Med god flyt i Merrell Hagløfs Challenge

Typisk underlag i MHC 2012

Lørdag var det dags for årets mest ekstreme konkurranse for min del. Fjorårets debut i Merrell Hagløfs Challenge ga mersmak for Team KjellA som i år stilte i mix-klassen etter at Kjell-Petter hadde overlatt plassen til fru Margrete. Det ble en enda mer variert konkurranse enn i fjor, og det ble enda viktigere med god flyt....

Opplegget var som i fjor med fem runder, hvorav to med sykling, to med løping/ orientering, mens kano var byttet ut med flytemadrass! Det siste kan trygt sies vi stilte noe uforberedt på. Overgangene mellom sykkel, løp og vann har ellers mye til felles med triathlon. Dette er multisport med strek under multi! Overgangstrening er nok viktig hvis en skal hevde seg i dette brokete gamet!

Sponsorteltet var godt å ha før start.

Mellom rundene og undervegs er det også lagt inn  forskjellige oppgaver som laget må løse enten en om gangen,  parvis eller alle samlet. Hele laget må ikke ha større avstand enn 100 m, og det er krav til utstyr for å ta vare på sikkerheten. For eksempel foregikk begge løpsetappene med hjelm.

Det mest utfordrende er kanskje at vi ikke alltid vet hva som venter. I mine vanlige konkurranser er jeg rimelig godt forberedt på hva som kommer. Det kan en ikke være 100% her. Opplegget blir presentert halvannen time før start i "roadbook" og de såkalte "mystery events" vet vi ikke hva går ut på før vi står der. Jeg føler meg litt som Harald Rønneberg i en tidlig serie av "Senkveld": "Rolf gjør ting han ikke kan!"

Det ble ikke mindre sitring (eller rettere sagt skjelving) i kroppen av at det regna rimelig heftig før start. Lesing av kart, instrukser osv. blir liksom litt mer utfordrende.... HVORFOR er jeg med på dette? Når en først er i gang så blir slike ellers så betimelige spørsmål fortrengt og en bare vasser uti gjørma, kryper gjennom betongrør, slenger hverandre over veggen og hiver seg uti elva uten å reflektere hvorfor. I tillegg til et godt utviklet KONKURRANSE-instinkt, er vel grunnen noe så pretensiøst som å beherske ELEMENTENE.

Randi, Rita og Ellen, Ultra Freaks, gjennomførte en litt uvant 6-timers. 

Lørdagens konkurranse varte for vår del nesten tre kvarter lenger enn fjorårets debut. Likevel må vi sies vel så godt fornøyd. Vi hadde ingen store bommer, og havnet på 8. plass blant de 20 lagene i mix-klassen. Totalt ble vi nr. 33 av rekordantallet 77 herre-, dame- og mix-lag som stilte til start. Avstanden til de aller beste var riktignok større i år, men en god del skyldtes at alle lagene tok rundene i samme rekkefølge. I fjor var de gaflet, dvs. at de tre klassene startet på ulike runder. Årets opplegg hadde det minuset at dette medførte en god del venting før åle- og klatre-passasjene på den første etappen. Også flytemadrass-etappen skilte nok mye, og jeg må nok innrømme at jeg sinket lag med min manglende teknikk her. Forøvrig bød det ikke på noen problemer å holde laget samlet, og alle tok sine tørn. Kjell Arild hadde mest å kjøre med på sykkel, Margrete var ofte oppe og dro på løpinga og imponerte stort med å ta jobben med å frakte et bildekk opp og ned hoppbakken helt på slutten av konkurransen. Jeg gjorde vel mest nytte for meg som kartleser.

 Margrete og Kjell Arild klar for velfortjent premie!

Overraskelsene var flere og råere, bokstavelig talt, i år enn i fjor. Vi ble geleidet ut i sumpområdene i vannkanten både som "prolog", og "strafferunde" før målgang. Sistnevnte inneholdt også åling under nett og svømming i fullt  utstyr ut til en kano. Den omtalte flytemadrass-øvelsen var også i overkant forfriskende med anslagsvis 15 grader i elva. Nettopp derfor er det trolig den vi vil minnes aller best fra denne utgaven av Merrell Hagløfs Challenge 2012 

To av tre blide "Family Angels", Ingunn og Berit, er drevne multisportere.

Mens det lå an til at vi ville bli bløte både ovenfra og nedenfra før start, slapp vi heldigvis unna det våte element fra oven. Selv om det var langt fra behagelig badevann vi lå og plasket i, ville det nok blitt enda verre med sykling i striregn. Særlig etter målgang var det bare å nyte den ganske så behagelige temperaturen i Sørkedalen og ikke minst tilfredsstillelsen ved å ha fullført med stil - og som lag. Red Bull og grillpølser var heller ikke å forakte. Takk til Merrell Multimania-gjengen som får oss til å gjøre så mye idiotisk - helt frivillig!

