tirsdag 27. oktober 2015

Fire på rad og trall-la-la

Etter en uke med mye og rolig trening i høstferien etterfulgt av en relativ lett uke med andre ting i fokus, var det på'n igjen i uke 43. Helga bød nemlig på "høstens mest lekne eventyr" - Tour de Kut. Dagen før ble jeg også invitert til en 3000 m-test i "den nye lekegrinda" på Terningmoen, og jeg var litt revansjesugen og lett å be etter en passende god gjennomkjøring 10 dager tidligere. Dermed ble det 3000m-syre som apertif til helgas tre dagers kutefest.

Egentlig hadde jeg Ottestadstien Rundt på søndag i kikkerten også, men den måtte vike i år da undersåttene "vokste med oppgavene" utover helga og tålte fire konkurranser på rad på hjemmebane. Med 24 km (3+7+7+7 km) i konkurransefart og med stigende overskudd (!) ble det en skikkelig morohelg. Mens jeg i min forrige hypre uke gikk ned i intensitet, våknet kroppen til liv i løpet av festen.
Sprek norsk ungdom inkl.  fotograf Mikal klare til test torsdag.
Torsdagens re-test på 3000 m gikk imidlertid langt fra som planlagt. Etter 11.50 på den forrige, mente jeg at det jeg var klar for mer - men det var ikke kroppen. Knærne var direkte vonde etter to styrkeøkter, og pulsen nådde taket 5 slag under forrige forsøk. Åpningsfarten ble for høy og uten drahjelp ble det ensom kamp mot klokka som ikke stoppet før etter 12 minutter og 15 sekunder - 25 sekunder opp fra ti dager siden.

Fredag kveld etter mørkets frembrudd var det klart for første del av årets tredelte Tour de Kut: En 7 km flat asfalt-etappe på gang- og sykkelsti fra Skogmuseet med vending litt før Østerhaug gård i Heradsbygda. Med ti løpere på fellesstarten ble det som ventet god spredning i feltet. Jeg var direkte tung i starten, men med kontakt med både Amund og Magne på første halvdel våknet kropp og hode. Jeg trodde jeg hadde kontroll på begge på returen, men Amund fikk skikkelig blod på tann og passerte både Magne og meg i spurten. Prestisjetap med tre sekunder var litt surt - men du verden så moro å få lov å være med på leken igjen! Konkurranse på asfalt er det, med unntak av klatreetappen i Holmenkollstafetten i mai, over et år siden jeg har turt å prøve på. Kryss i taket og bank i bordet!
Litt skeptisk etter 1. etappe fredag
Lørdag var det en skikkelig nyhet som Amund hadde klekket ut - drøye 7 km på kryss og tvers på fine stier i Svartholdet. Stjerneløping var altså betegnelsen på løypa - ikke deltakerne! Med start midt i stjerna, skulle fire vendepunkter i fire himmelretninger besøkes to ganger. Med 50 m forskjell  på høyeste og laveste punkt, ble det en form for naturlig intervall uten mulighet for å hente seg inn igjen.

Jeg hadde planen klar ved å ta den lengste først og stadig få kortere veg til vendingene utover i løpet. Den planen ble revidert allerede etter første strekket da Amund og jeg kom inn igjen samtidig. Dermed ble det fristende å være taktisk å legge seg bak for finne ut om jeg kunne ta igjen de tre sekundene jeg tapte i spurten på 1. etappe. Oi, dette så ut til bli veldig jevnt, men full kontroll var det umulig å ha med flexistart og valgfri løpsretning. Ved avlesning av brikken viste det seg at Amund tok 22 nye sekunder, trolig helt i starten.
Amund tok også 2. stikk
Søndagen var det monsteretappen på 7 km med to skikkelige trøkker som skulle "skille klinten fra hveten". Amund hadde 25 sekunder forsprang da han la avgårde oppover grusvegen mot toppen av Stavåsen og kampen om 4. plassen i Touren skulle avgjøres. Ingen av de foran var det noe å gjøre med, og bakover var det også litt pusterom til Magne. Jeg hadde fordelen av å kontrollere avstanden framover. Etter 1,5 km var vi på toppen av Stavåsen og min egen mellomtid min viste av jeg hadde tapt ytterligere noen sekunder. Vel, det var langt igjen, og etter midtpartiet med 2,5 km flatt og slakt nedover, begynte klatringen de tre siste km på asfalten oppover i Hernes. Nye egne sekunderinger fortalte at jeg plutselig hadde spist opp halve forspranget. Sånt motiverer selvsagt, og da motoren ble koblet inn på riktig gir i begynnelsen av "monsterbakken" passerte jeg min sympatiske opponent som av taktiske grunne måtte prøve seg fra start. Med fredagens uoppmerksomme avslutning friskt i minne, kontrollerte jeg bakover oppe på Hovindberget og fullførte opp til skistadion med stil  - og syre i låra.
Amund og Marianne på de siste av de 21 100 meterne i helgas Tour,
4. plass blant "unggutta" var ekstra moro i år etter at jeg haltet meg inn til desidert sisteplass for et år siden. Enda mer fornøyd er jeg med stigningen gjennom de fire dagene. Mikael, som vant alle etappene, og jeg var de eneste som varmet opp med 3000 m dagen i forveien. Han løp stabilt bra alle dagene og avstanden fram til den suverene Tour-vinneren - og de andre var minst den siste dagen!
Årets Tour de Kut-vinnere: Marianne og Mikael.
Resultater Tour de Kut 2015:
Kvinner:1.etp2.etp3.etpSammenlagt
NrNavnTidDiffTidDiffTidDiffTidDiff
1Marianne Harviken32:3100:0037:4400:0039:4900:001:50:0400:00
Menn: 
1Mikael Bønå25:1500:0028:1800:0029:4000:001:23:1300:00
2Jørn Petter Ryen25:2400:0929:5401:3631:0701:271:26:2503:12
3Werner Staurset27:0501:5030:4801:5032:3602:561:30:2907:16
4Rolf Bakken28:5803:4332:4304:2532:5303:131:34:3411:21
5Amund Sigstad28:5503:4032:2104:0334:0604:261:35:2212:09
6Magne Almås29:1504:0034:1705:5934:5505:151:38:2715:14
7Erik Haugen31:3606:2134:530:6.3537:0907:291:43:3820:25
Jon Magne Hagen31:0105:4635:0306:45
Askild Bø30:1900:39

Konkurranseliste - uke 43:
DatoStedKmAktTimMinSekKomm: Konk. - plass/delt - min. etter - HF (max)






22/10Terningmoen3Løp012153000 m test TA      -  5/6 - 2.20 etter - HF 150 (max. 155)
23/10Hanstad7Løp02858Tour de Kut 1. etp- 6/10 - 3.43 etter - HF 149 (max. 158)
24/10Svartholtet7Løp03243Tour de Kut 2. etp -  5/9 - 4.35 etter - HF 148 (max. 156)
25/10Stavåsen7Løp03253Tou de Kut - 3. etp - 5/9 - 3.13 etter - HF 151 (max. 156)