Tidlig eller sen skistart?

Drøyer det lenger og lenger for hvert år til vi overivrige får tatt fram skiene, eller er det bare en en følelse av "at alt var bedre før"?

Jeg måtte bla i den digitale treningsdagboka for å få svar på om det har vært noen markert endring de siste 30 årene. Jeg har søkt opp datoene for den første skituren hjemme i Elverum (200 moh) og på fjellet, dvs. enten Budor/Gåsbu (650 moh) eller Sjusjøen (850 moh) siden jeg startet med systematisk kondisjonstrening i 1994. 

Her er oversikten hvor månedene er farget med blått for oktober, grønt for november, gult for desember og rødt for januar: 

(PS! De siste ti årene har jeg hatt mulighet for å gå på tidligsnø, en blanding av kunstsnø og lagret snø fra forrige sesong, så det har jeg for sammenlikningens skyld ført opp i kolonnen til høyre når det har blitt benyttet.) 

Det er et par opplagte feilkilder i denne statistikken. Det ene er om jeg har vært kjapp nok med å finne fram skiene og komme meg på snø når mulighetene har bydd seg. Jeg husker ikke hvordan det var de første årene, men fra jeg fikk tilhold på Sjusjøen i 2003 har det i alle fall ikke drøyd mange dagene før jeg har vært på plass. Sånn sett er datoene representative for når det har blitt skiføre i høyden. 

For starten på hjemmebane er det nok noen datoer som er flatterende. Det har jo vært noen år at skiføret har kommet unormalt tidlig og blitt borte igjen i en lengre periode,

Ønske-senarioet på Sjusjøen i romjula i 2013.

Ser man litt stort på det ble det som oftest desember før skisesongen startet på 90-tallet, mens det gjennomgående ble november-start både i lavlandet og på fjellet i perioden 2001-2010. De ti siste årene har det vært igjen blitt senere vinter i lavlandet, mens det med et par unntak har vært november-føre på fjellet. Tar vi med kunstsnøløypene har selvsagt skistarten blitt framskyndet, uten at jeg har benyttet meg av det hvert år. Det er ikke konkurranseløyper med bakker opp og bakker ned som frister mest når man skal få inn skifølelsen igjen, men noen ganger har jeg ikke greid å vente på "villsnø". 

Dårlig skiføre på Sjusjøfjellet 2. juledag 2015. 

Mine aller tidligste debuter var i høstferien både i 2011 og 2016, hvor førstnevnte var langs veien innover fra Storåsen. Vinteren 2016-17 må sies å være spesiell da det ble kjørt ut rekordtidlig løyper på Sjusjøen Skisenter på Natrudstilen, mens det ikke ble skiføre i Elverum før det hadde gått over uke inn i det nye året. Jeg husker også godt julen 2000 da jeg sparket fotball med junior på grønn plen på juleaften. Det har beviselig skjedd tre ganger at vi ikke har hatt hvit jul til å gå på ski, og det skjedde to år på rad i 2015 og 2016 i tillegg til i 2000. 

Tidlig løype på Kroksjøbrua 10. oktober 2011

I den andre enden av skalaen husker jeg godt at jeg kom hjem fra Frankfurt Marathon til nedsnødd bil på Gardermoen den siste helga i oktober i 2012 og restituerte med skitur fra trappa hjemme 30. oktober. Tradisjonelt har jeg "bestilt" skiføre til mandagen etter Vintermaraton på Jessheim midt i november siden det har vært min faste sesongavslutning med hel eller halvmaraton. Som tabellen min viser har jeg fått ønsket mitt oppfylt omtrent halvparten av årene. Ulempen med å gå rett fra årets siste langløp til skiføre utenfor døra er imidlertid åpenbar. Hvem greier å ta sesongpause da? I alle fall ikke Bakkerolfen. Jeg husker at jeg et år (?) var fast bestemt på ta en hel uke fri etter Jessheim, men jeg sprakk på tirsdag. Jeg måtte bare ut...

Treningshelg med kollega Erling på Reina 23.november 2013. 

En annet morsomt og symptomatisk tilfelle av Bakkerolfens sesongoverganger var i 2007 da kona hadde jobbehelg den første uka i desember og jeg hadde tenkt å fortsette skisesongen som hadde kommet godt i gang uka før. I stedet fikk jeg ved en tilfeldighet plass på 12-timers løp på Bislett på to dagers varsel og løp 115 km fra kl 12 lørdag til midnatt - og kjørte hjem midt på natta og tok en skitur på søndag! Det må sies at jeg visste at grunnlaget og formen var bra med 5 maraton, inkl. mitt siste sub-3 timers, pluss et 6-timers løp i beina den høsten, men det ble jo ikke noen sesongpause det året heller....

Etter kraftige abstinenser i hele høst pga. konkurransemangel, verker det etter å få gå skirenn. Selv om det ikke er før i februar/mars formen skal være på plass, blir det både et testrenn og Romjulsrenn før nyttår og det nok vil kikket nysgjerrig i treningsdagbok for å se hvor mange mil det har blitt før det smeller på nyttårsaften.

Jeg har også kikket på datoene for mine sesongdebuter med startnummer disse snart 30 sesongene. Fra  fra å vente til februar med å konkurrere de først årene, har jeg med unntak av de to siste koronavintrene  kommet i gang med moroa i desember: 

Mitt første Romjulsrenn 30. desember 2011.

Livet som pensjonist begynner for øvrig å ta seg opp og er ikke lenger så oppskrytt som det ble uttalt fra samme hold etter tre måneders prøvetid. God skivinter!