Teamsjæfen kunne sole seg i glansen etterpå.....

REPORTASJE PÅ KONDIS.NO

MERRELL HAGLØF CHALLENGES NETTSIDE

RESULTATER

TRIPPEL formtest

Det begynner for alvor å nærme seg litt "seriøs moro" igjen, dvs. konkurranser av betydning, og jeg kjørte en dobbel test mandag og tirsdag denne uka for forhåpentligvis å styrke selvtilliten litt. Mandagens Elverum-trim var den første på 14 dager pga. pinsen, og jeg ble meget positivt overrasket over både følelsen og ikke minst tida som ble nesten halvminuttet bedre enn forrige test i 5,5 kilometeren. 21.14 uten å løpe meg stiv i det hele tatt er den beste tida på snart to år, og ga meg håp opp å bryte 20-talls forbannelsen som har hengt over meg i fem år nå. Hadde jeg kjørt maks. tror jeg det hadde vært mulig å se 20-tallet denne mandagen da beina var lette og fine til tross for årets lengste rolige langtur (26 km) på beina på lørdag. 

Terje Silihagen tester også formen på de brede, fine stiene i Elverum-trimmen hver mandag. 

LØPSLOGG - ELVERUM-TRIMMEN 4. JUNI 

Tirsdag gikk vårens utgave av Stavåsbratta Opp, det eneste motbakkeløpet jeg deltar i. Etter at skigruppa i Hernes og deretter i Strandbygda  begynte å kjøre testen høsten 2006, har jeg vært med minst en gang hvert år og har alltid brukt i underkant av 12 minutter. Fjorårets løp var unntaket med 12.17, og ambisjonene var å slå den tida. Jeg har trent mer i bakker, spesielt på mølla, og jeg har følt meg sterkere enn tidligere. Håpet om å sette pers, forsvant imidlertid allerede før start. De lette, fine beina fra dagen i forveien var ikke der, og jeg ble direkte "grusa" av nær sagt alle ungdommene oppover den slake grusvegen i starten. Jeg lå likt med fjorårets negative pers da jeg startet på selve bratta, men jeg greide å trippe meg helt opp i år. I fjor ble det mye gåing, selv om det nok ikke gjør så mye utslag på tida i så bratt terreng hvis en greier å gå med lange kliv. Jeg tok tre sekunder på skjemaet fra i fjor og kom opp på 12.14 - altså min nest dårligste motbakketest på ni forsøk. En liten nedtur!  Trolig satt mandagens løp mer i beina enn jeg var villig til å innrømme?

PS! Tittelen på dette blogginnlegget måtte i etterkant endres fra "Dobbel formtest" til "Trippel formtest". Her er grunnen: 

Torsdag fikk jeg tid til å trene med "Treningskara" igjen. Opplegget til Amund og Knut var Stavåsbratta opp (!) to dager etter min forrige. Ja-ja, re-test er viktig for å måle utvikling, så hvorfor ikke? Jeg hadde jo ikke akkurat rukket å gjøre noe i mellomtida som skulle tilsi et bedre resultat, men det er jo morsomt å prøve. Dagen i mellom de to testene inneholdt en liten fotballkamp med elever og en sykkeltur i "øs-pøs" regnvær på dagtid og times sirkeltrening til kvelds. Ikke akkurat noen hviledag, men faktisk variasjon nok til at beina var merkbart lettere enn på den første motbakke-testen. Resultatet ble også fem sekunder bedre - til tross for at jeg ikke hadde noen fartsholder i andre forsøk. Overraskende og positivt!  

REPORTASJE FRA STAVÅSBRATTA OPP

LØPSLOGG - STAVÅSBRATTA OPP 5. JUNI

Nordaas jr., Tor Solbakken, Bill Ove Bjørsland og sjef for det uhøytidelige motbakkeløpet, Rune Løchting, venter på at førstemann skal dukke opp. (Foto: Svein Nordaas)

Nå venter fire helger med konkurranser hvis alt går etter planen framover. Første utfordring er multisport-arrangementet Merell Challenge i Sørkedalen på lørdag med Team KjellA. Det blir garantert "seriøs moro" selv om været ikke lover det beste i øyeblikket. I år stiller vi i mix-klassen siden Margrete erstatter husbond Kjell-Petter fra laget som deltok i fjor. Opplegget er stort sett det samme, men kanoen er byttet ut med flytemadrasser. Så spørs det da om de tre "multi-talentene" kan flyte på gamle kunster eller om vi går ned med flagget til topps i Bogstadvannet.... 

