- Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.
Det vil jeg påstå at jeg greier å følge med min konkurransehyppighet på 1-2 pr. uke de siste 15 årene. Andre mottoer i samme gata som jeg flåsete (men egentlig seriøst) har slengt om meg med er:
- Det viktigste er ikke å vinne - men å slå fetteren!
- Det viktigste er ikke å vinne - men å slå Otto!
- Det viktigste er ikke å vinne - men å få opp pulsen!
Men tilbake til hovedprinsippet om å vinne kontra det å delta. I helga slo jeg nemlig til med en historisk bragd som attpåtil oppfylte begge deler. Jeg deltok nemlig på KM i friidrett for Hedmark og Oppland som gikk på Romedal stadion. Søndagens 5000 m hadde en del habile løpere på startlista, men da startskuddet smalt i søndre sving var jeg den eneste fra Hedmark. (Knut Lium fra Nordre Land var forøvrig eneste deltaker fra Oppland!) Altså ved å delta kunne jeg ikke unngå å vinne KM-gull hvis jeg bare kom meg rundt banen tolv og en halv gang. Det var det vel ingen stor tvil om jeg ville greie siden jeg aldri har brutt noen av de andre 620 loggførte konkurransene (+ utallige karuselløp og klubbrenn) som jeg har deltatt i tidligere. Enda ett prinsipp altså!
Hva var så historisk ved å vinne helt uten konkurrenter? Det har skjedd et ukjent antall ganger tidligere på diverse distanser i veteran-KM i friidrett hvor det ofte har hatt blitt delt ut like mange medaljer som det har vært deltakere. Jo, for første gang, i en alder av 51 år, kan jeg titulere meg "ordentlig" kretsmester (dvs. i seniorklassen). Jeg som ikke en gang har greidd å bli klubbmester har fleipet i våre mesterskap i Hernes om drømmen om å nå målet i klasse 80+. Jeg kan vel ikke dra den så langt som å si at jeg er den beste 5000 m-løperen i fylket, men jeg er jo regjerende kretsmester for Hedmark et helt år. Den statusen skal utnyttes i alle passende anledninger! Det viktigste er som kjent å delta....
Moro er det å konkurrere uansett om det er med 15000 i Birken eller i ensom majestet på Romedal stadion. Jeg har uansett en å konkurrere med og kan formulere prinsippet på en sunnere måte:
Foto: Jo Helgestad.
Hva var så historisk ved å vinne helt uten konkurrenter? Det har skjedd et ukjent antall ganger tidligere på diverse distanser i veteran-KM i friidrett hvor det ofte har hatt blitt delt ut like mange medaljer som det har vært deltakere. Jo, for første gang, i en alder av 51 år, kan jeg titulere meg "ordentlig" kretsmester (dvs. i seniorklassen). Jeg som ikke en gang har greidd å bli klubbmester har fleipet i våre mesterskap i Hernes om drømmen om å nå målet i klasse 80+. Jeg kan vel ikke dra den så langt som å si at jeg er den beste 5000 m-løperen i fylket, men jeg er jo regjerende kretsmester for Hedmark et helt år. Den statusen skal utnyttes i alle passende anledninger! Det viktigste er som kjent å delta....
Moro er det å konkurrere uansett om det er med 15000 i Birken eller i ensom majestet på Romedal stadion. Jeg har uansett en å konkurrere med og kan formulere prinsippet på en sunnere måte:
- Det viktigste er ikke å vinne, men å slå seg sjøl, dvs. nå sitt eget mål!
To regjerende kretsmestere på 5000 m: Knut Lium for Oppland og ego for Hedmark.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar