Årsbeste i Trysil Skimaraton

Tore og Inge på startstreken. (Arrangørfoto)

Trysil Skimaraton er gjennomført nok en gang, og årets utgave troner høyt opp lista av 15 gjennomførte maraton på Østby for min del. Det ble også utvilsomt årsbeste i skisporet, selv om jeg bare er 90 % fornøyd totalt sett....

Det er jaggu moro å kjenne at kroppen og hodet spiller på lag, og ekstra moro når mange av mine "argeste" konkurrenter kommenterer Bakkerolfens skigåing i positive ordelag. Forholdene var, i motsetning til i fjor, til  å bli i godt humør av på lørdag, men det er jo tross alt gjennomføringen og resultatet som bestemmer om det har vært en mer eller mindre "god dag på jobben" for oss egoister.

Som sagt så fungerte det meste denne gangen. For å være litt filosofisk, tror jeg at drivkraften i de fleste "konkurransegale" som meg, ikke er å vinne, (men heller ikke "bare" å delta). Det er jo i praksis umulig, og i heldigst fall noe en kan ha så mål i den aldersklassen en hører hjemme. Det vil jo også være mange tilfeldigheter som avgjør suksessen eller fiaskoen hvis det skulle være alfa og omega. Nei, jeg tenker ofte på at målet mitt er det optimale løpet i forhold til trening, form, alder osv. Sånn sett var jeg nærmere enn på lenge i helga.

Forberedelser både dagen i forveien og på selve løpsdagen ble gjort i ro og mak og alt som var planlagt ble gjennomført. Det er  jo ikke alltid en tar seg tid til det en vet bør gjøres, men denne gangen ble skiene klargjort med glider et par dager i forveien og festesmøring kunne også legges fiks ferdig kvelden i forveien. Ikke noe stress og heller ingen overraskelser på tampen. Mat og drikke, reise, plassering i feltet, oppvarming - alt gikk på autopilot. Man må jo øve på alt til "eksamen" for å være trygg på alt det en kan ha kontroll på til senere hvor det alltid blir mye pes rundt en.

Jeg blir alltid ønsket hjertelig velkommen til Trysil Skimaraton. (Arrangørfoto)

Trysil Skimaraton midt i februar har ofte vært en slags "tentamen" for meg i så måte, og et renn jeg har lagt litt mer i enn de som kommer tidligere på vinteren. Jeg har derfor også gjort noen av mine bedre prestasjoner akkurat der, skjønt jeg ofte har ventet litt for lenge med å slippe opp på mengdetreninga.

Den siste uka nøyde jeg med en rolig skitur på mandag og en redusert intervalløkt på ski med tre Hernes-kompiser på tirsdag. Styrketreninga ble omtrent halvert, og jeg supplerte med et par korte joggeturer. Det ga subjektivt sett ønsket effekt og jeg følte meg lettere i kroppen, men hvilepulsen er fortsatt unormalt høy! Det tyder forhåpentligvis på jeg har "mer å gå på"- hvis ikke så  må forklaringen være at slagvolumet og dermed også arbeidskapasiteten er lavere enn tidligere. "Taim vil sjåv!"

Hvem var egentlig BB (Bilens Beste) på lørdag? Bakkerolfen rakk så vidt å ta fram kameraet før Basteskår (David) var i mål - men gikk 7-8 km med knekt stav...

Jeg fulgte smørerådene til Swix og gjorde ingen andre avvik enn at jeg la Marathon-glider istedet for LF/HF 7 som var anbefalt. På festesonen fulgte jeg oppskriften fra bunnen av med ett lag med VG30, VR30, VR40 og VR45 før jeg la et par tynne lag med den nye VX43. Når jeg  anså meg 90 % fornøyd etter lørdagens bravader, var det nok en gang gliden på skiene som manglet for å kunne sette prikken over i-en. David som jeg tok turen sammen med på lørdag, hadde lagt samme glider og hadde "kjempeglid", så det var nok ingen smørebom heller. Festet fungerte tilnærmet optimalt, og rillinga var også etter boka med rett og lett 1 mm. Dermed er det nok strukturen i såla som må friskes opp? Jeg ble frustrerende nok i tur og orden kjørt inn av to grupper ned igjen fra Ryskdalen etter å ha tatt igjen en del "kapasiteter" (etter min målestokk) oppover. Jeg måtte deretter bruke veldig mye krefter for å henge med tilbake over myrene, og i de siste stigningen måtte jeg meget motvillig slippe noen plasser.

Like moro som egen framgang er andre "gamle, gode" skikompiser som viser at alder bare er et tall!
Her er Olav i kraftfulle dobbeltak med fraspark inn til et av sine beste renn på mange år.
I tillegg må jeg bare ta med stakemaskinen Olaf som vant klasse 61-65 på 2.16. Det kaller jeg rå staking!
Også Morten imponerte med å ta 2. plassen i klassen min på samme måte - og nesten samme tid som Olaf. 

