søndag 29. januar 2012

Ingen lykketreff i Trysil-Knut nr. 13

I fjor gikk jeg et av mine beste turrenn i Trysil-Knut rennet. Etter lørdagens løp i Søre Osen får jeg håpe at det ikke blir status i år! Det var 13. gang jeg gikk rennet som i fjor ble forlenget til knappe 38 km. Da ble det pene 2.09 og 18 min. bak teten, I år ble det 2.25 og 25 min bak noen av de samme løperne. Fem - seks minutter fra å være ordentlig fornøyd, og ingen lykketreff med formen, altså.

Bortsett fra noen små endringer av startflata på Osensjøen, var løypa helt identisk og sammelikningen reell på hvordan jeg ligger an i forhold til fjoråret. Den store forskjellen ligger helt klart i formen på kvalitetstreninga. I fjor slet jeg med akilles hele vinteren og løp praktisk talt ikke noe med kvalitet etter jul. I stedet kjørte jeg da en del intervaller på ski i januar. I tillegg hadde jeg flere korte utblåsninger i klubbrenn bak meg på samme tid. I år har jeg så langt prioritert litt annerledes i og med at jeg valgte å løpe KM i Stangehallen forrige helg. Forrige uke ble jo i det hele tatt litt ekstrem med tre korte løpskonkurranser samt to økter med fartslek på tredemølla i tillegg.

Dette beviser atter en gang at kvalitetstrening på være spesifikk, og at en ikke kan regne med å få både i pose og sekk - samtidig. På sikt håper jeg imidlertid at det kan være mulig å profittere på forskjellig fokus i perioder. Nå blir det helt klart fokus på kvalitet på ski, siden det blir tre uker til neste turrenn som er Trysil Skimaraton lørdag 18. februar. Der gikk jeg mitt dårligste skirenn i hele fjor, så dermed er motivasjonen ekstra god for "å reise kjerringa".

Men tilbake til Trysil-Knut på lørdag: Pga. den kronglete startflata ble deltakerne delt i to puljer. Vi "gamlingene" over 45 år startet sammen med alle damene ti minutter etter de yngste kara. Helt greit for meg som dermed fikk følelsen av å være lagt framme i starten for en gangs skyld, men kanskje ikke for kanonene helt frammerst som hadde ambisjoner om å kjempe om seieren og seeding til elitepulja i Birken.
Osenjøen er ikke flat i år! Her er det de tre i teten (fra høyre) Tore Stengrundet, Lars Hovde Bakke og Magnus Bleken, som forserer den første dumpa.
I ettertid kan jeg si at jeg ble jeg litt ivrig i starten, selv om jeg la meg pent og pyntelig bak mine overmenn fra klubbrennet i Hernes tre dager før, Otto og Rune. Kontrollert åpning der og da, men jeg hadde håpet å se ryggen på de to litt lenger enn til toppen av stigningene etter 6 km. Med lett snøfall i forkant av rennet var det markant forskjell på de to sporene, og da jeg begynte å nå igjen folk i den første pulja ble det mange seige forbikjøringer i "venstre fil". Jeg dro kjensel på trubadur Odd Nordstoga etter 7 km men ble ellers stående å stake alene østover mot Tørberget. Da kom evigunge Finn Magnar Hagen og tilbød meg "skyss". Jeg måtte jo takke ja, men merket ganske fort at 71-åringen  fortsatt er for ung for meg! Jeg kan faktisk huske å ha slått han i samløp kun et par ganger. Jammen godt vite at han er verdens klart beste skiløper over 70 år i sånne defensive stunder.

Ragnhild Bolstad er stabil i toppen i alle turrenn og en god målestokk for meg. Denne gangen for god!
Resten av turen ble kort fortalt en ensom kamp med enkelte kortvarige besøk bakfra. Da Ragnhild Bolstad og en annen kvinnelig løper kom i favorittpartiet mitt opp fra Munksjøen, skjønte jeg for alvor at mitt 13. Trysil-Knut-renn ikke ville bli noen lykkelig affære. På de siste 13 km ble jeg slått med tre minutter av Ragnhild som riktignok avslørte at hun hadde spart på kruttet og slo til mot sin argeste konkurrent akkurat da hun passerte meg.

Ingen futt verken i armer eller bein og majoriteten av de knappe fire milene ble gjenomført i det som populært blir kalt for lapskaus-sona - sone 2. Snittet var på 139 (82%) og maks-HF etter 4 km var bare 152 (89%). Begge verdiene var 5 % lavere enn i det vellykkede rennet i fjor. Nå skal jeg bruke tre uker på å heve meg tilsvarende mange prosenter. Jeg har (som vanlig) en plan!

Deltakerantallet i TK-rennet var temmelig identisk med fjorårets rekord- og jubileumsrenn (nr. 50) så plasseringen er høyst aktuell som parameter på prestasjonen. Jeg måtte faktisk se akkurat dobbelt så mange foran meg på totallista denne gang. Fra 33. plass av 271 fullførende i fjor, falt jeg bakover til 65. plass av 260 deltakere i mål. Det eneste som ikke beviste "forfallet" var plasseringen i klassen som ble en hederlig 4. plass - en plass ned fra ifjor. Dermed ble det nok en neverpokal på premiehylla.  

Åtte neverpokaler fra Trysil-Knut rennet på rekke og rad bak 27 "Birken- fingerbøl".