fredag 16. mars 2018

Birken-klar med uklar margin

Da er jeg der igjen for 24. gang, preppet og klar med kropp og ski for Birken. Bortsett fra et par ganger til ingen nytte i 2007 og 2014, har det meste gått på autopilot de siste årene helt fra de siste dagers forberedelsene til målgang midt på lørdagen.

Det pleier ikke å være så stor margin den ene eller andre vegen fra tre og en halv time. Siden "det er  året det er så trått" får jeg nok ikke tidsmarginene på min side denne gangen. Jeg har imidlertid hatt marginene på min side allerede før start, så jeg kan jo håpe på at jeg det fortsetter et døgn til. Jeg har nemlig lekt med livet den siste uka. Stigende overskudd er vanskelig å stogge i denne skrotten og kunne kostet meg Birken-livet denne gang.


5 kilometeren på Romerike sist lørdag virket som en formutløser etter en litt trå skisesong så langt.
(Foto: Olav Engen/Kondis) 
Mandag fikk jeg for meg at resten av taket måtte måkes, og med pulsmåleren på ble det et par timer med god langturpuls. Ikke livsfarlig det, men tendenser til senebetennelse i underarmen var ikke god timing. Heldigvis er det bare spadetak som gjør vondt og ikke stavtak fant jeg ut på onsdag da jeg kjørte klubbrennet som planlagt med godt trøkk i skøytetakene.

"Rugby-leppe"
Verre var det da jeg slengte meg på rugby i løssnøen med gira 10. klassinger på tirsdag. Sprukket leppe som umiddelbart føltes som et haraskår var ikke det verste, men et horn (eller kanskje det var et kne) i sida fra en overivrig elev, ble etter hvert verre når det fikk et par dager på seg. Brist i ribbein kan være jækla vondt, men heldigvis merker jeg det mest når jeg strekker meg og løfter armene høyt. Staking med skøytestaver på onsdagens renn var ikke godt, så da passer det jo bra at jeg skal hjelpe bra til med beina i år da. Birken skal gjennomføres åkke som. Selv om jeg med hårfin margin slapp å ta stilling til det alternativet, ville jeg garantert stilt til start med en stav hvis det hadde vært påkrevet....

Jeg regner med å greie å bruke  armer og bein såpass at det blir en god opplevelse i år også. Merket er jo ikke noe tema etter den nye beregningen for oss over 50, og det kalde føret vil trolig bety 10-15 minutter opp fra normalen på tre og en halv time. Plassering i klassen vil være den mest pålitelige målestokken, så derfor kan førstesida av resultatliste i klassen, dvs. topp-50, være innen rekkevidde. Persen i så måte er 60. plassen av de 730 i M55 fjor.  Smøreproblemer bør det i alle fall ikke bli, selv om gliden blir helt avgjørende. Jeg er i motsetning til fjor alle fall glad for at jeg kan sparke fra meg oppover i år fra pulje 6 med start kl 0840.
Optimist - som vanlig -dagen før dagen!