Gange-Rolf

Etter helgas "treningsleir" på Sjusjøen er det fristende å ta fram Øystein Sundes strofe: "Med hue under armen - og armen i bind..."

Bildet: Utsikt mot Sjusjøvannet i tåkesol lørdag morgen.

Gutteturen med kollega Erling gikk ikke helt som planlag, nei... Vi dro opp fredag ettermiddag som avtalt rett etter jobb, og ingen var
sene om å kaste på seg skia for  rekke noen kjappe runder i lysløypa. Skarpt føre og høy luftfuktighet krevde omsmøring allerede i den første motbakken, men med fantastisk glid i den grove snøen tydet alt på at helgas "prolog" ville gå kjapt unna.

For kjapt skulle det fort vise seg! Erling fleipet med at det var herlig å passere Sjusjøen uten kramper, mens undertegnede tenkte på at det var best jeg som kjentmann viste veg da vi nærmet oss den eneste utforkjøringa i lysløypa. Venstrekurven var kjent fra forrige helg - men ikke underlaget. Den sjølsikre vegviseren fikset ikke omstignings-svingen på det harde underlaget og gikk kjapt ut i en ufrivillig V-stil. Hva som skjedde i hvilken rekkefølge er heller uklart, men at jeg traff bakken med venstre skulder er i alle fall sikkert. Etter å funnet igjen Milsluker-lua og latt en langt mer rutinert kollega passere, stønnet jeg vel noe om at dette gjorde noe jæv... vondt. Opp i motbakken tilbake til utgangspunktet måtte jeg ned på huk to ganger for å ta telling og gryntet noe om at Erling bare fikk ta neste runde alene.

Resten av skihelga er kort fortalt for min del. Stiv skulder gjorde det vanskelig nok å kle på seg neste morgen, og skigåing var en umulighet. Så mens Erling fikk sine økter og var strålende fornøyd med "gutteturen", ble det med en runde i lysløypa på meg. I øyeblikkets forbannelse over egen mangel på skiteknikk og rutine, virket det i alle fall fredag kveld som den største katastrofen som kunne truffet meg. Galgenhumoren var imidlertid ikke langt unna, og bakken bare noen hundre meter vest for bopelen på fjellstua ble av Erling umiddelbart omdøpt til Rolfbakken.

Bildet: Mens skiløpere gled elegant forbi ved Kroksjøen, måtte "Gange-Rolf " nøye seg med å se på skisporene denne helga.

Å sitte inne å sture over egen ulykke mens Erling fikk med seg Kjell Arlild  som kjentmann på noen misunnelsesverdige turer var imidlertid ikke aktuelt. En handikappet skiløper holdt  følgelig armen bokstavelig talt i sjakk og tok bena fatt. Dermed kan Gange-Rolf heretter staves med F i stedet for V etter at det ble opptil flere turmarsjer i stedet for milsluking på ski på Sjusjøen denne helga - og trolig noen dager til framover.

Uflaks? Ja, for så vidt. Det passer alltid dårlig med et avbrekk i den planlagte treninga, men det hadde vært adskillig verre senere på vinteren. Desuten når en først skulle "råke ut i uløkka" på denne måten, var det jo "kjekt å ha" en personlig assistent til påkledning som attpåtil har operert begge skuldrene selv ganske nylig. Aldri så galt, så er det da godt for noe, Erling!

PS! Heldigvis viste mandagens sjekk hos fastlegen hjemme på Elverum at ikke noe hadde røket. Optimisten i meg tipper at jeg er tilbake i den samme løypa - med en eller to staver - allerede kommende helg....