To rundturer og en nedtur på Liermoen

Turrennet på Liermoen ved Kongsvinger var et nytt bekjenskap for meg. Jeg er godt kjent i området på sommerstid, men har altså ikke deltatt i turrennet som absolutt fortjener større oppslutning enn de drøyt 60 deltakerne som stilte opp i den andre utgaven av rennet på lørdag. Jeg var en av 34 aktive som gikk to runder på tilsammen 22 km i praktfullt norsk vintervær. Ca. 10 minusgrader, sol og helt vindstille var rammen i tillegg til de  "hvite greenene". Løypa som snodde seg i kanten av golfbanen og innom lysløypa til Granli IL var grundig inspisert dagen i forveien, så jeg kan ike skylde på dårlige forberedelser denne gangen. Med unntak av en lang bakke i lysløypa opp igjen fra bygdehuset på Granli, var det en relativt lett løype.  Den kalde nysnøen var imidlertid trå og gjorde det hele litt mer "jobbigt" enn antatt - i alle fall for meg. I deler av lysløypa var vi nedpå gammel kuntsnø slik at det også var noe vekslende glid.

Flotte omgivelser med Flerbrukshuset som sentrum for Liermoen rundt på ski.

Jeg var absolutt ikke fornøyd verken med følelsen eller prestasjonen på lørdag. På den første runden lå jeg i en fin pulje bak de fire beste og følte at jeg fulgte helt greit. Ved runding halvveis begynte jeg imidlertid å glippe i de de små kneikene opp til Flerbrukshuset og mistet følget mitt. Sikkert mest fordi frasparkene ikke hadde samme retning og kraft, men delvis også pga. at jeg i frykt for å tape for mye glid hadde lagt vel tynt med hvit Toko. Luka vokste, og selv om viljen absolutt var til stede, funka det ikke noe særlig denne ellers så flotte februardagen. I stedet ble fokuset på litt småkalde fingre og tær, og jeg følte meg egentlig litt stiv i hele kroppen. Jeg fikk aldri den gode flyten i gåinga, og til tross for anstrengelsene for å tette luka framover, kom det et par mann til bakfra på de siste kilometrene.

Det ble et hyggelig gjensyn med Randi Rønneberg i skiløypa på Liermoen. Her i  i fint driv opp den siste bakken.

Resultatlista viste at jeg tapte tre minutter  i forhold til de jeg gikk sammen med på siste halvdel, og jeg ble dermed 3. mann - av 4 deltakere i klassen. Tida ble 1.16.19, temmelig nøyaktig ti minutter bak en tidligere klubbkollega i Hernes IL, Tony Bjørnbakken, som vant rennet. Han går for nå Magnor UL men bor og jobber på Skarnes.

Ut fra opplevelsen på lørdag, får jeg håpe på litt færre kuldegrader i "generalprøven" før Vasloppet på Østby kommende helg slik at jeg får maskineriet ordentlig i gang i Trysil Skimaraton. Det er nok også en lengde som passer meg bedre. Jeg har en tendens til å stresse og glemme å gå ordentlig på ski på de korte og halvlange distansene.

Men først blir det et nytt prestisjeoppgjør med Otto, Ingvald og Rune på Varden på onsdag. Da blir den vanlig runden i lysløypa byttet ut med Nymorunden med hodelykt, dvs. samme løype som ble brukt i Hernesrunden de siste årene den ble arrangert. Det blir forøvrig første gang jeg går "konkurranse" med hodelykt. Så da får jeg håpe at verken lykta eller kroppen slukner. Her er det nemlig mye  presttisje som står på spill!

Reportasje og resultater fra Liermoen på kondis.no

Om ikke krystallklar vinner - så ble det i alle fall krystall på vinneren, Tony Bjørnbakken.