Ali i alt en stor opptur for meg og innenfor det som jeg ofte har hatt som en slags standard i litt større turrenn -  den beste 10-prosenten - og altså, treffende nok, 90 % bak. (Nr. 7 av 68 i klassen og nr 63 av 679 totalt)

TSM-tallenes tale anno 2015 ble  som følger:

Plass klasse	Plass kjønn	Plass total	Punkt	Km	Tid	Splitt
7	68	70	SK	1	7:23.7	7:23.7
5	56	58	MT Ut	13	48:12.5	40:48.8
5	57	59	MT Inn	29	1:37:48.4	49:35.8
7	60	62	FV	41.7	2:22:15.7	44:27.3
7	61	63	Mål	42	2:23:05.0	0:49.3
Min (nesten) intakte TSM-statistikk:
Dato	Km	Tid	Plass	Delt.	Kl-plass	Kl-delt.	Klasse
12.02.2000	42	02:37:45	21	108	21	97	M
10.02.2001	42	DNS
09.02.2002	42	02:31:13	12	49	12	46	M
08.02.2003	35	01:56:48	10	68	10	61	M
21.02.2004	42	02:08:18	6	69	6	58	M
19.02.2005	42	02:28:07	31	176	31	157	M
18.02.2006	42	02:27:29	36	251	36	209	M
17.02.2007	42	02:40:43	26	251	5	30	M46-50
23.02.2008	42	02:12:35	25	239	6	24	M46-50
14.02.2009	42	02:28:58	53	320	5	33	M46-50
20.02.2010	30	01:52:43	73	421	6	35	M46-50
19.02.2011	42	02:29:10	100	507	13	47	M51-55
18.02.2012	42	02:29:55	107	718	9	70	M51-55
16.02.2013	42	02:26:24	79	710	5	77	M51-55
15.02.2014	39	02:30:24	92	706	7	77	M51-55
14.02.2015	42	02:23:05	63	679	7	68	M51-55

"Bottom line":
Jeg gjorde mitt nest beste Trysil Skimarton hvis jeg ser på plassering totalt i rennet, bare overgått av 6. plassen av 58 løpere i 2004. Nå er det altså med flere løpere bare i min aldersklasse, så det er ikke akkurat noe relevant sammenlikningsgrunnlag. Ser jeg på plassering i femårs-klassen min (innført i 2007), er det bare de to siste årene hvor jeg har vært lenger framme relativt sett.  

Reportasjen min med alle resultater og over 200 bilder på kondis.no: 

Favorittriumfer i Trysil Skimaraton

Min Trysil Skimaraton 2015 på Strava:
(Pulsmåling ikke aktivisert!)

Nå starter skisesongen "på alvor"!

Nå tar skisesongen en annen retning!

Vi er godt i gang med februar og det er på tide å gjøre alvor av å lage en "seriøs" konkurranseplan. Skjønt for alvorlige er det vel ikke verdt å gjøre det? Når jeg står på startstreken er alvoret stort nok uansett om det er klubbrenn eller Birken, men det blir selvsagt mest moro hvis jeg føler at jeg kan gi 100%. Da må jeg nødvendigvis ha mindre fokus på kvantitet framover og mer på kvalitet både i treninga og forberedelsene ellers.

De fem første ukene av året ble proppet med konkurranser etter innfallsmetoden. Dermed har det også svingt en del resultatmessig. I tur og orden har jeg stilt i Romjulsrennet, Budorrennet, Furnesåsen rundt, Trysil-Knut rennet og Slettåssprinten. Sist uke ble det også et hodelyktrenn i Nymorunden i fristil som nok var lavmål så langt i år. Skikkelig "på trynet" både mht. form, teknikk og ski. Jeg merket at jeg var rimelig sliten før helga satte inn, og dermed var det ikke så fristende med noe "impulsrenn" denne gangen.

Fra søndagsturen rundt Hamarsæterhøgda.

Med den første helga på Sjusjøen siden nyttår, var det ikke akkurat vanskelig å legge inn noen dager med roligere trening. Tre økter, sju timer og hundre kilometer helt upåvirket av "Ole" markerte forhåpentligvis overgangen til en lettere periode. Nå er det om å gjøre å legge inn hviledager og bruke ledig tid i smørebua og på sofaen i stedet. Jeg har lagt minimalt med arbeid i skiene så langt, og har ved et par anledninger fått betale for det. Det er egentlig ikke snakk om å sløse penger på dyre vokser eller pulver, men heller om å være litt mindre gjerrig med tid. Jeg nemlig aldri vært så veldig ivrig i smørebua....

"Ole" var ikke spesielt plagsom ved Sjusjøvatnet lørdag.

Jeg har også mye å gå på hva overskudd angår. Tidligere år var jeg flink til å sjekke hvilepuls jevnlig for å ha kontroll på formutviklingen, men de to siste sesongene har jeg vært likesæl med det også. Om det bare er manglende overskudd eller om kapasiteten er så mye redusert pga. manglende kvalitetstrening, dvs. løping, skal jeg i alle fall finne ut framover over mot vinterens høydepunkter. Jeg har tatt på pulsmåleren i senga et par ganger allerede, og akkurat nå ligger hvilepulsen hele ti slag over det den har vært når jeg har vært skikkelig på hugget. Det betyr pr. dato 43 slag i minuttet, mens "persen" er på 33! Den skal uansett godt under 40 før jeg er trygg på at jeg er på plussiden.

Lørdag ble det en tur nedom målet for sesongen

Så til slagplanen for resten av skisesongen. Det blir kun et turrenn til i februar, nemlig kommende helgs Trysil Skimaraton på Østby. I tillegg kan det bli et klubbrenn/hodelyktrenn eller to bare som trening. I mars blir det noe tettere mellom slagene med Birken som det opplagte hovedmålet 21. mars. Kanskje blir det HalvBirken helga før, og hvis Elverum kommune skal forsvare de to siste sesongers suksess i StafettBirken stiller jeg til tjeneste igjen - hvis jeg er "kvalifisert". Resten av skisesongen vil bli rettet mot Troll Ski Marathon 11. april. Å gå 120 km på ski har jeg gledet meg til helt siden jubileumsutgaven ble lansert i fjor og vil forhåpentligvis sette et verdig punktum for skisesongen.....

Skitrening pr. 09.02: 

Timer ski 2014-15
	jul	aug	sep	okt	nov	des	jan	feb	SUM
Rulleski-fri	0,0	0,0	1,2	1,0	2,2	0,0	0,0	0,0	4,4
Rulleski-klassisk	8,6	5,1	9,0	10,2	12,6	0,0	0,0	0,0	45,5
Ski-fri-teknikk	0,0	0,0	0,0	0,0	2,7	14,0	5,4	2,4	24,5
Ski-klassisk	0,0	0,0	0,0	0,0	13,3	17,9	26,0	9,8	67,1
Km ski 2014-15
	jul	aug	sep	okt	nov	des	jan	feb	SUM
Rulleski-fri	0,0	0,0	20,0	16,0	35,2	0,0	0,0	0,0	71,2
Rulleski-klassisk	130,3	85,8	154,6	152,0	181,1	0,0	0,0	0,0	703,8
Ski-fri-teknikk	0,0	0,0	0,0	0,0	38,5	199,5	75,0	37.5	350,5
Ski-klassisk	0,0	0,0	0,0	0,0	188,1	251,5	357,0	140.5	937,1

                Konkurranseplan 2014-15:

Dato	Arr. navn	Lengde
30.12.	Romjulsrennet	23 km
03.01.	Budorrennet	46 km
17.01.	Furnesåsen rundt	22 km
24.01.	Trysil-Knut rennet	37km
01.02.	Slettåssprinten	16 km
04.02.	Nymorunden (fristil)	13 km
14.02.	Trysil Skimaraton	42 km
23.02.	Ørtjernrunden	16 km
25.02.	Nymorunden	13 km
11.03.	Nymorunden (fristil)	13 km
15.03.	HalvBirken	28 km
20.03.	StafettBirken	14 km
21.03.	Birkebeinerrennet	54 km
31.03.	Narkuten	21 km
02.04.	Egebergrennet	22km
11.04.	Troll Ski Marathon	120 km

En skiløper som ruver - eller bare en skygge av seg selv?

Tap og vinn med samme sinn!

Rett og slett moro for Rune, Jan Erik, Otto - og meg på Slettås.

For 5. gang på like mange uker var det ut på tur - aldri sur for meg igjen på søndag. Slettåssprinten er som navnet tilsier relativt kort til turrenn og være (knapt 17 km). Traséen er også ganske lett og derfor ideell til å teste "stakemaskinen" - hvis forholdene tilsier det. Jeg hadde derfor klargjort to par ski og regissert et skikkelig "Gutta på tur"-opplegg. Sammen med klubbkompisene Amund og Rune, samt fetter Jan Erik, inntok vi Slettås i godt til for å teste ut om stake-strategien var noe å satse på - i all fall for Rune og meg. Med 6-7 minus og rapporter om litt drivsnø på myrene, pinglet vi ut. Med fasiten foran meg nå rett etter rennet var det nok et klokt valg for min del, men en dag så skal også jeg prøve meg som "de store turrenn-gutta"...

I år var dusinet fullt for min del mht. deltakelser på Slettås, og jeg trives særdeles  godt i bygda som ellers er mest kjent for innpåslitne ulver. For Slettåssprinten sin del har deltakelsen ligget på rundt 100 løpere, dog flertallet går runden opp mot nordsida av Trysilfjellet i trimklassen. I tråd med tendensene ellers i lokale kondisjonsarrangement var det faktisk flertall i turklassene med 61 på og 58 uten tid i år. Morsomt for oss som liker å leke både med hverandre og klokka, og positivt også for folkehelsa, tror jeg. Det betyr nok at flere tar seg en ekstra treningsøkt i uka, og det er aldri skadelig. I fjor var det til sammenlikning 44 aktive med, mens rekorden etter mine notater lyder på drøyt 70. Slettås IL vil mer enn gjerne feire 20. årsjubileum med deltakerrekord neste år. Jeg kan i all fall gå god for at du får valuta for startpengene i Slettåssprinten.

Med VR40 og et lite nervelag Blå Ekstra stod jeg klar på startjordet med alle "støttekonatktene" rundt meg. Otto var ikke til å unngå å høre, Ingvald virket lur som alltid, Rune var helt sikkert sugen på å revansjere seg fra duellen i Nybygda, Amund er raskere enn oss "gamlinga" på korte distanser og fetter'n var klar for mer "seriøs moro" etter å ha tatt rotta på meg i Trysil-Knut rennet forrige lørdag. Nå var det halv distanse og knapt nok det, så her måtte jeg skjerpe meg fra start. Jeg pleier å si at spenningsnivået mitt er omvendt proposjonalt med løypelengden. De korte lysløyperennene er altså 30 ganger verre enn Vasaloppet....

Startsletta på Slettåssprinten.

Det er 150 høydemeter å forsere på de 5 første kilometerne i Slettåssprinten, og et par bakker som jeg som regel må ut i fiskebein. Jan Erik, to blad Granrud, Britt og Per Ola, og jeg ble etter hvert er kvartett. Per Ola måtte slippe litt før toppen, men jeg var først og fremst fokusert på fetter-duellen. Jeg må si han overasket meg nok en gang da jeg for andre gang å ei uke måtte slippe i motbakkene. Ingen tvil om at mer løping, bl.a. med deltakelse i Snøkuten har gjort utslag mht. motoren hans i år, mens jeg mangler akkurat den turbotreninga. Men jeg tar'n på stakinga, trøstet jeg meg med der jeg kjempet på syregrensa!

Jeg bet tenna sammen og greide så vidt å hive meg på bakskiene til han og Britt da de slake utforkjøringene startet ned mot drikkestasjonen. "Tjukken" gled litt bedre og jeg måtte motvillig gi en liten luke og tenkte straks at her var det bare å takke nei til serveringa for å få kontakt igjen. Luringen foran tenkte tydeligvis samme tanke og pigginga (les: kavinga) fortsatte. Alt som jeg trodde var drillet inn av staketeknikk var glemt (kjente jeg i ryggen dagen derpå), og for andre gang for dagen ble jeg overrasket over styrken til favoritt-konkurrenten. Det viktigste er som kjent ikke å vinne - men å slå fetter'n! Jeg kom meg endelig opp i ryggen og Britt og to blad Bakken byttet litt på i front.

På slutten av den slake skogsbilvegen syntes jeg vi nærmest oss de brede stakeskuldrene til Rune, og jeg ble utålomdig av å ligge bak. Jeg kavet avgårde uten hell, og nede på de flate jordene kom de to igjen sammen med Per Ola som jeg visste var råsterk på stakinga. Jeg hadde for lengst innsett at det var bra jeg ikke startet på blanke ski, og instinktivt måtte jeg av og til ut i diagonal på de flate jordene.

Lillebakken i bakleksa for Storebakken i bakgrunnen, med Britt og Per Ola i forgrunnen.

Jeg ga aldri opp kampen, men måtte bare innse at jeg ikke var sterk nok etter en snau time med dårlig teknisk og taktisk staking. Fire sekunders tap i protokollen til tross, aldri har jeg vel vært en bedre taper! Jeg hadde trua og viljen i 16 km, og fikk "mætt i" (som vi sier på Ælverum) moro både før og etter. Mottoet til tross, jeg er ingen dårlig taper - i all fall ikke på sånne dager... Forskjellen på himmel og helvete er i alle fall større enn de 23 sekundene jeg var bak Rune som vant klassen og meg som havnet på den søte 4. plassen på Slettås. Dessuten er det omkamp i "klubbmesterskapet" med hodelyktrenn i Nymorunden på onsdag - i fristil....

Tiden leget alle sår nesten allerede på målstreken på søndag....

REPORTASJE MED RESULTATER OG 66 BILDER PÅ KONDIS.NO