Den som vil være med på leken, må tåle steken!

Klar for "Bike & Run"! 

Etter Birkebeinerløpet har jeg ikke akkurat vært systematisk i treninga. Både restitusjonen etter halvmaraton i Birkebeinerriket og oppladningen til en ny i Femundsmarka 14 dager etterpå har ikke akkurat vært etter boka. Derimot har jeg lekt meg med litt "off-season-aktiviteter" midt i sesongen liksom!

En gammel skrott tåler ikke for mye sprell, men du verden så moro det kan være å sprelle litt likevel. Det er litt som å feste og ture litt for mye  - du vet det kommer en hard dag etterpå. Nå har ikke jeg hatt noen regelrett blå-mandag, men beina har i alle fall ikke helt funnet igjen den gode flyten etter BB-løpet. Man lærer så lenge man er lærer - eller noe sånt!

Avslutningen av skoleåret betyr intense, prestisjetunge minutter med superfinaler i skolens fotballturneringer for alle tre trinn. Ingen vits å påstå at resultatet ikke teller på sånne dager. Vi noterte seier mot både 8. og 9. klasse, men et sviende tap mot avgangsklassen. Når du i tillegg blir kjørt "luka", dvs. tunnel, på med påfølgende baklengsmål blir du smertefullt minnet på at du definitivt er best UTEN ball. Stakkars Petter som vil bli husket av sin gamle kroppsøvingslærer bare for den bråkjekke frekkisen!

Mandagen, to dager etter Birkebeinerløpet, var det også mye moro utenfor timeplanen. Sykle til jobben-laget mitt med det velklingende navnet "Rolf sine høner" hadde nemlig meldt seg på "Bike & Run" på Hamar. Det medførte ikke akkurat prestasjonsangst for Bakkerolfen, men med første løpsetappe på 2,7 km og førti andre "runnere" rundt meg ble det likevel bra med syre før jeg fikk klappet den første høna ut på sykkeltur med en hederlig plassering - uten at det spilte noen som helst rolle. Ny SB i høy puls ble litt overraskende registret, men det skyldtes sikkert at hanen likevel måtte prestere med tre høner på laget - eller så satt kanskje  BB-løpet i beina - eller kanskje begge deler?

Ingvild, Torill og Torunn - alias Rolf sine høner!

Lavterskel-tilbud på mandager er jeg forøvrig vant til i Elverumtrimmen med fast 5,3 km-test både mot spreke elever og en alt for rask klokke. Her er det masse unger og en god del ungdommer som løper og har det moro på verdens beste underlag - barnålstier i Stavåsen og på Løvbergsmoen. Haken med deltakelsen der hver mandag er for meg at det protokollerer forfallet så brutalt ærlig. Likevel stiller jeg opp hver gang med god tro på å overraske meg selv positivt. Jeg var nede på 20.30 for 15 år siden, men nå roper Tore oftest 23 og noe hver gang jeg har avsluttet med en spurt i "slow motion". I alle fall føles det slik hvis jeg skulle være så (u)heldig å få følge med noen av de fotrappe ungdommene helt til de får øye på målstreken. Da vet jeg åssen det går....

Den nest siste uka fikk jeg nok et innfall og ble med kremen av 9. klassinger som skulle ha vårens triatlon-utfordring ved Sagtjernet. Super-super-sprint ville det vel kalles på triatlon-språket, men med 100 m svømming, 2,5 km sykling og 1,3 km løping ble det likevel rare bein lenge før jeg var i mål etter et snaut kvarter. Real juling her også, men "gammel mann gjør så godt han kan". Kjempegøy og tydeligvis motiverende for noen!

Det er blitt for lite slik som her på toppen av Flotsberget de to siste ukene.

Lørdagens Femundløp ble ikke det heidundrende 50-årslaget som Bo og alle de gode hjelperne i Ren-Eng hadde fortjent. Det ble surt og kaldt for alle, og ekstra sleipt og treigt for meg. Tidenes klart dårligste halvmaraton av de 16 gangene jeg har løpt den lengste distansen hadde jeg forsåvidt fryktet åkke som etter følelsen på forhånd, men skovalg og svikt i rutinene før start gjorde at det  gikk ekstra dritt, uten å gå i detalj på det...

13 mann og 3 kvinner i gang med den lengste distansen i det 50. Femundløpet. (foto: Jan Ole Johnsgård)

Turen til Femundsenden var likevel verdt både tida og anstrengelsen. Med unikumet Bjørn Tvedt i bilen skal du lete lenge etter bedre lærer i faget ski- og løpshistorie. 30 mil tur-retur gikk som en vind selv om jeg holdt meg under fartsgrensa på Trysilvegen. Her ble det servert historier om n'Ole (med tjukk l) og andre helter fra min svunne barndom. Med selskap av en kar som har løpt samtlige Femundløp siden 1967 og som er mer ungdommelig i hue enn oss som er en mannsalder yngre, er det verdt å lytte.

Bjørn Tvedt som løp 10 km på 53.43 dvs. i 5.30-fart lørdag, er et forbilde for
mange oss "halvgamle". (Foto: Jan Ole Johnsgård)

I tillegg vartet Bo opp med premier til alle, og til med pokal for min innsats  gjennom den siste tredelen av den rike Femundløp-historien. Den var i alle fall ikke satt opp for min sportslige prestasjon i år. 4. plass i den største klassen, 50-59 år, og 7. plass av de 16 som løp den knappe halvmaratondistansen på 20,3 km. Skitt au!

I mål etter 1.39.14 i regnvær og 6 grader i Femundløpet lørdag. (Foto: Jan Ole Johnsgård)

REPORTASJE FRA FEMUNDLØPET PÅ KONDIS.NO