Personlighet hos ultraløpere og syklister

Mot målet i UltraVasan i 2014.

Sist vinter svarte jeg som deltaker i UltraVasan på et spørreskjema om personlighet. Spørreskjemaet ble lagt til grunn for en grunnleggende undersøkelse om hva som driver mennesker til å gjennomføre et løp på ni mil. Studien hadde fokus på personligheten til ultraløpere og syklister, og invitasjonen gikk ut til deltakere i Vasaloppets sommeruke 2015. Svarene fra 214 løpere i UltraVasan ble sammenliknet med 145 syklister i Cykelvasan i 2015. Nå er studien er fullført og resultatene offentliggjort og er å lese i sin helhet her:


Personlighet hos ultralöpare och cyklister. En jämförande studie av the Big Five hos deltagare i Ultravasan och Cykelvasan 2015. Högskolan i KristianstadHer er Emelie Bröms & Andreas Hultenmo egen oppsummering av studien:

"Totalt sett kan studien konkludere med at løpere var mer åpen og mindre utadvendt enn syklister, men forskjellene var relativt små. Kanskje det sier mer om personligheten til de som deltar i lengre løp enn forskjellene mellom løpere og syklister som sådan? Resultatene viste også at syklister er mer resultatorientert enn løperne. Mens syklister forsøkte å oppnå en viss tid var løpere mer interessert i utfordringen i løpet som sådan og selve gjennomføringen.

Denne bestemte forskjellen kan være knyttet til de forskjellige personligheter, særlig åpenhet - noe som her betyr åpenhet for nye inntrykk og opplevelser Det er noe som et løp over ni mil kan sies å bety, sammenlignet med en sykkelløp over samme distanse."

DEN følelsen etter UltraVasan i 2015.

Mine tanker om konklusjonene er først og fremst at forskjellene nok sier mer om deltakere i lengre konkurranser enn løpere og syklister generelt. Et løp på 90 km er en helt annen konkurranse enn samme distanse på sykkel i og med at tiden er godt og vel det dobbelte. Dermed krever det også andre egenskaper - eller personligheter om du vil

Det andre som slo meg var dette med at løpere er mer åpen - men mindre utadvendte, noe som jeg ved første øyekast oppfattet som en selvmotsigelse. I hypotesen i studien blir imidlertid i alt fem forskjellige personlighetsdrag definert, og ultraløpere forventes i større grad å være "ensomme ulver", dvs. at de er bedre på å fokusere og stenge ute ytre faktorer sammenliknet med syklistene. Noe som studentene fant ut stemte selv om det ikke var store forskjeller.

Det med åpenhet underveis på ferden mellom Sälen og Mora er også noe jeg nokså naturlig knytter til tempo underveis. Selv har jeg aldri syklet distansen, men tidsmessig blir jo det ganske likt som på ski som jeg hadde gjort 5 ganger før mitt første av to deltakelser i løpet. Landskapet er jo forskjellige fra vinter til sommer, men jeg opplevde helt klart løypa annerledes og mer variert i UltraVasan enn i Vasaloppet. Altså noe som stemmer godt med studien. At jeg også var mer opptatt av gjennomføringen enn bare resultatet stemmer nok også bra for mitt vedkommende selv om jeg ved min andre gangs deltakelse i UltraVasan i 2015 var veldig fokusert på skjemaet mitt på 9 timer....