Midt i Romjulsrennet

Fredag ble turrennsesongen staket i gang med et strålende Romjulsrenn på Sjusjøen - hvis jeg ser bort fra egen prestasjon, da. Den kan jeg enkelt karakterisere som middelmådig, men selve arrangementet stod i stil med været: Strålende! Ny og nok snø, trikkeskinner å gå/stake i, 5 minusgrader og en trekk fra nord som var moderat i Sjusjø-målestokk. Masse løpere av ulike kategorier var på plass og fylte godt opp på lengrennsarenaen som ligger midt i Birkebeinerløypa.

       

Jeg hadde gått gjennom løypa to ganger de to siste dagene selv om jeg egentlig ikke trengte å "rekognosere" i det hele tatt. Terrenget er velkjent og "snilt", og jeg har gått store deler av runden mange titalls ganger. Distansen på  23 km er ideell for en tidlig sesonginnledning, så jeg er ganske sikker på at Romjulsrennet kommer til å øke videre. Dette var bare andre gangen det ble arrangert og med årets nærmest prikkprie gjennomføring, vil flere få romjulsdrømmen oppfylt allerde i 2012.

         

For min del ble det en typisk sesongåpning. Jeg er vel i nærmest alle sportslige sammenhenger en typisk "slow starter". Jeg trenger mange renn for å komme i form, og i år blir heller ikke noe unntak. Det er nok mange grunner til at det alltid blir slik, bl.a.:

• Jeg kommer sjelden igang med kvalitetstrening på ski før jul.
• Sesongene mine går i ett og det er jo umulig å ha både løpeform og skiform inne samtidig.
• Mange av konkurransene bryr jeg meg ikke om å lade opp til i det hele tatt.
• Jeg legger ikke mye, verken penger eller jobb, i prepping av ski til de første rennene.

Romjulsrennet hadde i år en lett og fin utgang, slik at starten ikke ble så "slow" som vanlig. Med mye staking var det glid og stakestyrke som gjaldt for å finne posisjonen. Jeg kom defor brukbart ut fra mitt felt 2 (av 4) og fant meg til rette med konkurrenter som jeg fra tidligere visste jeg "hørte hjemme" med. I midtpartiet var det mer kupert, og jeg håpet på å jobbe meg framover. Det visste seg ikke særlig realistisk. Jeg var ikke på hugget i det hele tatt, og etter vel halvveis ved saftstajonen ved Midfjellkoia begynte jeg å sige bakover i den etter hvert glisne køen. Når det heller ikke var noe å stake med på den lette siste tredjedelen, ble det så MIDDELS som det kan bli: Nr. 178 av de 355 som kom til mål. Nr. 12 av 26 i klasse M51-55 år, er også midt i "den gemene hop". Nå skal det sies at nivået i rennet som helhet var uvanlig høyt. Det har nok sin naturlige forklaring i at det er de mest ivrige turløperne som bryr seg om å konkurrere så tidlig.
 
Det viktigste var unasett å komme i gang, og for meg ble det en påminnelse om at det må legges inn ukentlige kvalitesøkter også på ski. Jeg hadde akkurat samme følelsen som de få gangene jeg har prøvd meg i sykkelritt. Muskulaturen er ikke tilvendt og "pakker" seg. Jeg blir ikke andpusten og heller ikke ordentlig stiv. I Romjulsrennet, som kan sammenlikes med et halvmaratonløp, hadde jeg snittpuls på 143. Det er såvidt i intensitetsone 3 og akkuarat 10 slag under snittet i tre av mine halvmaratonløp i høst. Her har jeg en god del å gå på med riktig trening - selv om jeg aldri vil kunne ligge så høyt i snitt på ski som i løp pga. hvileperioder i lette partier.

Romjulsrennet var også starten på en serie med pretsisjetunge fetter-dueller på ski. Første stikk gikk, ikke uventet for meg, til Jan Erik som "knuste" meg med 2.03.
 
Bildet lyver! Jeg følte meg langt slakkere i armene på oppløpet enn dette bildet viser.
(Foto: Kjell Arild Andersen)
        
 REPORTASJE MED OVER 100 BILDER PÅ KONDIS.NO

ROMJULSRENNETS NETTSIDER

RESULTATLISTE

  

LØPSLOGG