemberløpet i Snøkuten ble langt fra den oppturen fra comebacket en måned før. Det skyldtes egentlig verken forholdene eller kneskaden. Jeg var bare mer sliten og daud i muskulaturen enn jeg selv merket på forhånd etter å ha vært veldig "hissig på treningsgrøten" de siste ukene.

Fokuset var ikke akkurat skjerpa mot tirsdagens løp heller. Løypene og rekkefølgen er endret i karusellen i år, og jeg hadde av gammel vane innstilt hodet på den lengste runden nå i desember. At det var Kaashagarunden og bare 6,6 km som stod for tur, viste seg imidlertid raskt å være helt greit denne kvelden. Skovalget var heller ikke særlig veloverveid siden jeg bare hadde slengt mine Asics Arctic med slitte pigger i bagen. De klumpene er ikke akkurat noen konkurransesko, og de satt heller ikke spesielt godt i det løse snølaget som lå oppå de islagte vegene. Jeg måtte sørge for å lande med hele foten for å få feste i frasparket, og det ble mye vingling i vegbanen for å finne det fasteste sporet.

Kneet har vært ganske stabilt de siste ukene. Det har verken blitt bedre eller verre etter den relativt tøffe treningsperioden. De to siste ukene har jeg kjørt intervaller på beina både i Stavåsbratta på tirsdager og i Stangehallen på onsdager, noe som er tøft nok selv med helt friske bein. Framgangen på treningene har vært stor og var grunnen til at jeg i utgangspunktet forventet minst ett steg framåt siden siste løp i Snøkuten.

Med ca. 35 mil på ski de siste fire helgene i tillegg, har jeg imidlertid ikke akkurat sprudlet av overskudd, og jeg merket vel allerede på søndagens intervaller på ski at begeret var fullt. Jeg gikk meg sur i muskulaturen selv med moderat innsats på de korte dragene på halvannet minutt. Mandagens helt rolige langtur var ikke god nok restitusjon til løpet på tirsdag, men jeg har som allerede nevnt ikke akkurat noe seriøst fokus på løping nå.

Det er slett ikke første gang jeg har gått i denne fella, men er det er ikke så nøye heller akkurat nå. Nå er det mengde som gjelder, men det er tydeligvis på tide med en lett uke for å komme ovapå igjen. Dessuten begynner det å nærme seg jul med alt hva det innebærer av stress. Flere av de siste juleferiene har blitt innledet med en hanglete periode, og det skal jeg prøve å unngå med å roe ned treninga mens det er aller mest å gjøre på andre fronter. Så får vi se om om jula kommer like brått på kjerringa denne gangen også....

For å sette noen tall på treningsmengden siden den siste meniskoperasjonen 2. september, har det med ett eneste unntak (15.10) blitt trening hver eneste dag og nærmere 50 timer trening både i september oktober og november fordelt på fra 7 til 11 økter i uka.

Mer statistikk:

Timer trening 1. sept-11.des 2013 Aktivitet 09 10 11 12 Sum: Beveglighet 0 0.4 1.1 0.3 1.8 Ellipsetrener 0 1.6 0.6 0 2.2 Løping 0 12.7 14.2 4.5 31.3 Tredemølle 0 1.1 0.7 0 1.8 Rulleski 17.8 14.2 0 0 31.9 Ski-fristil 0 0 2.6 1.1 3.7 Ski-klassisk 0 0 15.1 9.8 25 Spenst 0.2 0.5 0.8 0 1.5 Spinning 0.5 0 0.3 0 0.8 Stavgang 1.4 1.8 3.7 0.3 7.3 Styrke 11.3 9.1 5 1.3 26.7 Svømming 0 0.4 0 0 0.4 Sykling 10.1 0.8 1 0 11.9 Turgåing 4.5 8.1 1.8 0 14.4

Sum: 45.8 50.7 46.9 17.5 160.8