Variasjon gir motivasjon

Det har vært lite konkurranser å motivere seg til i de siste ukene, og da er kunsten for oss endorfin-avhengige å finne andre stimuli. Uten behov for å lade opp til konkurranser har jeg med god samvittighet brutt opp i det litt monotone trenings-mønsteret mitt og gjort treninga mer variert. Variasjonen i treninga har virkelig vært god selv om det i hovedsak har vært fokus på løping. Hvem har sagt at løping er kjedelig? Under følger eksempler på variasjoner som jeg har rukket bare de siste to ukene.
     

Bildet: Five Finger er anskaffet og testet på et par stiturer.

• Rolig langtur - grusveg
• Karuselløp - sti
• Kortintervall - sti
• Barfotløp - sti
• Orienteringsløp - terreng
• Fartslek - tredemølle
• Langtur - snø/myr/sti
• Bakkeintervall - asfalt

Bildet: Pinsehelga ble tilbrakt på Sjusjøen (selvfølgelig) og det ble tre fotturer i tillegg til tre løpeturer på tre forskjellige underlag. Bildet er tatt på toppen av Natrudstilen lørdag. 

I tillegg har jeg hatt to helt løpefrie dager i uka. Det har ikke betydd sofaen eller rett ut i pinsesola, men en tur på terrengsykkelen samt en styrkeøkt. Spensttrening med hoppetau, eksentriske styrkeøvelser for leggmuskulaturen samt gode uttøyninger er det også blitt tid til i etterkant av diverse økter. Og ennå har jeg ikke funnet igjen rulleskiene... Joda, statusen for mai blir habil til meg å være, men jeg har ikke satt av mer en halvannen times "kvalitetstid" pr. dag. Jammen er det mye moro en rekker på den tida....

Min treningsuke - mai 2012

Jeg er inne i en seks ukers periode hvor jeg ikke tar noe hensyn til konkurranser og har fokus på balansen i treninga for å holde meg skadefri - som beskrevet i et tidligere innlegg. Nedenfor følger ei standarduke for meg i denne perioden konkretisert i type trening, intensitet, tid og distanse:

Det blir nok en del besøk oppom Stavåsdammen denne måneden. I tillegg til å gjøre de "riktige" øktene har jeg også en klar ambisjon om å løpe på variert underlag og oppsøke kupert terreng for å kurere "motbakke-fobien" min - samtidig som det jo er skadeforebyggende.

Min treningsuke - mai 2012:
Dag	Økt	Akt.	Type	Int.	Km	T:m	Kommentarer
Mandag	1	Løp	Lkj-r	1	10	01:00	Morgenøkt
	2	Løp	Oppv	1	3	00:20
		Løp	Lkj-h	4	5,5	00:20	Elverum-trimmen
		Løp	Nedtrapp	1	1,5	00:10
		Styrk	Eks.-styrk	0	0	00:10	4 * 15 eks. leggøv.
Tirsdag	1	Styrk	Sirkel	0	0	01:00	3 runder á 10 * 20 rep. + 2 min. statisk
		Spenst	Uspes	1	0	00:10	3 * 300 hopp m/ hoppetau
Onsdag	1	Løp	Oppv	1	2	00:10
		Løp	Int-k	3	2,5	00:10	10 * 250 m
		Løp	Nedtrapp	1	5	00:30	Pausejogg/nedjogg
		Styrk	Eks.-styrk	0	0	00:10	4 * 15 eks. leggøv.
Torsdag	1	Løp	O-løp	3	8	01:00	Treningsløp i orientering, evnt. langintervall
		Styrk	Eks.-styrk	0	0	00:10	4 * 15 eks. leggøv.
Fredag	1	Mølle	Oppv	1	2	00:10	Morgenøkt, event. fridag
		Mølle	Lkj-h	3	5	00:25	Progressiv langkjøring  ---> 6 % helling
		Mølle	Nedtrapp	1	2	00:10
		Styrk	Eks.-styrk	0	0	00:10	4 * 15 eks. leggøv.
Lørdag	1	Løp	Lkj-r	1	20	02:00	Event. konkurranse
		Styrk	Eks.-styrk	0	0	00:10	4 * 15 eks. leggøv.
Søndag	1	Sykl	Lkj-r	1	30	01:00	Terrengsykling
Ukesum:	8				96,5	09:25

Hyggelig gjensyn på Hadeland

Lørdag var jeg på oppdrag for å dekke Hadeland Maraton for kondis.no. Selvsagt dro jeg ikke til Vestre Gran uten å løpe selv. Det ble ei real kvalitetsøkt i løpet som er godkjent med Kondis sitt Kvalitetstempel. Det betyr bl.a. at løpa er kontrollmålt. Jeg har bare deltatt i arrangementet en gang tidligere - for 9 år siden. Det er med stor sannsynlighet den beste halvmaraton jeg noen gang har gjennomført, løypeprofilen tatt i betraktning. Den er nemlig ikke lett med 150 høydemeter opp på de første 5 km, og en real "mørdarbakke" med nær 50 meters stigning mellom 12,2 og 12,6 km Ikke akkurat "min" løype, men jeg presterte gode 1.22.18 her i 2003. Det må sies at det var den våren jeg var i "min livs form" og satte min "uslåelig" pers på 10 km i Sentrumsløpet med 36.24.

