NM-comeback på Jessheim

Etter 10 km på Jessheim. (Foto: Bjørn Hytjanstorp) 

Norgesløpet på Jessheim ble utvidet med NM halvmaraton i år pga. avlysningen i Oslo, og da ble det litt fristende å prøve seg i en flat, lettløpt løype i år også. NM-statusen var ikke av betydning, annet enn at da vet man jo at de beste i aldersklassen stiller til start. Jeg har løpt distansen tre ganger tidligere i år, men alle i ganske kuperte løyper på grus. Det beste var helt klart min egen hjemmesnekra Stavåsen Halvamaraton i slutten av juni hvor jeg så vidt kom inn under 1.45. 

Norgesløpet hadde som de siste årene også 5 og 10 km på programmet, og med begrensningen med ansamling på maks. 200 deltakere, ble det arrangert "løp i løpet" hele helga. Jeg var ikke akkurat toppseeda og var plassert i den nest sist pulje på lørdag. 

Et ekstra poeng med deltakelsen var å få til et treff med nevø Vegar som har blitt en ivrig løper med god framgang. Onkel holder alltid ord, og når han allerede hadde sagt A (10 km) så sa jeg selvsagt også B (halvmaraton). Familie-teamet var komplett med Jan Erik som inspirator og PR-mann. Selv om vi hadde forskjellige målsetninger, motiverer det absolutt til å gjøre sitt beste når en er flere.

Starten minnet meg, uten sammenlikning for øvrig, om et formel-1-race med oppmerket startposisjon på trygg smitteavstand. Blant de 25 i heatet var både Steinar og Dorte som jeg av gammel vane la meg i rygg i motvinden fra start. Dessverre var hamstringene ikke så mjuke som jeg hadde håpet på etter to løpefrie dager den siste uka. Det ble allerede etter 1 km klart at her måtte jeg bare slippe det gode selskap og løpe mitt eget løp. Det tyder nok på at jeg må kutte ut alt som heter intervall-trening og løping i "overfart" uka før konkurranser resten av sesongen.  

Under fotooppdraget av de beste puljene en time tidligere, la jeg spesielt merke til Ingvild Måkestad Bovim som debuterte på 21 km for anledningen, og jeg la godt merke til holdningen i overkroppen som jeg senere prøvde å visualisere i min ensomme kamp på de to rundene på Romerike. "Opp med hodet du raske gutt!"

Ser du noen forskjell fra Bakkerolfen-teknikken?

Justering av sub-4.30-farten i starten ble heldigvis gjort i tide, og med bra beregnet påfyll av sportsdrikke og nedbragte geler holdt jeg koken bedre enn jeg har gjort på noe løp tidligere i år. Jeg begynte å nærme meg noen enslige løpere på de siste 5, og en ung kvinnelig løper som tidligere hadde nådd meg igjen ble brukt som skjold i den merkbare østlige brisen. Da jeg tilbød meg å hjelpe til i front ség jeg sakte og sikkert i fra, og da Dortes lett gjenkjennelige rosa strømper kom til syne ble det enda lettere å holde trøkket opp.

På inngang til selve stadion hadde jeg en kar 50 m foran meg som jeg manipulerte meg selv til å tro tilhørte min aldersklasse og startpulje siden jeg hadde sett han foran meg ei god stund. For første gang på et lysår vant jeg en spurt - selv om han prøvde å slå om da jeg passerte på oppløpet. Lista viste at han var i aldersklassen over og hadde startet et minutt bak meg, og dermed fikk han 57 sekunder bedre tid... Men spurtsier er spurtseier i min seige verden!

Skikkelig trøkk pulsmessige er første kriterium for vurdering av dagens arbeidsinnsats  og med 43 min i I5 og 44 min I4 ble det innfridd.. Før jeg rakk å sjekke den var den subjektive følelsen at dette var en tung dag med god moral.

Med unntak av strikkene som skinkene henger i, var jeg ganske uberørt muskulært, og jag hadde ingen problemer med å skynde meg bort til bilen og skifte for å rekke Vegars målgang, akkurat i tide under 2 timer. Meget rutinert gjort med målgang fire sekunder på riktig siden av streken når han ikke har løpt en eneste tur over en time tidligere. Imponert onkel!

Vegar på førsterunden. Legg merke til sveisen - det var ikke vindstille, nei...

(Foto: Bjørn Hytjanstorp) 

Resultatmessig måtte som forventet lista snus for å kunne se respektabel ut, men det spiller lite rolle. Jeg var trygg på at det ville bli et sted mellom 1.35 og 1.40, og da er 1.37.57 innafor med god margin. Topp 10-plassering i NM i klassen høres jo også ikke så verst ut, men da sier jeg ikke noe om hvor mange som stilte til start. Det er som kjent det viktigste - til og med i OL... 

Garderobe, dusj og premieutdeling er fast after-run-prosedyre, men nå er det som kjent helt andre covid-tider. Desto mer trivelig var lørdagens after-run med felles fastfood og skravlings med støttekontakt Jan Erik og debuterende medløper Vegar. En højdare dette spesielle året, gutter!

Det ble Yes-heim i år - og det kan bli mye mer!
(Foto: Jan Erik Bakken)

Resultater