Etter å ha fordøyd debuten som "multisportatlet" i Merrell Challenge et par dager, kommer her en oppdatering av mitt tidligere innlegg:
Kjell-Petter, Kjell Arild og jeg skålte med Red Bull etter fullt godkjent multisport-debut.
Som rapportert tidligere gjennomførte "Team KjellA" den allsidige konkurransen uten uhell, og den endelige resultatlista viser også at vi gjennomførte løypa korrekt uten tidsstraff (som hele 12 av de 72 fullførende lagene fikk). Når vi også kom gjennom uten nevneverdige uhell, kan vi vel ikke klage?
Umiddelbart var jeg litt misfornøyd med en unødvendig feil-navigering på den siste sykkeletappen, men det er nå fortrengt av alle de positive opplevelsene. Dette var tross alt vår aller første erfaring med sporten, så det å forlange et prikkfritt løp i første forsøk er egentlig utopisk. Missen på den andre sykkeletappen kostet oss ti minutter og fire plasser på resultatlista, men det er ikke mye sammenliknet med mine maratonløp med omtrent samme konkurransetid. I det gamet har jeg fortsatt noe å lære i å disponere løpet, og ti minutters negativt utslag på siste halvdel har vært mer regelen enn unntaket for min del. Forskjellen er bare at i maraton har jeg 50 forsøk bak meg!
Multisport er utfordrende og morsomt og absloutt noe for et konkurranse-menneske som meg. I en så variert konkurranse ble den største utfordringen å holde fokus på det som er viktig til en hver tid. På vårt nivå var ikke det fysiske så tøft som jeg hadde fryktet, og etter tre timer var jeg lagt fra så mørbanket som etter noen av de mer ensidige løpene som jeg har vært med på. Det skyldes nok både den fine variasjonen mellom å løpe, sykle og padle, og de naturlige pausene mellom rundene. Altså en form for langintervall. Pulsloggen min sier at gj.snittet var 124, dvs. 73% av max. fordelt på en time både i sone 1 og 2, en halvtime i sone 3 og den siste halvtimen lå jeg under det jeg har definert som treningspuls. Det gjelder faktisk hele padleetappen som tok ca. et kvarter. I det hele tatt følte jeg at det fløt bra rent fysisk.
Det samme kan også sies om laget som helhet. Vi løste uten problemer alle de fem "mystery events" som delvis skulle løses samlet eller ved å fordele arbeidsoppgaver. Kun en gang var vi ikke helt samstemte på hvem som skulle gjøre hva, og ute i løypa jobbet vi også samlet og bra som lag. De forhåndsdefinerte rollene fungerte helt etter intensjonene, og med ett unntak konfererte vi når usikkerhet oppstod. Akkurat da jeg følte at det fløt veldig bra, glapp det fordi fokus ble på gule bånd i stedet for på neste sjekkpunkt på kartet.
Det samme kan også sies om laget som helhet. Vi løste uten problemer alle de fem "mystery events" som delvis skulle løses samlet eller ved å fordele arbeidsoppgaver. Kun en gang var vi ikke helt samstemte på hvem som skulle gjøre hva, og ute i løypa jobbet vi også samlet og bra som lag. De forhåndsdefinerte rollene fungerte helt etter intensjonene, og med ett unntak konfererte vi når usikkerhet oppstod. Akkurat da jeg følte at det fløt veldig bra, glapp det fordi fokus ble på gule bånd i stedet for på neste sjekkpunkt på kartet.
Konklusjon:
En debut i en konkurranseform som ga mersmak og som kan anbefales for alle som er opptatt av å få allsidige bevegelseserfaringer. Merrell Challenge, "light-versjonen" av mulisport, er overkommelig for folk flest som er vant til å ferdes i variert terreng. Selv opplevde jeg det utfordrende som "kontroll-freak" ikke å vite hva en går til og må ta utfordinger på stark arm - bostavelig talt. Men det har sikkert flere enn meg bare godt av?
Her kommer en del bilder tatt rett etter målgang på Bogstad:
Lufting av bløte tær i team-campen: Kjell-P virker fornøyd, men hva med captain KjellA?
Jeg var en av ytterst få som tok en forfriskende dukkert i Bogstadvannet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar