Så er sesongens første seedingsrenn i mål! Seedingen bryr jeg meg ikke om, men konkurransetrening over litt lengre distanser må jo til. Det fikk jeg smertelig erfare i Romjulsrennet hvor jeg var helt ferdig i armene lenge før 23 km var unnagjort.
Det var ikke meningen å stille i den fjerde utgaven av Budorrennet, men litt omstokking av andre oppgaver på hjemmebane ga meg muligheten. Dermed blir det konkurransefri neste helg i stedet, og deretter er terminlista fylt opp med konkurranser og andre store begivenheter hver helg til over påske. Det er som å starte på mandag med å glede seg til neste helgs fest! Ingen sak å gjøre unna ei arbeidsuke med så mye gøy i vente. Fra ungdommen mener jeg å huske at det ofte gikk lenger ut i uka før før jeg hadde lyst på en fest igjen....
Lørdagens Budortur viste at jeg er er i rute. Det er langt igjen til toppformen, men alt fungerte som forventet. Etteranmelding og mye folk til tross: Ikke noe steress og mas med et velorganisert renn bare en halv times biltur hjemmefra. Bompenger, parkering, plassering av ski, påmelding, testing av feste, oppvarming og en siste klargjøring av utstyr. Alt gikk på skinner helt uten køståing eller andre praktiske hindringer. Ofte kan nettopp det være små irritasjonsmomenter på arrangemneter som vokser fort. Budorrennet har økt jevnt og trutt de fire årene det er blitt arrangert, hvor dette var min tredje deltakelse. Det virker som om Nordbygda/Løten Ski er godt forberdet til neste sesongs NM-arrangement.
Den eneste vesle detaljen som jeg glemte i farta, var kalibrering av min nye Cardio pulsklokke. Jeg fikk derfor ikke regisrtert belastningen på blodpumpa over Hedmarksvidda, men pytt, pytt. Den var uansett godt tilpasset lengden på rennet som er å sammenlikne med et maratonløp hva konkurransetid angår. I fjor brukte jeg litt over tre timer på de 46 kilometrene, og målsettinga lørdag var å gjøre skituren litt kortere. Det gikk greit selv om det etter hvert kom adskillig mer snø enn forventet. Likevel var 2.48 rundt 13 minutter raskere med ganske identisk plassering totalt og i klassen - selv om deltakereantallet økte med 25%.
 |
| Etter 8 km på veg opp mot Svaen. |
Gjennomføringa var altså godkjent tatt i betraktning at det er tidlig januar, og geléfølelsen i skulderpartiet kom aldri selv om jeg var litt skeptisk langs "den endeløse landvei" fra Støregarden mot Gitvola. Stigningen rett etterpå ga nytt håp, og resten av turen, gikk bedre enn fryktet, snøværet i mot til tross. Riktignok måtte jeg gi opp kampen om å holde alle damene bak meg i feltet, men de tre som kom inn såvidt foran meg er alle gode skiløpere selv om de alle har kommet opp i 40-åra. Vinneren Marianne Myklebust var foran meg hele vegen, og Margrete Ellingsbø kom uimotståelig sterkt i den siste slake stigningen i retning Mållia. Vanligvis er det husbonden jeg har pretsisjefulle oppgjør med, men denne gangen måtte jeg svelge snøkjerringer og se madammen forsvinne framover i feltet. Jeg gikk temmelig jevnt med Hege Skari som ble tredje dame i mål, men endte til slutt 18 sekunder bak henne også.
 |
| Margrete imponerte i Budorrennet og var bare fire sekunder fra å vinne en halv elg. |
Det er fortsatt i diagonal slakt i mot det fungerer best på ski for meg, men jeg føler at dobbeltakene med fraspark også sitter bra. Noen korte drag med ren pigging tror jeg vil gjøre susen før neste turrenn som nok blir Trysil.Knut-rennet siste helga i januar. Jeg har mange gode minner fra Søre Osen hvor jeg med noen få unntak har deltatt hvert år siden 1995. Tre uker med mer trøkk, bl.a. med et par klubbrenn, Snøkuten og kanskje også KM innendørs helga før, vil sikkert heve marsjfarten også på lengre løp. Det ligger an til flere festlige helger januar!
 |
| I mål i lett diagonalgang påBudor skistadion på Gryllingsætra. Foto: Knut Vidar Moløkken |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar