Birken motstrøms

Her kommer del 2 av trilogien om BB-helga 2011:

 

De seks beste herrene totalt i Birkebeinerrennet med premiesjekker og blomster.
            

Etter å ha gått i mål på Birkebeineren Skistadion litt før høydags lørdag, bar det som vanlig ned til Håkons Hall for obligatorisk dusjing, premiehenting - og skryting! Det går fort noen timer, og etter tre timer i heksegryta var behovet for både det ene og andre mettet. Inspirert av de gamle birkebeinerne som gikk tilbake til start, la jeg i veg opp igjen til Sjusjøen. Riktignok jukset jeg litt og tok skyttelbussen til stadion, men det var litt vanskelig å finne løypa ved Stampesletta... Klokka nærmet seg fire før jeg startet på "MotstrømsBirken" med baggasjen på ryggen og kameraet på magen samtidig som speakeren intervjuet eldste deltaker i målområdet og opplyste om at det fortsatt var 2000 løpere igjen ute i løypa. Dette kunne bli en interessant tur!

        

Blid Strandbygda-trio i Håkons Hall (fra v): Jostein Borkhus, fetter Jan Erik og Øystein Aamodt.
  

Med et  jevnt sig av løpere i mot var jeg nødt å gå mye utenfor sporene for ikke å hindre trafikken og skremme vettet av folk i bakkene. Selvsagt ble det en del kommentarer som "Feil veg!, "Skal du hente bilen?" fra kjente og ukjente. Jeg fikk jo knapt tid til å svare, men turde heller ikke røpe hvilken plan jeg hadde med retretten min.

Til dels stor motgående trafikk mellom Mesnaelva og kraftlinja i firetida.

Etter en kort stopp på Sagmyra hvor jeg slo av en prat med Tore "Stangehallen-runner" Hagen, ble turen enda mer interessant. Ovenfor Sjøsætervegen begynner bakkene for alvor, og jeg måtte være fokusert på hva som kom imot. Etter nærgående studier av utforteknikk, skjønner jeg nå at enkelte frykter, i stedet for gleder, seg til å komme til Sjusjøen i Birken. Sporene var selvsagt ploget i filler i alle kurver og bakker, og det var kødannelser på toppen av "hengene". Enkelte tok av seg skiene og kom gående til fots, mens noen våghalser bare lot det stå høylydt til. Det måtte bare gå galt der det var flere i samme "fil"! På min opptur kunne jeg forresten ha sikret med et anseelig lager av skiluer, solbriller, drikkeflasker ol. hvis jeg hadde behov for det. Da jeg etter nærmere halvannen times "nedtrapping" passerte Nordsetervegen i halv seks-tida, møtte jeg de to siste løperne i Birkebeinerrennet 2011.

Studie av utforteknikk  av det sikre slaget i den første venstrekurven rett etter Nordsetervegen.  

Jeg rakk akkurat som planlagt butikken på Sjusjøen før den stengte klokka 18, men jeg følte meg litt dum der jeg stod i kassa med Birkebeiner-middagen bestående av ei pakke Finsbråten wienerpølser, ei pakke Gjøvik-lomper og to kalde Ringnes Ice. Sistnevnte måtte jeg nemlig pent sette fra meg siden klokka var 18.02. Jeg hadde imidlertid planene klare for en berusende opplevelse "dagen derpå".....

Fortsettelse følger!

Birken blir bare bedre

Årets Birken-helg ble av det begivehetsrike slaget. Som jeg har vist med linkene i mitt forrige innlegg, ble det en helt privat "Birken-tour" på meg. Opplevelsene ble mange og flotte og jeg må nok komme tilbake til siste del av "Touren" i et annet innlegg. Tross alt var det selve Birkebeinerrennet som gjaldt, og det ble i all hovedsak en positiv opplevelse.

Etter en del år med forsøk på å gjøre noe "lurt" mht. smøring (les: rubb og tape) hadde jeg bestemt meg for å kjøre helt safe denne gangen. Med de kurante føreforholdene det viste seg å bli i år, var det vel knapt mulig å bomme heller. Kort fortalt: Glid og rill ble satt bort til ekspertisen på Fokus Sport i Elverum, og festet ble lagt egenhendig på helt i tråd med Swix' anbefalinger: VR40, med et lag VG45 inni. Dette var forresten første gang jeg ikke gjorde hele prosessen selv. Til neste år skal jeg nok supplere utvalget av rilleverktøy og ha en boks med cera stående selv.     

   

Festet kunne neppe vært mer perfekt, mens gliden kunne vært bedre før Kvarstad. Ned fra Dølfjellet var jeg også i år på defensiven etter at jeg ble klart frakjørt. Etter hvert som temperaturen steg, fikk heldigvis skiene mer fart på seg. Det samme kan forøvrig sies om han oppå skiene også. Det hevdes at Birken  begynner på Kvarstad. Det stemmer for så vidt, men jeg kan da prøve å begynne før! Det er tydelig at jeg har mer å ta ut når jeg ikke er spesielt sliten når jeg går over mål og er klar for nye økter umiddelbart. Det handler om å tørre å satse, og kanskje å kjøre en kort hardøkt rett i forkant av rennet slik at systemet våkner før. Kanskje en etappe i StafettBirken på fredag vil slå poistivt ut for  meg? Jeg melder meg herved til tjeneste neste år hvis det er noen som har for få kamerater....

Litt eksperimentering måtte jeg jo begi meg utpå denne gangen også: Jeg gikk nemlig til innkjøp av ny Camelback til Ultrabirken i fjor, og min faste birkebeinersekk fikk dermed avløsning etter å ha vært en trofast følegsvenn siden 1995. Snufs, snufs! Med to liter drikke på ryggen la jeg altså  avgårde som en ordentlig birkebeiner, dvs. med drøyt 5,5 kg på ryggen. Det fungerte - såvidt. Testen uka i forveien ble gjort i behagelig temperatur, og det skulle ikke vært mange flere kuldegrader over fjellet lørdag før jeg også hadde kommet til mål med 5,5 kg. Isolasjon rundt slangen er tydeligvis et "must", og det må drikkes hyppigere. Slangen må tømmes bedre for hver gang slik at den ikke fryser til.

Her i Kvarstadlia begynte Birken for meg i år. Foto: Stein Arne Negård.

 
I tillegg må jeg prøve ut en smak eller en annen type drikke enn den Maxim-varianten jeg hadde satset på i år. Den samme erfaringen gjorde jeg forresten under UltraBirken hvor jeg ble ordentlig lei det søte klisset, så nå har jeg vel lært den leksa? Med unntak av en kopp kaffe og cola på Sjusjøen, benyttet jeg ikke matstasjonene i det hele tatt. I tillegg fikk jeg som avtalt en cola-oppkvikker av Kjell Arild på Midtfjellet. Likevel hadde jeg over halvparten av drikke med til mål og drakk altså ikke mer enn ca. en liter væske underveis. To av tre geltuber ble også liggende i lommene på sekken, så jeg bør nok prøve å bedre regimet og tvinge innpå mer tidligere i løpet.

Løpet mitt ble bedre og bedre etter hvert, og tida, 3.32.29, var fullt godkjent under de rådende forhold. Det er 11 minutter lengre tid enn i fjor, men likevel hakket bedre - realtivt sett. Jeg gikk fram fra 106. til 96. plass i klassen og var litt nærmere vinneren enn i fjor. Her er tall som mer enn ord beskriver utviklingen i løpet mitt :

                     Skramstad     Kvarstad       Sjusjøen       Mål
I klasse          128/1322       110/1312        100/1309       96/1311
I pulje            195/348         194/346          139/347        128/348
Av alle        1732/14866    1599/14807    1381/14708  1357/14715

Statistikk for alle løpere finnes her.
  

Søkbare resultater

Kort oppsummert: Jeg åpnet rolig opp til Skramstad, fulgte strømmen i pulja fram til Kvarstad, gikk meg fram over 200 plasser opp til Sjusjøen og avsluttet med stil - og god glid.

Opplevelsen og rennet som sådan var absolutt av de beste  jeg har vært med på. Vinden fra Dølfjellet til Raudfjellet var merkbar, og sammen med nysnøen dagen i forveien grunnen til at tidene jevnt over ble et kvarter svakere enn i 2010. Maksimaltidene ble dermed ytterligere 25% romsligere slik at jeg for første gang hadde over en halvtime til gode på merkekravet som alle uinnvidde spør om jeg greide i etterkant.


Bildet: Vegard H.  (bak) og jeg hadde en liten duell på Dæhliehaugen etter at vi hadde passerte hverandre et par ganger tidligere på turen over fjellet. En annen duell ble dømt uavgjort: Otto G. og jeg fikk nemlig akkurat samme tid uten å se hverandre underveis  - selv om begge vi startet i pulje 3. Godt gjort. Det er allerde varslet omkamp i det siste klubbrennet på Varden 30. mars. Morsomt!

Tour de Birken

Bakkerolfen i Kvarstadlia. Foto: Stein Arne Negård.
  

1. etappe: Rena - Lillehammer: 54 km - 3.32

   

2. etappe: Lilehammer - Sjusjøen: 12 km - 1.28
 
3. etappe: Sjusjøen - Elverum: 67 km - 3.56

Totalt "Tour de Birken": 133 km - 8.56 
  
(Fyldigere rapport fra "Mini-touren" kommer etter hvert!)

Trøkk og trøbbel før Birken

Da er det bare fire dager igjen til vinterens eksamen - Birken. Selv om det bare er 13 dager mellom Vasan og Birken, føler jeg at formen er under kontroll. Jeg har holdt bra trøkk med klart mindre, men mer intens trening i denne perioden. Jeg gjentar "suksessen" fra oppladningsuka til Vasan med lysløyperenn både mandag og onsdag, og forøvrig bare en lett skitur med noen rolige drag fredag.

Den første av de to "mellomukene" ble ike akkurat som planlagt. Jeg greide nemlig å trøble det til for meg selv med å pådra meg akillesbetennelse. Hva som egentlig var grunnen til at den begynte å murre dagen etter Vasan er jeg ikke helt sikker på, men det er trolig en kombinasjonen nye sko og sliten muskulatur. Jeg merket det verken i armer eller beina "dagen derpå", og tok av gammel vane en lett joggetur mandag morgen. Resultatet ble i alle fall blemme og ømhet øverst på høyre hæl. Trolig var litt hovne bein grunnen til at de (nesten) nye joggeskoene klemte på et ømt punkt. Jeg hadde selvsagt veldig lyst på det 6,9 km lange avslutningsløpet i Snøkuten dagen etter, men nøyde meg fornuftig nok med en helt rolig joggetur med kamera. Heldigvis hemmet ikke skaden meg på ski, og jeg fikk kjørt et par økter med bra trøkk også denne uka.

Historisk Snøkut: Mitt 75. løp i karusellen ble gjennomført i klassen uten tid! Det har rikignok skjedd en gang tidligere, men da var det så kaldt at konkurransen ble avlyst.

Lørdag var det landsmøte i Kondis med innlagt 5 km løp på Kløfta. Etter litt forsiktig testing under oppvarming, valgte jeg å stille siden jeg allerde var påmeldt. Det burde jeg nok ikke gjort! For det første var jeg uforberedt på det snødekte underlaget og måtte bruke de samme skoene som utløste problemet på mandag. For det andre så ble ferden raskt smertefull, og gjennomføringen ble halvhjertet og med helt feil fokus. Det positive var at jeg til min store overraskelse fikk en bra økt i sone 5 til tross for at det føltes som "halvmaskin". Jeg har ikke vært oppe i samme intensitet siden forrige kvalitetsøkt på beina under Snøkuten den første uka i februar. Gjennomsnittspulsen på lørdag lå på 157 (92,5%) med 165 (97%) som maks. Det greier ikke jeg å få til på ski. Tida på den kontrollmålte 5 kilometeren bikket 20 minutter etter at jeg snudde på 9.30! Løypa er tøffere på andre halvdel, men det forklarer ikke hele minuttet. Dermed ble det nedising og selvpålagt løpeforbud fram til Birken i alle fall.

Trøbbel på Kløfta: Optimisten la i veg og håpet det beste - men fryket det verste..

Søndag og mandag ble positive skiøkter, og med to hviledager tirsdag og torsdag, er jeg optimist som vanlig. Lørdag morgen stiller jeg i Birken for 17. gang for å ta det usynlige merket for 13. gang. Jeg gleder meg grenseløst til å starte - men gruer meg fælt til å lade opp. Det er en mye større tålmodighetsprøve en de tre og en halv timene det tar å komme seg over fjellet - hvis forholdene blir så flotte som det ser ut for pr. i dag. Her er "Birken-CV" min så langt:

År     Tid       Plass  Delt. Kl.pl Kl.delt.Klasse Merk(e)nader:

1995 4:33:54 2717   7075 303   835      M30-34
1996 3:46:22 1776   6933 225   719      M35-39
1997 3:40:03 1521   7486 212   761      M35-39
1998 3:46:38 1055   7000 153   717      M35-39 Klart merkekravet for 1.gang
1999 3:43:34 1018   8230 162   938      M35-39 Klart merkekravet for 2.gang
2000 3:41:56   720   8939 117   989      M35-39 Klart merkekravet for 3.gang
2001 3:30:42   588   8280   85   973      M40-44 Klart merkekravet for 4.gang
2002 3:24:04   686   8134   88   946      M40-44 Klart merkekravet for 5.gang.
2003 3:40:24 1130   9765 129 1081      M40-44 Klart merkekravet for 6.gang
2004 3:36:36   495   9023   87 1028      M40-44 Klart merkekravet for 7.gang
2005 3:27:40   738   8698 110   989      M40-44 Klart merkekravet for 8. gang
2006 3:30:04   776 10172   76 1086      M45-49 Klart merkekravet for 9. gang
2007                                                                     Avbrutt på Dølfjellet
2008 3:23:06 1535 10426  236 1129     M45-49 Klart merkekravet for 10. gang.
2009 3:23:23 1015 13494  122 1474     M45-49 Klart merkekravet for 11. gang.
2010 3:21:17 1273 14565  106 1234     M50-54 Klart merkekravet for 12. gang.

Vasalopp-målet ble nådd!

Så er et av vinterens to hovedmål innfridd. Med 5.01.01 ble det nesten "kalas-sifror" etter min målestokk. Det skulle selvsagt vært moro og sett fire-tallet på resultatlista, men jeg er totalt sett strålende fornøyd med mitt første Vasalopp på 10 år. Det ble ny pers med drøye 3 minutter  - selv om jeg unektelig har blitt 10 år eldre (og 10 år mer rutinert).
  

Etter en litt trå start hvor jeg var 965. mann ved den andre kontrollen ved Mångsbodarna, gikk det bedre og bedre helt til det gjenstod omtrent ei mil. Da innså at det ville ble i hardeste laget å nå tidsmålet som jeg satte meg undevegs. Jeg gikk meg fram over 250 plasser og endte som 703. mann til slutt. Litt lenger ned på lista enn i 2001, men siden det var over 3000 flere som fullførte årets "solskenslopp" (14 730 startende og 13 950 fullførende) blir plasseringen relativt lik persen fra den gang da jeg ble nr. 574 i herreklassen. Den gang ble jeg forresten slått av 15. damer - mot 11 i år.

Resten av reisefølget var alle fornøyd med gjennomføringen - og ikke minst med selve arrangementet som tvers igjennom er velorganisert til tross for at det var flere deltakere  enn noen gang.

Aller best gjorde Linda det som kom inn på en imponerde 20. plass i dameklassen på ny bestenotering 5.13.38. Debutant-Kjellene hadde også positive opplevelser undervegs. Kjell Arild gikk et meget jevnt løp fra sin pulje 4 og lå hele tiden rundt nr. 3000. Kjell-Petter startet i pulje 5 og gikk seg fram 500 plasser undervegs. Her er talenes tale for "teamet":



17232

Linda Röset

Norway

20

05:13:38

12213

Kjell Arild Andersen

Norway

2998

06:08:45

12275

Kjell-Petter Ellingsbö

Norway

4558

06:49:11

12208

Rolf Bakken

Norway

703

05:01:01

Vasaloppets resultatservice

Min lopslogg med Garmin Forerunner 305

Min "åkprofil" (klikk på bildet for større utgave):

Her er noen få billedglimt fra vår Vasalopp-opptur:

 

Kjell Arild og resten av "teamet" hentet "nummerlapparna" og ordnet seeding i god tid på lørdag. Et velorganisert arrangement fra første inntrykk. For min del holdt resultatet fra årets Trysil-Knut-renn overraskende nok til startpulje 1 - med 9 sekunders margin. (Til sammenlikning er puljene nå justert slik at jeg er får pulje 3 på grunnlag TK-tida i Birken om 14 dager. )

 

Fredag ettermiddag bar opp den første bakken for testing av forholdene i sporet i høyden. Her er det  Kjell Arild som slår av en prat med en annen elverumsing, Øystein Aamodt.

      

Etter drøye 3 km  og 2 km med motbakke er toppen allerede nådd i Vasaloppet - knapt 200 høydemeter over starten. Deretter det nesten 400 m nettofall på de 87 kilometrene til Mora. 

Et etterlengtet syn som dukket opp ett minutt for seint for å sette prikken over i-en for meg, men det er også det eneste jeg har å utsette på mitt eget Vasalopp anno 2011.