Bildet: På toppen av Ydalir etter 10 trappeløp i 15 minus.
Fantasien er i ferd med å nå nye høyder for å få opp pulsen med brukket overarm. For andre gang på ei drøy uke ble trappene i Elverums største hoppbakke løsningen. Forskjellen fra forrige lørdag var at trappene nå var snødekt. En viss risikosport for meg som ikke bør snuble - i alle fall ikke i bratt terreng. På veg oppover var det ingen problemer. Forsiktigheten måtte imidlertid settes i høystetet i nedstigningene. Med Asics Gel Arctic og 9 mm pigger ble det imidlerid ingen ekstra nedturer denne gangen heller.
Stølheten var til å føle på etter den føste økta. Det er erfaringmessig tilvenning nok, og også denne gang ble det ti turer helt opp, dvs. halvannet minutts innsats. Annenhver gang gikk jeg på annenhvert trinn, mens de øvrige ble løpt opp. Fire med korte skritt på hvert trinn, mens jeg den siste gangen prøvde meg med doble trinn som i "gamle dager" da jeg brukte trappene mer systematisk i høsttreninga. Litt vanskelig pga. av at arrmene gjerne vil være mer med, men dette gjør susen for beinstyrken. Dette kan bli en fast økt framover helt til jeg er i stand til å bruke armene og gå skikkelige motbakke drag på ski.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar