Foran en fornuftig forsesong

Jeg har fått finsiktet terminlista og blinket meg ut aktuelle konkurranser fram mot sommerferien. Mål nummer en er å holde meg 100 % skadefri! Jeg har lovet meg selv ikke å bli overivrig og pådra meg noen skavanker denne våren. Ingen av konkurransene er noe jeg på "død og liv" må gjennomføre. Jeg vil se, eller rettere sagt, føle beina an fra uke til uke. Slitne legger alá juni/juli 2011 skal for all del unngås slik at jeg får kjørt den nødvendige mengdetreningen i juli og august fram mot høstens store mål: Å jubilere med stil i mitt maratonløp nr. 50 på senhøsten en gang. Hvor det blir hen er jeg ikke sikker på ennå...

Foruten fokus på forebyggende styrketrening blir delmålene å gjøre en god figur på 10 km i Sentrumsgateløpet og på halvmaraton i Femundløpet i slutten av juni. På vegen tar jeg med meg en halvmaraton på Hadeland allerede kommende helg og det morsomme multisportarrangementet Merrell Challenge i Sørkedalen om tre uker. Alle andre løp tar jeg som kvalitetstrening - og bare hvis beina tåler det. Føre var-prinsippet gjelder!

DELMÅL:

Sette løypepers i Sentrumsgateløpet på Kongsvinger St. Hansaften - dvs. sub. 38.40. 

Verre blir det nok å holde Trond Hansen bak meg som på bildet fra fjorårets løp

Vårens konkurranseplanen ser da foreløpig sånn ut:

Dato	Sted	Løp	Distanse
19. mai	Gran	Hadeland Maraton	21,1 km
21. mai	Elverum	Elverum-trimmen	5,5 km
05. juni	Elverum	Stavåsbratta opp	2,5 km
09. juni	Oslo	Merrell Challenge	30 km
11. juni	Elverum	Elverum-trimmen	5,5 km
13. juni	Hamar	Gå-Joggen/Postmila	10 km
16. juni	Trysil	Pilgrimsferden	12 km
18. juni	Elverum	Elverum-trimmen	5,5 km
23. juni	Kongsvinger	Sentrumsgateløpet	10 km
25. juni	Elverum	Elverum-trimmen	5,5 km
30. juni	Engerdal	Femundløpet	21,1 km

Fram mot Merrell Challenge er planen å sykle en økt i uka og kanskje slenge meg med i et treningsløp eller to i orientering for variasjonens skyld. Begge disiplinene vet vi også venter Team KjellA i Sørkedalen 9. juni. Deretter blir det staking på rulleski i stedet for sykling for å avlaste beina utover sommeren. Eksentrisk styrke på leggene (3x10 rep.) har allerede blitt rutine etter hver løpeøkt, og jeg har også stor tro på at bruk av hoppetau er gunstig for snerten i frasparket. Foreløpig bare som en del av den ukentlige styrkeøkta, men med stadig økende varighet (foreløpig 3 x 3 min.) Litt barfortløping for å få brukt leggene på en annen måte har jeg også tro på. Likevel skal jeg ha minst en løpefri dag i uka denne sommeren. Jeg begynner kanskje å bli en (litt mer) fornuftig, gammel mann?

VÅRENS HOVEDMÅL: 

I år skal leggene være i en annen forfatning enn da jeg hinket mot mål på Femundsenden i fjor.
Foto: Kjell Arild Andersen.

Sjusjøen sjuende mai

Det var flotte forhold på Sjusjøen hele den første maihelga, men mandag morgen var det enda bedre. Her kommer bilder fra Sjusjøen sjuende mai klokka sju og utover ...

Birkebeinerløypa vest for Midtfjellkoia

Gjestbuåssætra

Ved hytta til Frode "Sportsblogger" Monsen på Kuåsen.

Utsikt fra løypa øst for Storåsen mot Snørvillen

Sjusjøen Langrennsarena

Det var mange som kjente sin besøkelsestid før vanlig arbeidstid mandag morgen.

Bjørg på fottur på skaren over Heståsmyra midt på sollyse mandagen. 

Nedjogg fra Sjusjøfjellet

"Ski in and ski out" - Sjusjøen Fjellstuer 7th May 2012

Sjusjøen 5. mai

Et par uker etter at skisesongen var avskrevet, var jeg tilbake i sporet den første maihelga. Og hvilket come-back! Supre forhold i nykjørte spor både i Gjestbuåsrunden og Mosterunden. Det ble også et besøk nedom Natrudstilen hvor forholdene også var perfekte. Her kommer noen bildeglimt fra formiddagens bonusmil. Det blir nok flere i løpet av helga... 

Gjestbuåsen

Kopnagelen

Leindalen

Sjusjøen Langrennsarena

Sjusjøen Fjellstuer

Stabil KM-innsats

Starten for MS og MV. Foto: Rudy van Oevelen.

Tre dager etter Sentrumsløpet var det duket for KM i terrengløp i Moelv. I mellomtiden ble det tid til årets første sykkeltur og en økt med oppløftende lette bein i kortintervaller på stiene i Stavåsen. Begge øktene var positive opplevelser, og jeg stilte med gode forhåpninger i KM. Ikke mht. å kopiere fjorårets KM-gull, siden klubbkamerat Otto var både sjåfør og soleklar gullfavoritt i klasse M50-54 år. I fjor hadde jeg et forrykende oppgjør med Reinhard, og Lillehammer-løperen var også i år på start og en relevant målestokk.

Årets KM for både Hedmark og Oppland Friidrettskrets ble på mange måter en suksess. Arrangørene i Moelven hadde hevet arrangementet et hakk fra fjorårets premiere i de samme løypene, og været og ikke minst deltakelsen var topp - i alle fall i de yngste klassene. Fem mann i min klasse er ikke all verden, men det var i all fall mer enn i de enn i de fleste andre veteranklassene....

Etter en kjapp omvisning i løypa med Otto, ble det litt  fartslek på jordet ved Mo gård for å få knipset mest mulig actionbilder fra de yngste klassene. Veteran- og seniorherrene løp 3,1 km bestående av to runder i en 800 meter-sløyfe som snirklet seg rundt i start - og målområdet samt en lengre og mer variert runde ute i Moskogen midt i mellom. Akkurat samme løype som i fjor da jeg ble slått i spurten av Reinhard, men likevel tok KM-gullet for Hedmark på 11.53. Med uforandret løype på samme tid og med samme fine forhold som i fjor, var motivasjonen på plass for å slå meg sjøl nok en gang. Den største forskjellen var egentlig at i fjor gikk KM helga før Sentrumsløpet.

Med målet i sikte. Foto: Rudy van Oevelen.

Akkurat som i Oslo på lørdag, kan jeg si meg fornøyd med gjennomføringen. Jeg løp mitt eget løp og holdt jevnt bra trøkk, uten at jeg merket noe særlig til mila tre dager før. Kanskje med unntak av i den lengste motbakken som var av gammelt, halvdårlig merke. Jeg plukket et par mann før det og hadde hele vegen kontroll på Reinhard som aldri fikk kontakt.

Det var bare å gratulere Otto med soleklart KM-gull. Foto: Hans Tore Riibe.

Jeg fikk 11.48 i mål etter 3,1 km, fem sekunder raskere enn i fjor, og 38 sekunder før min overmann fra året før. Over et helt minutt bak Otto er mye på en drøy 3000 meter, men jeg får bruke det som motivasjon til å nærme meg Hernes-ekspressen når Elverum-trimmen starter opp igjen til uka. Km-farten var faktisk litt dårligere enn i mila i Oslos gater, men det får alle kriker og kroker og underlaget ta skylda for. Pulsen var nemlig 93% i snitt og sterke 96 % som maks. Stabil og bra form om dagen, altså. Jeg føler faktisk at jeg er i en flytsone hvor jeg trener og presterer med overskudd hele tiden.

Nå gjelder det å beholde  balansen og trene variert framover. Jeg har nemlig hatt en tendens til å bli for "hissig på grøten" på forsommeren og skaffe meg småtrøbbel ved St. Hans-tider. Derfor tar jeg nå et avbrekk fra sommertreninga og tar tre dager med skiturer på Sjusjøen. God mai-vinter!

LØPSLOGG MED GARMIN CONNECT

REPORTASJE MED BILDER OG RESULTATER
 

Sentrumsløp som bestilt

Et herlig skue! Foto: Per Inge Østmoen, Kondis.

Sentrumsløpet i Oslo er og blir et av mine sikreste vårtegn. I 16 år på rad har jeg stilt opp i vårens første store løperbegivenhet i byen, og jeg kan i farta ikke huske at våren har sviktet meg en eneste gang. Også i år ble det strålende forhold etter at det så litt dårlig ut rett i forkant. Det var heller ikke for varmt, men med 15 grader var det sommerlig nok for en østerdøl som tviholder på vinteren helt til denne helga i månedskiftet april/mai.

I år hadde Bjørg og jeg bestilt en mini-weekend "midt i smørøyet". Med et gunstig tilbud på overnatting så og si på startstreken, kunne jeg ikke hatt det enklere. Pulje 2 som jeg var påmeldt i, hadde nemlig oppstilling rett utenfor hotellet vårt på Karl Johan. Med en avstressende busstur inn på formiddagen, avhenting av startnummer i ro mak og en tidlig innsjekking på hotellet, ble det også tid til en benstrekk før oppvarmingen. Profesjonelt opplegg, må jeg si!

