 |
Turrennsesongen er i gang. Her etter 4 km ved "Kvikk-lunsj-krysset".
(Foto: Kjell Arild Andersen) |
På årets nest siste dag fikk jeg for andre gang gleden av å delta i Romjulsrennet på "hjemmebane" på Sjusjøen. Dette var fjerde gangen Brøttum IL arrangerte rennet, og det ble nær en drøm av et skirenn! Forholdene kunne ikke vært bedre, og rennet hadde for første gang over 500 deltakere.
Som de tre forgående utgavene på samme dato, var nivået på de beste uvanlig høyt til turrenn å være. Ola Vigen Hattestad, Tommy Åsen, Øystein Pettersen, Sandra Hansson og Maiken Caspersen Falla (x 2) har vunnet rennet tidligere, og denne gangen var det flere kjente navn enn noen gang. Selv om enkelte ble programhelter, er det tydelig at tidspunktet - og stedet - for et turrenn som dette er perfekt for et bredt spekter av løpere. For oss mosjonister er det også moro å stille på samme startstrek som de store gutta - og jentene også - for den saks skyld. Fordelingen på alderklassene var også ganske forskjellig fra turrenn forøvrig med M 21-25 år som nest største klassen med over 50 til dels hardtsatsende skiløpere.
 |
| Ikke lett å unngå å lange ut på Sjusjøen dagen før Romjulsrennet! |
 |
| Den blide speakeren Lars Freng og løypesjef og hardhaus Jørn Hemma rigger på stadion "dagen før dagen". |
For min del kriblet det litt ekstra før start siden det er åtte måneder siden siste konkurranse "uten handikap". Forberedelsene kunne helt sikkert vært mer optimale mht. prestasjonen i selve rennet, men det var ikke lett å trene lett nok etter å ha kommet opp i til vinteren tre dager i forveien etter en stusselige skijul hjemme. Jeg greide også å trene meg skikkelig støl og stiv på glattisen, og følte meg egentlig ganske daud i kroppen de tre dagene på ski i forveien. Jeg prøvde å vekke kroppen til live dagen i forveien - men lyktes nok bare delvis med det.
 |
| Elverumsingen Helge Sveen har i likhet med meg trent mye staking pga. skade og har endelig kommet i gang med skisesongen. |
Forøvrig var det en god gjennomkjøring, som de store gutta alltid sier, og fin trening selvsagt. Rutinene i forkant av et skirenn må drilles inn på nytt igjen for hver sesong, og dette ble sånn sett en perfekt start. Helt uproblematisk føre med ned mot 10 blå, panserspor og verdens enkleste logistikk siden "restitusjonresidensen" ligger under én km fra startstreken. Alt ble unnagjort helt uten stress. Seedingsystemet gjorde det egentlig helt unødvendig å legge ut skiene en time før start for å komme først i pulja, men jeg rakk det også. VR40 satt perfekt og gjorde mer testing unødvendig. Litt trått føltes det jo på såpass kald og ny snø, og gliden viste seg også undervegs ikke å være optimal. Om det var fordi jeg bare la på LF6, eller om det var andre årsaker skal ikke være sagt. Jeg ble "som vanlig" glidd inn av mange i den lengste nedkjøringen fra Sollifjell. Det spør om det går mot en investering av et nytt par før sesongens virkelige høydepunkter.
 |
Det viste seg å være mange feil med tidtakerchipene - så det var greit å kontroll på tida selv denne gangen også...
(Foto: Kjell Arild Andersen) |
Oppvarming ble gjort uvanlig grundig med staver på kjente hytteveger. Bortsett fra at løperen rett foran meg mistet den ene skien like etter start og krevde et kjapt sporskifte, gikk starten veldig "smooth". Starten på Romjulsrennet er meget lett og passer en "slow starter" som meg perfekt. Jeg følte meg relativt pigg på stakinga hele vegen, men merket med en gang at jeg ikke har brukt toppgiret i diagonal ennå. Pulsklokka viste at jeg bare så vidt var oppe i sone 4, og snittpulsen i hele rennet lå på 145 (85% av maks.pulsen min på 170). Alt i alt ble det likevel en positiv opplevelse. Jeg gikk faktisk å koste meg og kikket på de både vante og vakre omgivelsene. En ting er er å ta bilder av vakre motiv, men det er jo viktig å leve i nuet og suge til seg inntrykkene - og det gjorde jeg faktisk med startnummer 177 på brystet på mandag!
Sist gang jeg deltok i dette kvalitetsrennet i
2011 ble jeg akkurat midt på lista, mens jeg denne gang hadde jeg 215 foran meg og nesten 300 bak meg. 10. plass av 40 i klassen er godkjent, selv om det ikke er spesielt viktig ennå. Avstanden fram til vinneren Ola Vigen Hattestad og de sju andre i teten ble på 18 minutter, mens jeg var ganske nøyaktig 8 bak Olas samboer Katja Visnar som er en rå staker og slo sprinterkollega Maiken Caspersen Falla knepent. 6.10 bak klassevinneren i M51-55 år, Jarle Thon, er heller ikke noe å skjemme seg over, og jeg hadde også mange som jeg bruker som målestokk bak meg. Jo da, dette kan bli en riktig så morsom skisesong - men det ville vært kjekt med litt snø i lavlandet snart, da....
 |
"Måtte bare ta bilde av denne resultatlista!"
Jeg fikk først nesten fem fem minutter for god tid slik at jeg stod foran på både Frode og Per på lista
- så lenge den "mora varte"! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar