Blogging og løping i rykk og napp

Fjellkuten sist lørdag ble heldigvis en opptur - 
særlig ned fra Trysilfjellet. (Foto: Chad Stokes)

Basert på aktiviteten på bloggen kan det jo teoretisk sett være noen som har tenkt at det ikke har skjedd noen verdens ting med Bakkerolfen de siste par ukene, men egentlig er det tvert om. Selv om det ikke har kommet et eneste ord ut på den selvhøytidelige bloggen, har verden gått sin gang faktisk. Litt for rask gang egentlig, slik at det ikke har blitt tid til noen statusrapport siden jeg surra rundt runde på runde i Brumunddal midt i august. Derfor kommer det her og nå en kjapp oppdatering for at jeg ikke skal bli fjernet fra bokmerkeraden din...

Ironisk nok satte Bakkerolfen nesten "all time high" i august 2016 med 11 000 treff, bare så vidt slått av juli 2012. Grunnen er svært enkel og begynner med B - og slutter med -irken. Innlegg om ny trasé i Birken-arr. er godt stoff - særlig ved hjelp av noen bilder. I år gjaldt det rittet, mens det eneste som har vært mer interessant målt i antall treff i bloggens snart sju årige historie, var det nye Birkebeinerløpet som jeg presenterte midtsommers for fire år siden.

Stakemaraton i Våler
sist torsdag (Foto: Rune Gilde)

De siste ukene har jeg kort sagt løpt mye kortere og prøvd å få fart på beina igjen. Jeg har trolig prøvd litt for ofte, og det har flere ganger vært direkte frustrerende ikke å spore noe framgang. Akkurat som jeg beskrev under Sjusjøløpet for fire uker siden, opplever jeg gang på gang at jeg ikke får inn nok luft med det resultat at lårene stivner i den minste stigning. I useriøse øyeblikk har jeg skreket på ventolin for å få bukt med den astmaliknende tilstanden. Faktumet er nok at jeg pga. manglende overskudd har havnet på lav terskel, og ikke fått mettet behovet for maks-02-økter.

Som det går fram av lista nedenfor, har det blitt 3 til 4 økter pr. uke i sone 3 og 4 den siste måneden. Oppskriften er å konkurrere meg i form i håp om å greie ett av målene i høst - under 1.30 på halvmaraton. Derfor kommer jeg fortsatt til å kjøre mye med futt og fart, men kutter ut en kvalitetsøkt  i uka. To "sharpeners" i uka holder i min alder når det i tillegg er tusen andre ting som opptar kropp og hode om dagen. 

De fire siste ukene har jeg løpt fire økter på til sammen 45 km. I tillegg har jeg hatt en kvalitetsøkt på rulleski pr. uke. Under har jeg plukket ut kvalitets-øktene jeg har satt inn på kontoen siden Sjusjøløpet for akkurat en måned siden. Selv om renta er lav om dagen, forventer jeg likevel litt avkastning utover høsten. Hvis Oslo Maraton kommer for tidlig, eller rettere sagt, hvis jeg kommer for sent i form, gir jeg ikke opp. Det kommer flere muligheter!

Dag	Dato	Akt.	Type	Int	Km	T	Min	Sted	Mrk	HFsnitt	HFmax
Ons	10.08	Løp	Int-l	4	11	0	47	Løvbergsmoen	2 x 5,3 km	91	94
Tors	11.08	R.ski	Konk	3	5	0	14	Julussdalen	Rulleskikarusellen	88	92
Fre	12.08	Mølle	Lkj-m	2	21	1	52	Elverum ungd.	4 x 5 km prog.	80	92
Tirs	16.08	Løp	Int-k	3	3	0	10	Løvbergsmoen	15 x 200 m	82	92
Tors	18.08	Løp	Konk	4	10	0	43	Brumunddal	Veldremila	93	96
Lør	20.08	R.ski	Lkj-h	3	8	0	23	Løvbergsmoen	Rulleskikarusellen	79	89
Man	22.08	Løp	Konk	3	6	0	23	Løvbergsmoen	Elverumtrimmen	88	93
Ons	24.08	Løp	Lkj-h	3	10	0	44	Leiret	Distanseøkt	88	92
Tors	25.08	R.ski	Konk	3	11	0	32	Heradsbygd	Rulleskikarusellen	80	89
Lør	27.08	Løp	Int-k	3	9	0	40	Sjusjøen	30x(1.00/015min)	86	92
Man	29.08	Løp	Int-l	4	6	0	23	Løvbergsmoen	Elverumtrimmen	90	94
Ons	31.08	Løp	Konk	4	7	0	30	Jessnes	Gå-joggen	90	92
Tors	01.09	R.ski	Konk	2	40	2	11	Våler	Rulleskikarusellen	74	87
Lør	03.09	Løp	Konk	4	14	1	6	Trysil	Fjellkuten	?	?

Mye kan tyde på at jeg passerte vendepunktet i Margretes Minneløp på Jessnes sist uke.
(Foto: Bjørk Ellingsbø)

Runde på runde i Veldremila

Arild hadde nok mer grunn til å ha trua enn fartsholder'n
som virker veldig fokusert på oppgaven......

 Torsdag denne uka stilte jeg ganske så forventningsfull opp på Sveum Idrettspark i Brumunddal for å prøve meg på en 10 000 m på bane for første gang på sju år. Med et definert mål om sub-40 på mila i løpet av året, finnes det ikke noen mer absolutt test på kapasiteten enn å løpe runde på runde på en bane.

Opplegget var perfekt med lette bein etter sist helg uten trening(!) og avtalt spill med Arild som også hadde sikta seg inn på samme tid, dvs. 1.36 pr. runde. Forholdene var også fine med lett overskyet og lite vind - men 22 grader var i varmeste laget. Her var det heller ingen "umulige" motbakker i sikte som sist i Sjusjøløpet.

Etter en lett oppvarming med Hoka Clifton var det på med noe enda lettere, nemlig Asics Pirahna med null demping og nesten null vekt (125 g). 26 løpere var på start og jeg og Arild fant fort plassene våre i bakre halvdel av feltet. Fokuset var på ikke å løpe en meter raskere enn 4-blank fart, og vi cruiset avgårde etter klokka. Mens det i "gamle dager" var umulig å løpe første runde sakte nok, havnet jeg som tiltrodd fartsholder to-tre sekunder bak skjema fra første runde. Etter seks runder var jeg allerede oppi 1.40, og Arild fortsatte i samme tempo mens jeg sakte men sikkert ble lenger bak. Dermed ble det et sololøp med stadig økende rundetider som ikke stabiliserte seg før på 1.45 (4.15 fart).

Baneløp runde på runde er en mental greie for utrente hjerner og bedre blir det ikke når en må holde farten selv. De som når deg igjen, er du sjanseløs på å følge og de du når igjen får du heller ingen hjelp av. Med autolap på GPS-klokka hadde jeg i alle fall kontroll på tider og antall runder - i motsetning til noen av damene som jeg nådde igjen som løp i mål før meg! Jeg prøvde så godt jeg kunne å ta en runde om gangen og hele tida stabilisere tidene. Bortsett fra en spurtrunde på 1.34 for å unngå å se 43-tallet, er det eneste positive at jeg i alle fall greie å holde pulsen ganske stabilt på 90 %.

Lang lang rekke allerede etter 50 m. (Foto: Bjørn Grønvold)

Hvordan kan spriktet mellom ønsket og reell situasjon være så stor? Som jeg måtte spøke med rett etter målgang er ikke to bak skjema så verst. Det som er ille er at det er to runder og ikke sekunder det er snakk om! Vel, selvsagt er det bare å innrømme at ambisjonene var urealistisk høye for tidlig i opptreninga. Jeg fikk herved et forvarsel på at 40 på mila greier jeg nok ikke i år, men jeg kommer ikke til å gi meg uten kamp. Fortsatt tror jeg hovedproblemet er at spensten i steget svinner hen og gjør teknikken veldig uøkonomisk. Samtidig er nok o2-kapasiteten for dårlig. Jeg får ikke nok luft, og da er det naturlig at det er de største muskelene i låra som får det. Jeg løper meg ikke skikkelig sur, og minutter etter målgang kunne jeg fortsette med flere runder - både på Sveum og med selv....

Etter de nødvendige runder med meg selv, er jeg nok nærmere å greie mitt eget "B-krav" for sesongen på halvmaraton. 4.15 farten som da trengs har jeg inne, og stayer-evnene har alltid vært bedre enn tempoegenskapene, så da er nok Oslo halvmaraton neste absolutte test. Før den tid skal jeg spisse formen med jevnlige korte, konkurranser for å få de nødvendige maks-o2-øktene jeg ikke greier å gjennomføre alene. I tillegg skal hoppetauet  brukes flere ganger i uka framover. Med det kjenner jeg veldig tydelig at rumpa siger ned etter bare et minutts jumping, og samtidig får jeg få vekket leggene til live igjen. Akkurat nå kjennens det ikke som de er i bruk. Normalt skulle vel 10 000 m på bane i sko helt uten demping merkes akkurat der...

Personlighet hos ultraløpere og syklister

Mot målet i UltraVasan i 2014.

Sist vinter svarte jeg som deltaker i UltraVasan på et spørreskjema om personlighet. Spørreskjemaet ble lagt til grunn for en grunnleggende undersøkelse om hva som driver mennesker til å gjennomføre et løp på ni mil. Studien hadde fokus på personligheten til ultraløpere og syklister, og invitasjonen gikk ut til deltakere i Vasaloppets sommeruke 2015. Svarene fra 214 løpere i UltraVasan ble sammenliknet med 145 syklister i Cykelvasan i 2015. Nå er studien er fullført og resultatene offentliggjort og er å lese i sin helhet her:


Personlighet hos ultralöpare och cyklister. En jämförande studie av the Big Five hos deltagare i Ultravasan och Cykelvasan 2015. Högskolan i KristianstadHer er Emelie Bröms & Andreas Hultenmo egen oppsummering av studien:

"Totalt sett kan studien konkludere med at løpere var mer åpen og mindre utadvendt enn syklister, men forskjellene var relativt små. Kanskje det sier mer om personligheten til de som deltar i lengre løp enn forskjellene mellom løpere og syklister som sådan? Resultatene viste også at syklister er mer resultatorientert enn løperne. Mens syklister forsøkte å oppnå en viss tid var løpere mer interessert i utfordringen i løpet som sådan og selve gjennomføringen.

Denne bestemte forskjellen kan være knyttet til de forskjellige personligheter, særlig åpenhet - noe som her betyr åpenhet for nye inntrykk og opplevelser Det er noe som et løp over ni mil kan sies å bety, sammenlignet med en sykkelløp over samme distanse."

DEN følelsen etter UltraVasan i 2015.

Mine tanker om konklusjonene er først og fremst at forskjellene nok sier mer om deltakere i lengre konkurranser enn løpere og syklister generelt. Et løp på 90 km er en helt annen konkurranse enn samme distanse på sykkel i og med at tiden er godt og vel det dobbelte. Dermed krever det også andre egenskaper - eller personligheter om du vil

Det andre som slo meg var dette med at løpere er mer åpen - men mindre utadvendte, noe som jeg ved første øyekast oppfattet som en selvmotsigelse. I hypotesen i studien blir imidlertid i alt fem forskjellige personlighetsdrag definert, og ultraløpere forventes i større grad å være "ensomme ulver", dvs. at de er bedre på å fokusere og stenge ute ytre faktorer sammenliknet med syklistene. Noe som studentene fant ut stemte selv om det ikke var store forskjeller.

Det med åpenhet underveis på ferden mellom Sälen og Mora er også noe jeg nokså naturlig knytter til tempo underveis. Selv har jeg aldri syklet distansen, men tidsmessig blir jo det ganske likt som på ski som jeg hadde gjort 5 ganger før mitt første av to deltakelser i løpet. Landskapet er jo forskjellige fra vinter til sommer, men jeg opplevde helt klart løypa annerledes og mer variert i UltraVasan enn i Vasaloppet. Altså noe som stemmer godt med studien. At jeg også var mer opptatt av gjennomføringen enn bare resultatet stemmer nok også bra for mitt vedkommende selv om jeg ved min andre gangs deltakelse i UltraVasan i 2015 var veldig fokusert på skjemaet mitt på 9 timer....