Oppvarmingen ble lagt til den nye delen av løypa rundt Akershus festning og jeg ble litt bekymret for vinden fra Oslofjorden. Beina føltes greie, men ikke superlette slik som en alltid håper på ved "store anledninger". For min del er Sentrumsløpet blitt en av to viktige konkurranser tidlig i sesongen. Med Holmenkollen Opp & Ned ute av løpskalenderen min i år pga. konfirmasjon, var fokuset litt ekstra på å gjøre en god figur i min eneste hovedstads-opptreden i vår.

Oppstilling litt bak de ivrigste i pulja for de med ambisjoner om en sluttid mellom 36 og 40 minutter ble gjort en kvarter før start. Jeg spratt opp og ned for å nyte det uvante synet av hele byens paradegate knadd med løpere. For en "bonde i byen" som aldri har vært her på nasjonaldagen, var det et imponerende skue.

Etter at alle hadde kommet seg i mål et par små timer senere, viste det seg at "bare" 7300 av de 9100 påmeldte hadde gjennomført. Likevel var det godt over 1000 flere enn i forårets løp, og det høyeste antallet på over 15 år. Således visste jeg allerede før start at det ble pers på meg! Nemlig i størrelsen på feltet i et løp innenlands. Det er forøvrig bare i mine to løp i Stockholm Marathon som jeg har vært med på noe større også utenlands med løpesko på beina.

Etter noen hundre meter med småjogging til et stykke opp i Slottsbakken, kunne løpet endelig begynne. Den første kilometeren ble passert rett i overkant av fire minutter. Siden dette er den klart hardeste av de ti som skal gjøres unna, var åpningen ganske som bestilt. Garminen min var ikke helt enig med arrangørene om plassering av km-skiltene, men det var først ved 4 km og senere ved passering halvveis rett i overkant av 18.30 at jeg ble litt lurt. Lå jeg så godt an? Fra tidligere vet jeg at man normalt løper siste halvdel raskere enn den første. Hadde GPS-en falt ut noen meter slik at km-skiltene stemte og dette ble dagen med stor D? Skulle jeg få se 36-tallet på tiern for tredje gang i karrieren?

Det ble en runde i byen også for fruen.

Jeg ble nok litt ukonsentrert og burde skjønt at det er større sjanse for at arrangører roter med km-merkene enn at jeg mister kontakten med oven! Farten både på den sjette, sjuende og åttende km var tilnærmet lik 3.40, så dette måtte bli bra. Det niende mellomtida ble en nedtur etter at jeg hadde skjønt at jeg måtte stole på egne km-markeringer. Det skulle likevel gå greit å komme inn på 37-tallet. Selv om vi slapp bakken opp fra Youngstorget, som jeg har slitt med hvert eneste år tidligere, ble jeg nådd igjen av en håndfull løpere på den nest siste strekket.

Spurten var brukbar på den ruglete brosteinen fra Stortinget til Universitetsplassen, og jeg klokket meg inn på 37.59 etter 10 048 meters hederlig innsats. Ville det holde? Forskjellen på 37.59 og 38 blank  var der og da gedigen. Mitt uttalte mål for alle løpervenner på forhånd var nettopp å se 37-tallet også i år. Litt kjipt å misse det på håret når følelsen hadde vært så god i 8 km. Min selvtatte tid viste seg to sekunder feil - i "riktig" retning heldigvis, og jeg kunne tilfreds føre inn resultat nr. 12 på 37-tallet i statistikken.

Kanskje ikke kongen av Karl Johan, men hva med Rolf Slottsbakken?

Det er drøye to minutters forskjell på de 16 tidene mine i tilnærmet samme løype, men hvis jeg gjør som i skihopping og stryker beste og dårligste "stilkarakter" blir stabiliteten enda mer imponerende. De øvrige fjorten løpene er nemlig innenfor en differanse på 55 sekunder! Jeg trenger kanskje ikke å løpe for å vite hvor jeg står hen på denne tida av året, men det kommer jeg garantert å fortsette med. Det er akkurat denne  enorme tilfredsstillelsen av å "forsinke forgubbingen" som driver meg og sikkert mange andre. Det er betimelig å påpeke at årets resultatet er 15 sekunder svakere enn i debuten min i 30-39 årsklassen i 1997. Akkurat ett sekunds forfall pr. år kan jeg absolutt leve jeg med....

Ego koser seg på Egon etter løpet!

Reportasje med bilder og resultater på kondis.no

Løpslogg på Garmin Connect