Kosetur i Stenfjellrunden

Vakker solnedgang i Vangsåsen lørdag. 

Før min 8. start i Stenfjellrunden på lørdag var målet "ikke å vinne - men å få opp pulsen". Nå er det heller sjelden jeg går for å vinne, men poenget mitt var at plassering var underordnet puls. Med fire uker siden siste langløp på ski, var det viktigste å få presset hardt over tid.

Resultatet ble så motsatt av målsettingen som vel mulig. Jeg satte pers plasseringsmessig i fylkets største turrenn - med rekordlav puls. 12. plass av 99 fullførende i klassen og 25 minutter bak totalvinneren på 42 km er ikke direkte rått - men godt! Det rare var at jeg aldri har registret så lav snitt- og maks. puls i et renn av denne lengden. 138 i gjennomsnitt tilsvarer 81 % - altså midt i sone 3 hvor jeg forresten bare befant meg i 20 minutter. Maks-HF var 153 (90 %), og pulsmåleren registrerte bare noen sekunder i sone 4! Altså kan det virke som jeg var ute på rene kosetur med godt over halve løpstida, nærmere bestemt 1 time og 25 minutter, i sone 1.

Subjektivt sett gikk det ikke så pent og pyntelig for seg. Jeg åpnet fornuftig fra pulje 2 og gikk meg hele tiden framover i pulja til toppen av Stenfjellet var nådd for andre gang. De nyslipte skiene gled bra, og festet var mer enn godt nok med VR40 på nysnø med lufttemperatur på - 6 ved start og - 2 i mål. Som for mange andre var det litt trått der snøen var aller fineste, og spesielt på myrene mellom Krakholen og Målia slet jeg enn del. Det skyldtes nok mest at jeg misset med væsketinntaket og fikk i meg litt lite drikke midtvegs. Slakk staking på den lette siste halvdelen til tross - Stenfjellrunden ble resultatmessig i overkant selv om jeg objektivt sett var en en underyter. Da må det jo bli bra når "motoren tenner på alle pluggene?"

På oppløpet etter to og en halv times "kosetur i vinterland ".
(Bildet er som vanlig tatt av min "hoff-fotograf", Stein Arne Negård!)

Damevinner Sofie Johansson, som jeg også har hatt flere jevne oppgjør med tidligere både på ski og med joggesko, var den eneste "flickan" foran meg på resultatlista..... 

..., men Kari Mette Vika nærmest seg faretruende på de siste kilometerene og var akkurat halvminuttet bak i mål. (Begge foto: Stein Arne Negård)

Stenfjellrunden ble akkurat et så flott skirenn som NM-arrangørene nærmeste kunne love på forhånd. Vang Skiløperforening har nylig vist hele Norge at de kan å arrangere skifester, og "nachspielet" var ikke noe dårligere! Når vær og føre klaffer som i Stenfjellrunden i år, var det ikke vanskelige å fange opp positive kommentarer fra løpere i etterkant. Oppe på Stenfjellet var av de stedene jeg beviselig hadde puls, men jeg fikk likevel med meg det herlig skue det var å speide utover åsen da sola også virkelig kom til sin rett. Ren  nytelse!

Hvis jeg skal være veldig kritisk og finne noe å pirke på, må det være systemet med chipene på leggene. Mange plastremser lå igjen ute i løypa og førte til at mellomtidene ikke ble så interessante når over 100 løpere ikke ble registrert på de to meldepostene. Selv om jeg vet at jeg tapte en del plasser på siste halvdel, stemmer det i alle fall ikke at jeg var 83. løper ved første mellomtid - og nr. 157 i mål. Grunnen tror jeg var at løperne ikke hadde festet chipene både med tape og sikkerhetsnåler slik i alle fall jeg fikk beskjed om på startnummerutdelinga.

REPORTASJE MED BILDER, VIDEO OG RESULTATER PÅ KONDIS.NO

 STENFJELLRUNDEN MIN 2013 PÅ GARMIN CONNECT

OG PÅ ENDOMONDO: