Løse og harde tak i Budorrennet

Ove "Sprunglauf" Haugereid klar sammen med 398 andre på Gryllinsætra.

Etter å "ligget på været" valgte jeg å stille i Budorrennet også i år. Utsiktene for at det kan bli en del avlysninger av lokale turrenn de nærmeste ukene ble avgjørende - ikke forholdene på lørdag som var ganske så identiske og problematiske for en "klistervegrer" som meg som i tilsvarende renn for akkurat ett år siden. Som beskrevet på bloggen den gang, ble det et realt stakerenn for de fleste: Budorrennet gikk glatt. Det kan man trygt si det ble det for meg også i år.

Forholdene var i motsetning til ifjor ganske jevne med temperaturer på plussida både oppe og nede. Denne gangen valgte jeg å prøve meg på å rubbe opp de eneste konkurranseskiene jeg har. For de mange som har investert i zeroski, var valget enkelt. Etter å ha testet litt før start, følte jeg det fungerte såpass at jeg ikke vurderte klister som jeg anså som det eneste alternativet i de allerede blanke sporene.

Det var bare staking som gjaldt for Thomas Henriksen (170) og Jerry Ahrlin (172) som ble nr. 1 og 2 i mål, mens Pål Golberg (71)og Arne Post (143) foretrakk feste.

Starten gikk fra en passende plassering i pulje 2, og før den første bakken etter bare 100 m røk en stav for en rett foran. Urutinert ikke å passe på slikt i den trange og bratte utgangen, tenkte jeg mens den det gjaldt stønnet: "Det var det rennet!" Ti sekunder etterpå stod selv jeg med bare en stav i hånda.... Ikke spesielt rutinert det heller akkurat, men limet på håndtaket på høyre staven glapp tydeligvis. Akkurat det samme skjedde med den samme staven (!) i starten på Birken for ca. 15 år siden. (Jeg husker ikke året, men det var et av de første årene jeg greide merket.) Den gangen trykket jeg håndtaket kraftig på plass og fortsatte uten mer trøbbel.

På lørdag skjedde det samme tre ganger før jeg var oppe den første bakken, så jeg skjønte at her må jeg prøve å få lånt meg et par. "Det var det rennet", var aldri i mine tanker, men det er kanskje litt forskjellige ambisjoner og motivasjon ute og går? Etter 1 km hadde alle 400 i feltet passert, og etter å ha fått avslag i første forsøk på stavbytte, satset jeg på min gode Kondis-kompanjong, Stein Arne, som jeg visste stod ved Bårdsætra etter 4 km.

Jeg ble gående å tråkke på bakskiene til flere i baktroppen, men fant ut at det ikke var så stor vits å stresse slik at det ble enda flere stavhentinger på myrene før høyresvingen ved Bårdsætra. Jeg sneik meg litt framover mellom de to ganske så sammenhengende rekkene, og var ikke helt sist da jeg skimtet Stein Arne i full action med både oppmontert GoPro og automatgeværliknende skyting med speilrefleksen.

Rett før stavbytte. (Foto: Stein Arne Negård)

Situasjonen ble kjapt avklart, og jeg fortsatte med 10 cm lengre staver. Litt uvant å gå diagonal i stigningen opp mot Målifjellet med "Gunde Svan-staver", men det ble av to grunner et mindre og mindre problem. For det første er det uansett føre veldig mye staking, når du kommer deg opp på Hedmarksvidda, og dessuten fungerte rubben dårligere og dårligere. Dermed ble det "same prochedure as last year", og et ny glatt Budorrenn. Resten er også tro kopi av erfaringene fra et år tilbake, med unntak av at jeg hele tiden passerte løpere og at armene måtte løftes 10 cm høyere. Det tyder på at styrken er brukbar, og at  jeg nok fikk igjen for at jeg av og til har staket litt når jeg har vært ute med skøyteski og -staver.

Rubbing må jeg imidlertid øve mye mer på. Forsiktig fiskebeinsmønster med 100-papir og pulver oppi fungerte i alle fall ikke særlig bra under lørdagens forhold. Gliden på skiene (som jeg gikk med på ti grader kaldere snø på Sjusjøen) fungerte imidlertid bra - ut fra de få sammenlikningene jeg fikk med andre. Uten festesmurning ble det naturlig nok lite sug, samtidig som rillen nok fungerte ok.

Mål i sikte!

Tidsmessig ble det fem minutter lenger tid enn i fjor, noe som jeg i hvert fall tapte i starten. Jeg ble jo også stående å stake stort sett alene fra Brumund og inn på siste halvdel, slik at jeg nok glatt ville ha satt løypepers. 13. plassen var såvidt innenfor 1/3-en i klassen og ga en liten påskjønnelse for 2t 40 min og 31 sekunders tålmodig innsats. Totalt 159 mann av 399 startende, skulle tilsi at jeg fortok 240 forbikjøringer. Ikke helt etter planen det da - men en real Vasaloppøkt som jeg er helt sikker på jeg får igjen for når jeg nærmer meg Mora om to måneders tid.

(Kommer forøvrig snart med en konkurranseplan for "vinteren".)

Reportasje med bilder og resultater på kondis.no

Garmin Connect: Budorrennet

Resultatliste Budorrennet 04.01.2014:
M50-54 år
Plass Navn Klubb Start nr. Tid Etter
1 Geir Strandbakke team sport 1 LillehammerLilleh 2:08:09 324 00:00
2 Jostein Frorud Skiptvet I.L 2:18:23 315 10:14
3 Dag Nylund NordbygdaLøten Ski 2:19:29 304 11:20
4 Espen Kristiansen Rustad IL 2:19:30 337 11:21
5 Bo Lars Engdal Koll 2:21:40 339 13:31
6 Kolbjørn Kittelsrud Vestre Gran IL 2:25:05 314 16:56
7 Morten Rød Rustad IL 2:27:51 331 19:42
8 Thor-Erik Messel Bjørndal IF 2:28:11 325 20:02
9 Leif Sørensen Rustad IL 2:29:55 323 21:46
10 Per Hasselstrøm Lillomarka SkiklubbAker Soluti 2:34:53 319 26:44
11 Petter Gunnulfsen Hafslund BIL 2:37:04 317 28:55
12 Lars Aarvig Oppegård I.L 2:40:07 308 31:58
13 Rolf Bakken Hernes IL 2:40:31 307 32:22