Fra starten på halvmaraton med Rune til høyre for meg på bildet og Settar i mørk trøye midt i bildet. Helt til høyre Tor som tok 2. plassen foran meg i 50-årsklassen . Foto: Håkon Grymyr, VGIL.

Løypepersen hadde jeg derfor ikke i tankene, men snarere hvordan jeg lå an i forhold til fjorsesongens mange forsøk på distansen. Formen visste jeg var bra, men med å legge ut på årets lengste løpetur i terskelfart kan gå begge veger, spesielt når det er motbakke i tillegg. Hadeland Maraton er et av få løp jeg kjenner til som ikke tar etteranmeldingsgebyr. Bare et fåtall hadde meldt sin ankomst før løpsdagen, og den ene "gamle" kjenningen etter den andre dukket opp i det intime startområdet. Da starten for oss som skulle løpe en runde nærmet seg, var det rekordmange i feltet. I tillegg til de 57 på halv og 6 stafettløpere, hadde 33 lagt ut på hel en halv time i forveien og 13 skulle ut på kvartmaraton kvarteret senere. Nærmere 150 til sammen var omtrent som normalt, selv om stafettdeltakelsen visst nok var lavere enn vanlig. 

En god del av mine gode kollegaer fra Gjøvik-kanten var på plass. Jeg fleipet med at jeg ikke ville stille til start likevel da Per kom. Det var jo ingen vits å løpe når klasseseieren allerede var klar.... Vel, Rune, Settar og også Pål var med på at et åpningskjema på 4 blank var fornuftig. Som sagt så gjort! Etter en justering noen sekunder opp etter den første passeringen, virket det som de andre gutta stolte på cruise-kontrollen min. Jeg var litt overrasket selv egentlig over at jeg lå rett over 4 min/km i motene, men det føltes helt ok.

På toppen ble  litt mer "vann mellom båten" og jeg og Pål forsatte samlet i det lettere partiet fram mot 12 km. Rune seig ifra rett før toppen og Settar ble liggende litt bak. Km-tiden vekslet med profilen, men var nede i 3.40 på det raskeste. Fortsatt en god følelse og tanken om at det var lett på de 5 siste km også, gjorde at det ble mye optimist-matematikk i hodet nok en gang. Jeg hadde ikke glemt at det var en trøkk i vente mellom 12 og 13 km og var godt forberedt. Steget ble kortet ned i inngangen av bakken, og selv følte jeg at jeg trippet opp. Jeg nådde også igjen en løper rett før toppen, og regnet med at nå var den siste km på 4-tallet unnagjort. Det ble som forventet nesten 5 min. på den 13., men det viste seg å stige litt igjen både på den 16 og 17. km som jeg også måtte godt oppå 4-tallet på.

De 4,5 siste km samme veg ned som vi kom opp gikk lett, men ikke riktig så fort som jeg håpet på. Jeg brukte Runes signalgule overdel som motivasjon nedover lia, men hadde problemer med å registrere at jeg nærmet meg noe nevneverdig. Jeg burde i stedet hatt fokus på løperen i mellom oss, nemlig Tor som jeg nesten tok igjen i en brukbar spurt på de 300 meterne på gresset inne på stadion. Hadde jeg vært klar over at jeg bare var to sekunder fra å ta 2. plassen i klassen, (bak suverene Per som var over 7 minutter, dvs. nesten 2 km (!) foran), hadde jeg nok økt farten tidligere.

Litt flaut at jeg ikke kjente igjen Magnus fra Elverum, men destod hyggeligere å høre at den yngre garde har latt seg motivere til å prøve seg på maraton. 

Uansett, 1.25.27 er bare sju sekunder svakere enn den beste av mine mange halvmaraton i fjor. Den ble løpt i Oslo i en langt lettere løype i september. Pulsdataene bekrefter at jeg fikk kvalitet for pengene på Hadeland: HF-snitt på 153 er akkurat 90 % og makspulsen kom opp i 160 (ikke 166 som Garminen min viser) både på den 2. kilomteren og i spurten. Det greier jeg ikke uten overskudd og gode terskeløkter i bagasjen.  Dette lover bra for resten av vårsesongen som med unntak av multisport-stuntet vårt om tre uker vil bli preget av kortere konkurranser.

LØPSLOGG

REPORTASJE MED RESULTATER OG MANGE BILDER